Årets pressebilde 2009

[Brasse]

"Obamas blikk, Michelles knær og presidentsymbolet danner en ?ott komposisjon - bildet henger med deg også etter at du har sluttet å se på det." sa juryen.

Ikke akkurat et prakteksempel i komposisjon, synes jeg. Heller ikke den store nyhetsverdien. Ja, Obama var verdens mann i 2009, men et "morsomt" snapshot uten kobling til tid og sted som årets bilde? Dette formidler ingenting.

 

[soundscape]

Må vel si meg enig. Det ble nevnt at det var umulig å komme"på skuddhold", men det gjør ikke bildet noe bedre synes jeg.............

 

[nb]

Han har fanget et intenst blikk hos Mr. Obama, det skal fotografen i alle fall ha.

 

[oddgeir]

En kollega av Eros. For det er vel ikke................, nei det kan det ikke være. Eller?

 

[ErosLoveking]

helt klart ikke et postkortbilde for fotoklubbgjengen.


noe mer har ikke jeg å si om den saken. Så får dere andre kjøre så mye debatt dere orker.

jo, rent bortsett fra dette noe mer nyanserte "blikket" fra fotoredaktøren i et av verdens største byråer.
http://www.journalisten.no/story/60539

forøvrig var det en fornøyelse å overvære gårsdagens prisutdeling, som startet i en meget vindskeiv Dagbla-ånd. Lars Eivind Bones' bilder USA, med live tekst signert Tom Stalsberg og live musik fra Knut Reiersrud. (er nå herved selvutnevnt Reiersrud-fan!)

siterer følgende komentar lagt ut på Journalisten.no
http://www.journalisten.no/story/60525#comments
"
Pressefotoet og konteksten
Submitted by erlingsi on 18 February, 2010 - 15:21.
Flere kommentarer fra samme leser
I samband med kåringen av Årets bilde 2009 går diskusjonen nå livlig i flere fora: Noen angriper det på feilt grunnlag blir det hevdet. De vurderer det som kunstfoto, og det blir feil blir det hevdet. Det skal og må bli vurdert som et pressefotografi. Men kontekstløse fotografier løper alltid en risiko. De kan leses på mange måter, alt for mange vil noen påstå.

Forskjellen mellom pressefotografi og kunstfotografi ligger ikke i fravær av tolkning i det ene, og tilstedevæ¬relse i det andre. At et perspektiv blir foretrukket framfor et annet impliserer et valg, at en vinkling foretrekkes framfor uttrykker en annen form for valg. Både presse- og kunstfotografi er produkter av vurde¬ringer, tolkninger og valg.

Spissformulert: Pressefoto¬grafiet skal gjengi det synlige, kunst¬fotografiet skal gjøre noe synlig. Inntil nå har det vært slik at pressefoto¬grafene følger strenge journalis¬tiske konvensjoner, det konvensjonelle blir etterspurt, uvaner straffes. Kunst¬foto¬grafene følger også strenge konvensjoner, men det er det ukonvensjonelle som verdsettes, uvaner belønnes. Disse konvensjonen tøyes for sjelden av presse¬fotogra¬fer, de burde i langt større grad utforske ukonvensjo¬nelle løsninger.

Når pressefotografier løsrives fra sin kontekst blir de mangetydige og åpne som andre fotografier. Tilskueren blir frarøvet rammene konteksten gir. Tolkningen kan da gå i langt flere retninger enn de gjør når de ses i dagspressen. Her er jo poenget entydighet. Mulighe¬tene for mangetydige tolkninger er en risiko man må ta når man vil betone det fotografiske ved pressefotografier.

Å bevege seg fra en kontekst til en annen medfører alltid at fotografiene nødven¬digvis blir sett på en ny måte. Opplevelsen blir endret. Betydninge¬ne tilskuerne tillegger fotografier i en aviskontekst vil bli vesens¬forskjellig fra den de opplever i en utstillingskon¬tekst. At det er konteksten som gjør et fotografi til kunstverk er en innsikt som modernistene slåss for tidlig i forrige århundret. Når et fotografi flyttes fra en avisside til en galleri-kontekst eller til en bok, endres også normene, verdiene og forventningene som virker inn på tilskuernes reflek¬sjon.

Å stille ut presssefotografier innebærer altså både en utfordring og en risiko. Jo mer løsrevet fra bruks¬sammen¬hengen de blir, dess større risiko for at tilskuer¬ne opplever noe helt annet i møte med dem, enn det fotografen hadde intensjoner om å få fram. Slik er det blitt for Årets bilde 2009. Det er blitt løsrevet fra konteksten det ble brukt i, og da framstår det ikke med den samme journalistiske kraft det hadde 12 desember 2009 da det ble trykket. Derfor har jeg hentet fram fotoet fra Retriever, slik det ble brukt i den opprinnelige konteksten. (Se http://www.flickr.com/photos/erlingsi/4367930400/) Mange ble overrasket over at dette ble kåret til Årets bilde 2009, inklusive fotografen Hans Arne Vedlog. I sin opprinnelige kontekst viser det ifølge Dagbladet: ”Verdens mest terrorutsatte mann forlater Oslo, uten å ha møtt en eneste sikkerhetsrisko. De ble tatt ut på forhand.”

Gjennom de over førti årene Årets Bilde-konkurransen er blitt arrangert har den bidratt til å utvikle norsk presse¬foto¬grafi. Det vil ingen være uenige i, men når vekten blir flyttet fra presse til fotografi, vil det og skal det være diskutabelt om alle pressefotografene utfordrin¬gen og risikoen like godt.

Erling Sivertsen 18.2.2010

 

[baluba]

Jeg synes bildet er godt. Action, tredjepartsregelen, diagonaler, L-komp - joda, det har definitivt kvaliteter selv uten mr Obamas intense blikk. Fotografisk, altså. Røft og uperfekt, men samtidig riktig komponert ut fra forutsetningene. Fotografisk pertentlighet er ganske uinteressant mange ganger, selv om mine bilder nok tilhører siste kategori i de fleste tilfeller.

 

[Brasse]

Røft og uperfekt er ofte det beste. Men her er det rett og slett for slurvete, synes jeg.

 

[pstraums]

Hadde vært mye kulere om bildet var tatt 3 tideler senere (hvis bilen beveger seg) for da hadde det jo sett ut som Obama hadde på seg skjørt .. og DET hadde vært et rått bilde !

 

[mteinum]

Hadde vært mye kulere om bildet var tatt 3 tideler senere (hvis bilen beveger seg) for da hadde det jo sett ut som Obama hadde på seg skjørt .. og DET hadde vært et rått bilde !

Og enormt lange lår :-X

 

[Valentino]

Kuriosa.

 

[vredensgnag]

Ser ut som om skandinaviske fotografkolleger bruker øynene når de vurderer bilder.

http://www.aftenposten.no/kul_und/article3524968.ece

Mens andre som arbeider med foto sier "fatter ikke dette" - er derimot juryleder Berntsen fortsatt overbevist om at trekanten mellom Obama, Michelles knær og det amerikanske statsvåpenet vil:

– Av alle bildene som tas av Obama, er det en god sjanse for at dette er et av dem som blir husket, sier Berntsen.

 

[nb]

Kanskje Jagland satt i juryen?

Ellers er distinksjonen mellom pressefoto og kunstfoto som Eros påpeker viktig.

 

[vredensgnag]

Er det norske "Årets bilde" et kunstfoto?

Juryformann Christer Høglund i den svenske Årets-bilde-konkurransen, som finner sted i Örebro om to uker, sier han har vanskelig å forstå hvordan bildet kunne bli kåret til årets pressefoto i Norge.

– Mulig at juryen tenkte at bildet hadde en komisk dimensjon, fordi man ser Obamas hode og hans kones føtter. Det kan også være at bildet var unikt fordi det var vanskelig å ta bilde av presidenten bak all sikkerheten. Likevel, jeg vet ikke hvor mange slike bilder som tas nesten daglig i USA. Hverken som humor- eller nyhetsbilde er det en vinner, sier Høglund.

Heller ikke Teit Hornbak, en av tre medlemmer i danskenes jury, klarer å se noen genuin prisvinnende dimensjon ved fotografiet.
Kjedelig.

– Det er et registrerende snapshot som fotografen sikkert har ventet lenge for å ta. Det forteller ingenting, og det finnes ingen journalistisk dybde eller mening i det. Det er et kjedelig bilde, sier han.

 

[Kaare G. Opsahl]

likte bildet av Obama. kult uttrykk. Dette av Jagland er veldig bra. Prisvinner det også

 

[pstraums]

Synes DET bildet (Jagland rett over her) er 20 ganger bedre.. man trenger ikke være verdensmester i fantasi og "triangel mellom øyer, knær og logo" for å tenke litt når man ser DET bildet Enkelt og greitt et "blinkskudd"

Flott bilde av en sliten fin fyr..

 

[Spiralis]

JA enig med pstraums.

Rykende uenig med Jagland i politisk plattform, men han framstår som en ærlig sjel, og det har jeg sansen for. Fikk nok en politisk skjebne han nok ikke hadde fortjent, men livet er som kjent ikke rettferdig.

Til topic: Rasende flott bilde med mange lag og dyp mening. Må kanskje parkeres som "crossover". Presse/reporatsjebilde og samtidig kunstfoto.

 

[novgarod]

Jeg synes det Obama-bildet rett og slett ser ut som et tilfeldig bilde i en serie bilder tatt på full auto under ukontrolerte omstendigheter. Bare et bilde som skiller seg fra de andre i serien ved at Obama et øyeblikk ser rett mot fotografen. Følgelig ender fotografen med et halvdårlig bilde som han i mangel av noen bedre, kunne velge å benytte i en "hastesak" på nettutgaven, for å levere før konkurerende aviser... Dette bildet hadde vel neppe fått særlig oppmerksomhet, om det hadde vært noen annen enn Obama som var motivet. Nettet flyter jo over av slike "tatt i farten-bilder" av all verdens kjendiser.

"Obamas blikk, Michelles knær og presidentsymbolet danner en ?ott komposisjon - bildet henger med deg også etter at du har sluttet å se på det." sa juryen.

Obama er avbildet med tilsvarende blikk ved flere anledninger, og skiller seg i så måte ikke ut.
Linjene mellom ham, Michelles knær og det tilfeldig avskårne presidentsymbolet, har ingen naturlig symetri som tilfører komposisjonen noe som helst. Ikke en gang formatet på bildet virker gjennomtenkt. Det minste fotografen kunne gjort, var å beskjære bildet i bakkant av Obama. Da hadde han i det minste fjærnet det forstyrrende grønne tøyet i bakruten. Og ikke minst gitt Obama en markert posisjon i bildet.

Slik bildet nå fremstår, er det kun den tildelte utmerkelsen i seg selv som gjør at jeg vil huske det.
Nesten litt flaut at en jury lar seg forføre av et slikt tilfeldig amatørfoto... Bildet viser ingen tegn til at noen har tatt bevisste valg i forhold til komposisjon, teknikk, utsnitt eller eksponering for den saks skyld.
Et bilde som knapt egner seg for Se & Hør's bakside...selv med en vittig kommentar i ei påklistret snakkeboble. Bildet i seg selv sier ingen ting.
...Det er nå min mening...

Jagland-bildet er til sammenligning et utmerket eksempel på at "et bilde (noen ganger) sier mer en tusen ord".