Koblet for moro skyld opp mitt gamle 80-talls anlegg i helgen; et par romslige 3-veiser og en Sansui forsterker, og fikk en aha-opplevelse av hvor livlig og ikke mist hvor klart og tydelig det spilte ved lavere lydnivå, på mange måter "bedre" enn typiske High-End anlegg anno 2019.
Dagens høyttalere er som regel konstruert for imponerende dyp bass og høyt lydnivå fra kompakte kabinett. Slike høyttalere kan låte fortreffelig ved aktiv lytting, men låter som oftest tilsvarende flatt og livløst ved lavt lydnivå. Moderne høyttalere beskrives gjerne som "kjedelige" ved lavt lydnivå, de trenger "pådrag for å våkne", de "åpner ikke opp klangen" før volumet når et visst nivå, de trenger "særdeles potent" forsterkeri for å få synliggjort den dynamiske kontrasten ved lavt lydnivå, ... osv. Hvorfor er det slik?
Jeg browset litt rundt etter forklaringer, uten særlig resultat, og endte på at årsaken måtte ligge i "statiske friksjon". Å flytte membranet fra 0,0mm (hvileposisjon) til 0,1mm krever mer energi enn fra 1,0mm til 1,1mm. Og når det elektriske signalet som medgår til å sette membranet i bevegelse fra hvilestilling øker i andel av det totale signalet (som det gjør ved lavere lydnivå), flater transientene nødvendigvis ut. Jo mer tungdrevet høyttaleren er (og de fleste moderne høyttalere er tungdrevne), dvs jo mer (relativ) energi høyttaleren trenger for å sette membranet i bevegelse, jo større blir effenkten. Problemet øker derfor ved:
Lav cm2/Mms (tung bevegelig masse, typisk for woofere som skal rekke dypt ned i bassen)
Høy Qes (svak motor, typisk for woofere som skal rekke dypt ned i bassen)
Høy Rms/Mms (høy egendemping Fs/Qms, utviklingen siste 20-30 år har gått mot høyere Rms og lavere Qms)
Trangt kabinett (reduserer systemets Cms og øker dermed systemets Rms, og reduserer følsomheten)
Mye stuffing (øker systemets Rms)
Mykt membran (økt dødgang / seig respons rundt hvileposisjonen)
Dette fremstår som opplagt(?), men det skrives likevel lite om dette i litteraturen eller på DIY-fora. Martin Colloms refererer til en test på ulike høyttaleres evne til å låte livlig og dynamisk i bass og nedre mellomtone, hvor testen endte på at lytting ved lavt lydnivå ga den beste indikasjonen. Konklusjonen i testen ble at høy Qms var den viktigste enkelt-parameteren.
Qms beskriver Rms ved Fs, så Rms er trolig en bedre indikator. Men både Rms og Qms er mest relatert til dempingen i spideren, og jeg tror at det er det ytre opphenget som i hovedsak avgjør bevegeligheten like ved hvileposisjonen, og den finnes det så vidt jeg vet ingen paramter for.
I min uhøytidelige sammenligning konstaterte jeg at 80-talls 3-veisene mine med Seas 21 F-WB woofer og en variant av Seas MCA11 mellomtone begge har Qes, Qms og Rms på nivå med moderne elementer, men begge har skumoppheng og svært lett papirmembran (og begge har romslige kabinett og er svært følsomme), så jeg er overbevist om at dette er bakgrunnen for at de låter "bedre" enn det meste av moderne høyttalere ved lavere lydnivåer. I jakten på imponatorbass fra skoesker har vi forvillet oss bort fra det fascinerende ved å lyte til klar, åpen og ikke minst tydelig gjengitt bakgrunnsmusikk? Trenger vi to sett høyttalere? Noen som har noen tanker om dette?
(innlegget hører kanskje bedre hjemme i DIY forumet?)
Dagens høyttalere er som regel konstruert for imponerende dyp bass og høyt lydnivå fra kompakte kabinett. Slike høyttalere kan låte fortreffelig ved aktiv lytting, men låter som oftest tilsvarende flatt og livløst ved lavt lydnivå. Moderne høyttalere beskrives gjerne som "kjedelige" ved lavt lydnivå, de trenger "pådrag for å våkne", de "åpner ikke opp klangen" før volumet når et visst nivå, de trenger "særdeles potent" forsterkeri for å få synliggjort den dynamiske kontrasten ved lavt lydnivå, ... osv. Hvorfor er det slik?
Jeg browset litt rundt etter forklaringer, uten særlig resultat, og endte på at årsaken måtte ligge i "statiske friksjon". Å flytte membranet fra 0,0mm (hvileposisjon) til 0,1mm krever mer energi enn fra 1,0mm til 1,1mm. Og når det elektriske signalet som medgår til å sette membranet i bevegelse fra hvilestilling øker i andel av det totale signalet (som det gjør ved lavere lydnivå), flater transientene nødvendigvis ut. Jo mer tungdrevet høyttaleren er (og de fleste moderne høyttalere er tungdrevne), dvs jo mer (relativ) energi høyttaleren trenger for å sette membranet i bevegelse, jo større blir effenkten. Problemet øker derfor ved:
Lav cm2/Mms (tung bevegelig masse, typisk for woofere som skal rekke dypt ned i bassen)
Høy Qes (svak motor, typisk for woofere som skal rekke dypt ned i bassen)
Høy Rms/Mms (høy egendemping Fs/Qms, utviklingen siste 20-30 år har gått mot høyere Rms og lavere Qms)
Trangt kabinett (reduserer systemets Cms og øker dermed systemets Rms, og reduserer følsomheten)
Mye stuffing (øker systemets Rms)
Mykt membran (økt dødgang / seig respons rundt hvileposisjonen)
Dette fremstår som opplagt(?), men det skrives likevel lite om dette i litteraturen eller på DIY-fora. Martin Colloms refererer til en test på ulike høyttaleres evne til å låte livlig og dynamisk i bass og nedre mellomtone, hvor testen endte på at lytting ved lavt lydnivå ga den beste indikasjonen. Konklusjonen i testen ble at høy Qms var den viktigste enkelt-parameteren.
Qms beskriver Rms ved Fs, så Rms er trolig en bedre indikator. Men både Rms og Qms er mest relatert til dempingen i spideren, og jeg tror at det er det ytre opphenget som i hovedsak avgjør bevegeligheten like ved hvileposisjonen, og den finnes det så vidt jeg vet ingen paramter for.
I min uhøytidelige sammenligning konstaterte jeg at 80-talls 3-veisene mine med Seas 21 F-WB woofer og en variant av Seas MCA11 mellomtone begge har Qes, Qms og Rms på nivå med moderne elementer, men begge har skumoppheng og svært lett papirmembran (og begge har romslige kabinett og er svært følsomme), så jeg er overbevist om at dette er bakgrunnen for at de låter "bedre" enn det meste av moderne høyttalere ved lavere lydnivåer. I jakten på imponatorbass fra skoesker har vi forvillet oss bort fra det fascinerende ved å lyte til klar, åpen og ikke minst tydelig gjengitt bakgrunnsmusikk? Trenger vi to sett høyttalere? Noen som har noen tanker om dette?
(innlegget hører kanskje bedre hjemme i DIY forumet?)
