Transistorforsterkere.

Prøver å lese meg opp på transistorforsterkere.
De tidligste hadde kondensator på utgangen og kalles vel V+?.De hadde kun en strømkilde(ala Huldra 10 og lignende)og jord som retur.
Senere kom forsterkere med symmetrisk strømforsyning, altså to strømkilder.
Hva er ulempene og fordelene med disse konstruksjonene?.
Er det sant at det sitter kondensator i utgangen på First Watt Sit1?.

I korte og grove trekk: De første transistorforsterkerne brukte germaniumtransistorer, og det fantes ikke germanium NPN transitorer som både tålte effekt og var nogenlunde balansert datamessig mot datidens PNP transistorer, så de tidligere var SE ( single ended) med germanium, så da ble det kondensator på utgangen. Etterhvert kom man fram til såkalt kvasikomplementære utgangstrinn, dvs man brukte PNP transistorer til både positiv og negativ halvdel av signalkurven, men for å få dette til måtte man løfte nullnivået til halve forsyningsspenningen, igjen med den nødvendige kondisen på utgangen som DC blokker, og fortsatt var det ikke behov for pluss-minus strømforsyning.

Når man fikk silisumtransistorer fikk man også komplementære par med effekttransistorer, dvs en positiv og en negativ transistor ( svært enkelt fortalt) som gjorde at man kunne etablere et nullspenningspunkt med balansert strømforsyning, og dermed bli kvitt utgangskondensatoren, som både var stor og kostbar ( alt er relativt) men som også etterhvert ble sett på som en flaskehals for moderne lydkvalitet, - særlig begrenset den nedre grensefrekvens dersom den ikke var både stor både fysisk og i kapasitansverdi, - og da også en dyr komponent. Delekost er og har alltid vært en vesentlig faktor i forsterkerdesign.

Så er det i dag en del tanker og formeninger som går litt motstrøms i forhold til øvrig HiEnd. Nelson Pass har i mange år eksperimentert med singel ended forsterkere med både resistiv og induktiv motvekt. Mange har med stor glede bygd hans Aleph konstruksjoner, hvorav de fleste har utgangskondis, som DC-blokker på utgangen. SIT-1 er en av de allers siste eksprimentene, med bruk av nye transistortyper som i hovedsak er beregnet for effektswitching og kontroll i helt andre systemer enn audio.

Huldra 10 har silisiumtr.komplimentære NPN og PNP transistorer og kondis på utgangen,en strømkilder og har single ended utgang sier noen.Litt forvirret og er dette sant?.

Dette kunne du visst en del om Aurora. Vet ikke om dette interesserer trådstarter (håper det), men er transistorer litt som rør, at de enkelte transistorers egenskaper gjør mye hva det lydmessige resultat angår, eller er dette mer konstruksjonsbetinget om man velger Mosfet eller andre typer?

Undrer meg også litt over hvorfor flere ikke gjør som eksempelvis GamuT og Gato, benytter én stor transistor og med dette unngår problemer med toleranser og matching?

Er selv fan av store klasse A amper, men har jo opplevd opp gjennom at mange store A/B amper også har spilt musikk. Hva mener du Aurora om dette, vil A alltid spille bedre enn A/B?

Single ended utgang er strengt tatt ikke korrekt term. Single ended henspeiler på bruken av en enkel strømgenerator i form av en transistor eller rør som behandler hele signalforløpet, i motsetning til push-pull hvor to halvdeler behandler hver sin halvdel av sinusen, eller signalet. Det aktive elementet, rør eller transistor, må derfor lede strøm i hele signalperiodem, men må arbeide mot en "ballast" i form av en motstand, drossel eller transformator. Ulempen med SE er at virkningsgraden blir lav, og tilsvarende høy varmeomsetning i ballasten. Det er faktisk mulig å lage en SE forsterker uten kondensator på utgangen.
Motsatsen til SE er da push-pull drift, hvor hver halvdel behandler hver sin halvdel av signalet. Forsterkerklassifiseringen A eller B henspeiler på om de aktive elementene, rør eller transistor, slutter å lede i deler av signalperioden. Kl A betinger at begge halvdelene leder strøm i hele signalperioden, mens full kl. B betyr at begge halvdelene av utgangsleddet slås av i hver sin halvperiode. Kl. AB er da et sted imellom A eller B, AB1 ligger nærmere til klA enn AB2 som nærmer seg kl. B. Valget av feks utgangstransistorer eller rør, betyr også en del, da ingen komponenter er perfekt lineære. Valg av typer og arbeidspunkt påvirker da selvsagt det som kommer ut, da det er ulinearitetene i rør eller transistorer som produserer forvrenging. Passive komponenter som motstander og kondensatorer har i sammenligning betydelig mindre innvirkning på sluttresultatet
Mange påståtte kl.A forsterkere opererer i kl. A kun i en del av utstyringsområdet, mens de går over i AB ved full utstyring.
Normalt vil AB drift gi høyere forvrenging en full kl. A, og man er vel sort sett enige om at ren kl.A er best, da en A-forsterker ikke har overgangsforvrenging som oppstår når signalet passerer midtpunktet for utgangshalvdelene. Ulempen med full kl.A er selvsagt stor varmeutvikling, da hvilestrømmen minst må være like stor som max. avgitt signal. 100W ut betyr da minst 100W i avgitt varme, - i praksis typisk nærmere 200W....

Huldra10 har en helt vanlig kl.B utgangsforsterker med komplementære transistorer, men siden den har enpolig strømforsyning trengs utgangskondensatoren, da midtpunktet bak kondensatoren vil flyte på halve forsyningsspenningen i tomgang.

Oppvarming???

Er vel general enighet op at Rør forsterkere trenger at ha stået på en tid for at opnå maximal lydgengivelse.

Men der har vel ikke helt været rettet det samme focus på Transistorer forsterkere. Undertegnede har oplever at de fleste transistorer forsterkere radikalt endre lydgengivelsen i gennem opvarmnings perioden, og mange gange først stabilisere sig når forsterkeren er skikkelig gennem varm. Hvilket kan ta fra 12 til 24 timer på nogen konstruktioner.

Tror dette har noget at gøre med at produksenterne har justerte bias strømmen ind, i test benke efter at forsterkerne har haft påslag over tid.
Vi har ved tidligere lejliheder også opsaveret at transistorer forsterker er ganske følsomme på selv små bias justerinerne, og således ændre klangen og lydgengivelsen sig i og for sig ganske radikal med disse justeringer.

Dette har muligens en innflytelse på, hvordan folk oplever det hørte, da forsynings spændingen ændre sig ut over dagen alt efter påslag på nettet, samtidig vil dette også bevirke ændringer i bias spændingen, og i sidste ende lydgengivelsen.

Andre her inde som har gjort sig nogen tanker rundt dette?

Mvh

Kan bare snakke på vegne av mine egne sterkt subjektive erfaringer med kl. A forsterkere av forskjellig fabrikat og mener å ha funnet at 10-30 min. (fra avslått og kald forsterker) må til før lydbildet stabiliserer seg. Firstwatt SIT-1 trenger mest tid, Accuphase og et par andre forsterkere mindre tid.

Aurora skrev:

Kl. AB er da et sted imellom A eller B, AB1 ligger nærmere til klA enn AB2 som nærmer seg kl. B.

Klikk for å utvide...

Klasse AB og AB1 er det samme.
AB1 og AB2 er noe som primært brukes i rørutstyr og som forteller om drivertrinnet må være i stand til å levere effekt til utgangstrinnet (klasse AB2) eller ikke. I klasse AB2 utnyttes den positive regionen til styregittert på utgangsrørene og driveren må som sagt være kapabel til å levere effekt inn i trinnet.
I transistorutstyr vet jeg ikke om disse begrepene (AB1 og AB2) gir mening.

Vi er lidt av den oppfattelse at hele forsterker kasidet incl, bund platen trenger at stabilisere sig temperatur mæssig, før lyd gengivelsen stopper med at endre sig.

Men det er hvordan vi oplever det.

Mvh

Muligens vil man også opleve lidt forskelle imellen de forskelle konstruktioner.

Klasse A
Klasse A/ AB
Klasse AB,

Alt andett lige kan man vel sige at tiden en forsterker trenger, henger sammen m konstruktions prinsip

Er det sant at mosfet leder dårligere til varmere de blir mens med bipolare er det motsatt?.

Det er forsåvidt riktig. Dettte kalles thermal runaway. Når bipolare transistorer drives hardt slik at chiptemperaturen går opp mot 140-150 grader (ikke unormalt) endrer de karakteristikk slik at strømføringsevnen øker. Dette krever normalt at en form for temperatursensing inngår biaskretsløpet for å kompensere dette, ofte i form av en transistor eller diode som monteres på kjøleplatene. MOSFETs har derimot en slags positiv temperaturkarakteristikk som gjør at ledningsevnen reduseres ved økende temperatur, men også MOSFETs kan drives for hardt slik at man får termisk breakdown. God termisk konstruksjon, dvs store nok kjøleplater og minst mulig termisk motstand mellom transistorene og kjølelegemet er derfor et fokuspunkt i alle større effektforsterkere og generell kraftelektronikk.

Sluket skrev:

Kan bare snakke på vegne av mine egne sterkt subjektive erfaringer med kl. A forsterkere av forskjellig fabrikat og mener å ha funnet at 10-30 min. (fra avslått og kald forsterker) må til før lydbildet stabiliserer seg. Firstwatt SIT-1 trenger mest tid, Accuphase og et par andre forsterkere mindre tid.

Klikk for å utvide...

Hadde besøk av en for mange år siden, litt hi-fi interessert, men mente vi hi-fi folk var smågale som snakket om forskjell i kabler, oppvarming av forsterkere og annet sprøtt. Den gang kjørte jeg med to 100 w klasse A amper (L.C. Audio Patriot V100), spurte han om forslag til skive og han valgte Bjørn Eidsvåg.

Jeg bad han høre på stemmen til Eidsvåg på den ene låta jeg spilte. Lot så forsterkeren stå på 25 minutter, mens jeg innviet han i Nespresso kaffe ved deres unike kaffekapsler

Spilte så samme låt (25 minutter seinere) - han glise etter kun få sekunder - ja for DETTE var stemmen han minnes fra konserter med han.

Før disse transistorampene hadde jeg de største Cayin rørmonoblokkene med deres rørpre, men her skulle det ikke mange minutter oppvarming til før det spilte.

Er litt nostalgiker og har veldig lyst på en Tandberg tia-3012.Hadde en slik for 30 år siden.Her er det 100w MOSFET og de blir vist veldig varme.Kansje styre unna?.

Jeg har ingen egen erfaring med de seinere Tandbergmodellene, men dett kan vel tyde på at kjølekapasiteten er litt marginal. Har ikke hørt at dette egentlig er et problem, men kanskje noe å tenke på med hensyn på plassering, - passer kanskje dårlig inne i et skap...

Aurora skrev:

...........................................
............. Nelson Pass har i mange år eksperimentert med singel ended forsterkere med både resistiv og induktiv motvekt. Mange har med stor glede bygd hans Aleph konstruksjoner, hvorav de fleste har utgangskondis, som DC-blokker på utgangen. SIT-1 er en av de allers siste eksprimentene, med bruk av nye transistortyper som i hovedsak er beregnet for effektswitching og kontroll i helt andre systemer enn audio.

Klikk for å utvide...

A) Jeg har ennå ikke funnet en ALEPH med utgangs-kondensator....
B) SIT-1 & 2 er bygget på transistorer spekket og laget UNIKT til N.PASS, finnes ikke i salg.

Arne K

Mulig du har rett i at Aleph ikke hadde utgangskondiser, men flere av Zen-konstruksjonene har kondis i utgangen.... Det er også mulig du har rett ang. SIT-transistorene, men har har testet så mye rart i jakten på godlyd, deriblant industrielle SiCtransistorer.

Huldra 8 er vel en ekte single ended.Her har man da nesten ikke x-over forvregning sies det.Her er det germaniumtr.De kan ikke bli så varme og kan ikke gå noe serlig i klasse A men germanium er det reneste krystallet.Det har blitt lagd transistorer med silisium og ett atom-tykt lag med germanium brukt i datamaskiner.Har disse tr.blitt prøvd i HIFI-konstr.og egner de seg til dette?.

Kun en betrakning.AC og DC koplede forsterkere har en veldig forskjellig klangkarakter.