Jeg har begrenset erfaring, men den jeg har kan jeg jo dele:
a) Electrocompaniet forsterkeri. Litt røraktig kanskje. I hvertfall ikke DP-lyd. Før korreksjon iørefallende, etter korreksjon mer korrekt men ikke spesielt mer engasjerende.
b) Rigg med Avantgarde Trio og rør overalt. Kostbare greier. En rør forforsterker som var ekstremt lite transparent som mellomledd mellom mitt LynxTwo B lydkort og resten av anlegget. Pc-veien låt meget behagelig, men litt dovent før korreksjon. Litt mer korrekt etter, men egentlig ikke vesentlig bedre. Dette anlegget var godt tunet før jeg kom. Allikevel lett for en kar som meg å høre småresonnanser pga hornladning, men dette var ikke så viktig i det store bilde. Anlegget låt klart bedre med vinyl enn fra min PC, noe som uten tvil skyldtes forforsterkeren. Men det var helt klart et anlegg der jeg kunne nyte musikk. Allikevel; hjemlengselen var påtrengende, selv om mitt skarve anlegg bare har kostet en brøkdel.
I forhold til begge disse riggene savnet jeg spenst i frasparket. Hornriggen minnet litt om en passe søt brus med for lite kullsyre, men med perfekt sødme. Den andre riggen hadde jeg problemer med å bli begeistret av - både før og etter korreksjon.
I mine ører skjer det klart mye mer positivt med lyden når forsterkeriet er av det slaget som behandler signalet omtrent som DP, dvs renest mulig forsterkning med minimalt kompresjon osv.
Bare en tanke. Har aldri sett noen diskusjon rundt dette?
