Nominal watt & Peak watt.

kaeksen

Overivrig entusiast
Ble medlem
07.06.2016
Innlegg
505
Antall liker
129
Sted
Tromsø.
Gjelder dette for forsterkere også? Har de peak watt.

Update: Sånn som jeg forstår det etter lesing rundt om kring, så mener de fleste at man kan doble nominell/nominal power handling for sånn cirka peak power handling. Vil ikke det si at det da er en fordel med høytalere som er oppgitt til og tåle 200w når man har en forsterker som er oppgitt til 100w nominell/nominal.
Hva mener ekspertene. De er vel delt på midten på dette emnet som så ofte :cool: . Kjør debatt !!

Making Sence Of Amplifiers Power Ratings
.
 
Sist redigert:

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.279
Antall liker
34.814
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Det er vel ikke så mye å diskutere, egentlig. Det er nokså klare standarder for hvordan dette skal måles og oppgis. Forsterkeren kan som regel gi korte pulser som er vesentlig større enn kontinuerlig last (gjerne fordi strømforsyningen ikke greier å levere like mye strøm over tid), men hvis du skal regne nøyere på det, må du se på evnen til å levere korrekt spenning uten å klippe, evnen til å levere nok strøm ved den spenningen i den aktuelle lasten, og evnen til å kunne gjøre det over tid uten å brenne utgangstransistorer eller annen termisk overbelastning. Effekttallet er en oppsummering av alt det, og et effekttall uten oppgitt testsignal, lastimpedanse, varighet og forvrengningsnivå er uansett meningsløst. 200 W ved 1 kHz sinus kontinuerlig i 8 ohm resistiv last ved 0,1 % THD+N målt med 80 kHz båndbredde er noe helt annet enn 200 W musikksignal i 4 ohm med 10 % THD+N og 20 kHz båndbredde i 30 millisekunder.

For en litt ironisk titt på hvordan det ser ut til at enkelte rater boomboxer, se her: Amplifier Power Ratings

Personlig mener jeg at effektforsterkere helst bør ha vesentlig høyere nominell effekt enn høyttalerens nominelle effekttålighet. Det heter headroom.
 
Sist redigert:

Aurora

Æresmedlem
Ble medlem
04.06.2004
Innlegg
14.794
Antall liker
11.191
Sted
Ytterst i havgapet...
Personlig mener jeg at effektforsterkere helst bør ha vesentlig høyere nominell effekt enn høyttalerens nominelle effekttålighet. Det heter headroom.
Helt enig.... så lenge man greier å holde uvedkommende unna volumknappen, og sjøl holder hodet kaldt selv om det er fest i heimen... :)
 

Snickers-is

Bransjeaktør
Ble medlem
05.02.2004
Innlegg
18.249
Antall liker
16.223
Sted
Østfold
En gang i tiden syntes jeg watt var fantastiske greier. Husker for eksempel min onkel hadde en integrert forsterker fra Technics med VFD VU-metre som gikk horisontalt. Den leverte mektige 2x110W. På Dantax 15" høyttalere med lydnerdenes ultimate luksusdrøm, en CD-spiller, var det en sann drøm av et anlegg som fikk en liten gutt til å glise seg i søvn på kvelden.

Mange år senere var watt noe uinteressant. Det interessante var plutselig forsterkerens kvaliteter, strømreserver, hvilke laster den tålte osv osv.

Men enda mange år senere skjedde det noe merkelig. Plutselig begynte undertegnede å fundere på forholdet mellom watt og lydkvalitet. Spesielt etter at jeg begynte å få litt grep om høyttalerkonstruksjon og hvordan last påvirket forsterkere gikk det opp noen lys for meg. For hva var egentlig blitt interessant ved en forsterker? Jo, hvor mange watt den leverer i lasten den er tilkoblet, med tilstrekkelig lav forvrengning. Det mest interessante her er ikke nødvendigvis "tilstrekkelig lav forvrengning" da denne ofte oppgis som THD. Derimot er det type forvrengning, både harmonisk og disharmonisk, og aller viktigst: i den aktuelle lasten.

Jeg vil derfor påstå at watt i seg selv er en interessant parameter. Men de fleste her inne er jo interesserte nok til blant annet å ha lest om Nelson Pass sin "First Watt"-filosofi. Den går jo enkelt forklart ut på at området rundt 1W er det vi lytter aller mest til, og dermed er det der vi ønsker aller lavest forvrengning. Så hvor mye kan forvrengningen få lov til å stige før det begynner å bli uinteressant å se på effekten som leveres? Jeg vil si det er mer interessant å se på hvor bratt den stiger. En forsterker som har et fint fordelt forvrengningsmønster (lave harmoniske) behøver ikke å skamme seg over å gi 0,1% THD ved høy effekt. La oss si forsterkeren leverer 500W ved 0,1% THD. Men om den beholder 0,1% ned til 400W synes jeg det er grunn til bekymring. Ikke fordi det er viktig å ha lav THD ved 400W, men fordi jeg vil se THD falle ytterligere nedover, altså kanskje 0,05 ved 400W, 0,01 ved 100W, 0,001 ved 10W og 0,0001 ved 1W, det er fine tall for en forsterker som skal spille musikk.

Men tråden handler jo om hva som skjer i andre enden av skalaen. La oss si at Pass sin filosofi gir mening fordi mer enn 50% av lyttingen foregår ved 1W. La oss videre si at 90% av tiden holder forsterkeren seg under 10W, 99% av tiden holder den seg under 100W og 99,9% av tiden holder den seg under 500W. Hva da om forsterkeren kan levere 1000W ved 10% THD i 0,5 sekunder? Vel, vi kan enes om at 10% er mye, og vi kan enes om at mindre enn 0,1% av tiden er veldig sjelden. Imidlertid er det tross alt det man behøver for å holde et basselement i nakken når signalet er 3dB over 500W-merket. Hvis forsterkeren har 10% THD ved 600W i 0,5 sekunder i stedet så vil det gå vesentlig mer på trynet under denne transienten. Derfor er jeg faktisk ganske interessert både i 0,1%, 1% og 10%-effektene, de sier en del om hvordan forsterkeren oppfører seg når den når sin maksimale effekt.

Oppgitt effekt som er ren og skjær løgn er selvsagt uinteressant. Det er det forsåvidt også når en forsterker er oppgitt til 50Wpc/8 ohm, men i realiteten leverer 200W ved anstendig forvrengning. Uten sammenlikning forøvrig er det som et forsøk på å innbille verden at man er flinkere til å konstruere 50W-forsterkere enn alle andre, mens det hele faktisk er en stor fet løgn. Det hele bunner jo ut i mangelen på skikkelige standarder.

Også viktig å merke seg er at de fleste forsterkere leverer mindre effekt ved 20Hz enn ved 1kHz. Selv om effekten ofte er oppgitt fra 20Hz til 20kHz kan forsterkeren gjerne levere mer effekt om den skal gjengi bare en 1kHz tone.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.279
Antall liker
34.814
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Standardene finnes nok og har gjort det lenge, problemet er at de ikke følges og at kunder og kritikere lar produsentene slippe unna med det. Markedsføringen vil heller fortelle en historie, og kritikerne vil enten bare gjenfortelle poesien eller mangler kompetanse til å stille kritiske spørsmål. En produsent som oppgir et tall de kaller "RMS power" fortjener egentlig å bli ledd ut.

FTC (1974): eCFR — Code of Federal Regulations
EIA/CEA-490-A: http://thecarversite.com/yetanotherforum/uploadfiles/20141120110945135.pdf
IEC 60268-3: https://webstore.iec.ch/p-preview/info_iec60268-3{ed3.0}en.pdf
CEA 2006: CEA-2006 Amplifier Power Standards
How to: http://www.sengpielaudio.com/Mathew-AudioPrecisionSpecifications.pdf

Til spørsmålet i åpningsinnlegget:
Forskjellen på peak og kontinuerlig effekt i en forsterker kommer mest an på hvordan strømforsyningen er konstruert. En forsterker med regulert strømforsyning vil gi tilnærmet samme forsyningsspenning til forsterkerkretsene uansett strømtrekk, så maks øyeblikkelig effekt er nokså lik kontinuerlig effekt.

De fleste effektforsterkere har uregulert strømforsyning til utgangstrinnet. Da vil en kort burst få full rail-spenning, men den vil dras ned etterhvert som glattekondensatorene i strømforsyningen lades ut. Forholdet mellom peak og kontinuerlig effekt kommer an på hvordan de kondensatorene og trafoen er dimensjonert (og stor forskjell er ikke en positiv egenskap).

Noe av det samme gjelder termisk belastning. Mange forsterkere er termisk underdimensjonerte. De kan gi full effekt i noen sekunder, men hvis du lar dem spille på max i en halvtime går de i termisk shutdown.

En ideell forsterker gir samme effekt kontinuerlig som momentant, men den vil ikke bli helt billig.
 
Sist redigert:

yngvejos

Hi-Fi freak
Ble medlem
10.09.2010
Innlegg
1.948
Antall liker
1.312
Til musikk er det egentlig peak voltage som er mest interessant.
Jeg har to identiske forsterkere med forskjellige trafoer, den ene har 625VA trafo som gir 80V rails og den andre har 800VA trafo som gir 70V rails.
Hvis man tester kontinuerlig effekt med sinuskurver, vil gjerne den med 800VA trafo levere høyest kontinuerlig effekt (ved lav impedans), men når man spiller musikk klipper denne på lavere volum enn den med mindre trafo og høyere spenning. Dette gjør at forsterkeren med 625VA trafoer oppleves som kraftigere.

Man ønsker selvsagt å holde seg godt under klipping ved de lydnivåene man ønsker å lytte på, så TS må vurdere om en 100W forsterker vil spille høyt nok med headroom.
 
Sist redigert:

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.279
Antall liker
34.814
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Yes. Railspenning vs klipping er noe jeg har sett mye på i den forsterkerkonstruksjonen Armand og jeg har holdt på med i sommer. Den er uansett begrenset til 7 A strømtrekk, men 25 eller 35 V rails gjør en stor forskjell. Den skal primært brukes med 16 ohm høyttalere hos meg, så tilgjengelig spenningssving er nokså viktig. Vi setter gain og railspenning i forhold til signalnivå inn og høyttalernes effektivitet slik at den aldri vil spenningsklippe ved noe lydtrykk som jeg vil ha i huset. SMPS strømforsyning med separate regulatorer for drivertrinnet og mange små avkoblingskondensatorer for momentan respons. Kjapp liten rakker.

Kontinuerlig effekt vil bli mest begrenset termisk. Det er ikke aktuelt å sette den i noe chassis som kan håndtere kontinuerlig maksimaleffekt. Det blir altfor stort. Designkriteriene er snarere best mulig lydkvalitet rundt 1 W og for praktiske formål ubegrenset dynamisk headroom oppover. Med høyttalere rundt 96-99 dB følsomhet er det ikke veldig viktig om forsterkeren kan levere 100 eller 200 W kontinuerlig.
 
A

ANM

Gjest
...La oss si forsterkeren leverer 500W ved 0,1% THD. Men om den beholder 0,1% ned til 400W synes jeg det er grunn til bekymring. Ikke fordi det er viktig å ha lav THD ved 400W, men fordi jeg vil se THD falle ytterligere nedover, altså kanskje 0,05 ved 400W, 0,01 ved 100W, 0,001 ved 10W og 0,0001 ved 1W, det er fine tall for en forsterker som skal spille musikk.
Litt nysgjerrig på hvorfor du tenker dette er optimalt. Det kan da ikke være bidraget fra THD i seg selv du da vektlegger, men noe du leser mellom linjene? Jeg mener kjapt intuitivt, så skulle man tro at en konstant THD over hele effektbåndet eller synkende med økende effekt ville være mer ideelt da den absolutte amplituden på det ulinære bidraget bør holdes så lav som mulig? Hvem som helst må gjerne hoppe inn å forklare.
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.279
Antall liker
34.814
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Hvis vi holder +N utenfor, vil de enkelte komponentene av THD gjerne øke med signalnivå. Andreordens øker gjerne som kvadratet av signalet, tredjeordens som tredje potens, etc. Det samme skjer med IMD ettersom det er de samme ulinaritetene som driver resultatet. Et nokså rent spektrum ved lave signalnivåer blir til et stakitt ved høye nivåer etter hvert som høyereordens komponenter stikker hodene sine opp av støygulvet. Unntaket er crossover-forvrengning som mest kommer an på forsterkertopologi og bias, men ikke signalnivå. Sånn sett gir Snickers en tommelfingerregel for forholdet mellom crossoverforvrengning og andre forvrengningskomponenter i en klasse AB-forsterker optimert for realistiske lyttenivåer. Eller?
 

Aurora

Æresmedlem
Ble medlem
04.06.2004
Innlegg
14.794
Antall liker
11.191
Sted
Ytterst i havgapet...
Det er vel stort sett også dette man ser når det publiseres forvrengingskurver for forsterkere, og som framkommer også når man regner på ulineariteter
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.279
Antall liker
34.814
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Vanligvis publiseres kurver for THD+N ettersom det er lettere å måle enn å isolere de harmoniske forvrengningskomponentene. En slik kurve faller gjerne med økende nivå, fordi det konstante støygulvet blir en stadig mindre del av totalen, før den begynner å stige igjen like før klipping.

Denne viser stort sett bare det konstante støygulvet, helt opp til klipping ved ca 60 W:
Modulus-86-R2.1_-THDN-vs-Output-Power-8-ohm-1-kHz-BW-22-kHz.jpg

Modulus-86 Rev. 2.1: Composite amplifier achieving 0.000067 % THD.

Denne er derimot noe helt annet:
1010Macfig08.jpg


Bare rør, ville jeg sagt. :)
 
Sist redigert:
A

ANM

Gjest
Kan hende jeg bare leser det hele feil. Men kikker på en vilkårlige vrengkurver bla XA60.5 og formene stemmer ikke helt med Snickers syn på det optimale, gjør det det?

114PA605fig05.jpg
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.279
Antall liker
34.814
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Kan hende jeg bare leser det hele feil. Men kikker på en vilkårlige vrengkurver bla XA60.5 og formene stemmer ikke helt med Snickers syn på det optimale, gjør det det?
Den kurven (THD+N) viser først og fremst at forvrengningen begynner å dominere over støyen ved 5 W. Deretter stiger forvrengningen med 10x = 20 dB/dekade opp til 100 W. Av det kan man nok dedusere at det er mest andreordens forvrengning. Over det stiger den raskere, ettersom høyereordens komponenter viser seg, før den til slutt klipper hardt. Lavere støygulv ville flyttet knekkpunktet nedover i effekt. Dette er en klasse A-forsterker, så noen crossover-forvrengning finnes ikke.

Jevn økning i forvrengning med volum som her gir en psykoakustisk opplevelse av at forsterkeren er kraftigere enn den egentlig er. Øret forvrenger også med økende volum, så en velformet forvrengningsprofil kan gi en illusjon av at toppene er høyere enn de egentlig er. Egentlig komprimerer forsterkeren, men psykoakustisk virker det "dynamisk" og kraftfullt. "Rørwatt".

Kurven for Neurochrome-forsterkeren viser bare at den egentlige forvrengningen aldri kommer opp over støygulvet før hele greia klipper hardt. Det er ikke mye romantikk i det, men det blir en riktig gjengivelse av signalet. Kurven viser stort sett bare +N, ikke THD. 0,005 % THD+N ved 100 mW output er rimelig bra. Det er et støygulv ved -86 dB ved det lyttenivået. Hos meg vil 100 mW forsterkereffekt gi ca 90 dB SPL i rommet, så forsterkerstøyen vil ligge ved -4 dB SPL, eller ca 40 dB under støygulvet i lytterommet. Godt nok.

Konseptuelt tilsvarer den forsterkerkonstruksjonen jeg har holdt på med i sommer en brokoblet utgave av Neurochrome-forsterkeren. Er litt spent på om vi greier å få støygulvet enda litt lavere enn dette. Teoretisk sett burde det gå.
 
Sist redigert:
A

ANM

Gjest
Jevn økning i forvrengning med volum som her gir en psykoakustisk opplevelse av at forsterkeren er kraftigere enn den egentlig er. Øret forvrenger også med økende volum, så en velformet forvrengningsprofil kan gi en illusjon av at toppene er høyere enn de egentlig er. Egentlig komprimerer forsterkeren, men psykoakustisk virker det "dynamisk" og kraftfullt. "Rørwatt".
Men er det det du tolker at Snickers beskriver? Sorry litt tung i dag?
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.279
Antall liker
34.814
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Det tror jeg han best svarer på selv, men kurven han implisitt beskriver stiger også med 10x per dekade. XA60.5 gir 0,009 % ved 10 W og 0,09 % ved 100 W. Det er 9x høyere enn Snickers' "idelle" kurve, men samme stigning. Formodentlig fortsetter den egentlige THD-kurven nedover med samme stigning, men det vet vi ikke, ettersom støyen maskerer den under 5 W. Det er vel gode grunner til at folk mener at denne forsterkeren låter bra.
 

thohaug

Hi-Fi freak
Ble medlem
02.02.2014
Innlegg
2.983
Antall liker
1.840
Sted
Fetsund
Selv mener jeg jo denne låter veldig bra, Eller låter ikke så mye er vel et mer beskrivende ord. Det som kommer inn, kommer ut.

Hypex ncore THD+N.png
 

Asbjørn

Rubinmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
36.279
Antall liker
34.814
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Ja, jeg tukler også med fire NC400 til bassene, og så åtte av de brokoblede komposittchipampene til mellomtoner og diskanter. Tilsammen blir det sikkert en helskottans masse watt, rundt regnet 2x200 W (i 8 ohm basser) + 2x50 W (i 16 ohm mellomtoner) + 2x130 W (i 5-6 ohm diskanter) = 760 W pr høyttaler.

Hver av bassene skal tåle 700 W kontinuerlig (AES), mellomtonene 200 W+130 W, mens diskantene "bare" tåler 80+50 W kontinuerlig. Teoretisk sett skulle høyttalerne kunne svelge 1860 W kontinuerlig effekt, men tenk et øyeblikk på hva som ville skjedd med en 1800 W varmeovn plassert inni en tett og godt isolert trekasse. De tallene sier ikke så veldig mye, egentlig.

Det er bedre å starte med ønsket peak SPL (f eks 110 dB), se på hvordan det fordeler seg med frekvens i musikkformene man oftest hører på, regne ut nødvendig spenningssving i hvert frekvensbånd fra høyttalerens følsomhet, og deretter nødvendig strøm med den aktuelle impedansen i det aktuelle frekvensbåndet (med hensyn til at reaktive impedanser kan dra mer strøm enn antall ohm skulle tyde på). Til slutt kan det regnes om til watt effektbehov, men det blir grovregning å starte regnestykket med antall watt.
 
Sist redigert:

oks81

Æresmedlem
Ble medlem
29.10.2012
Innlegg
12.777
Antall liker
11.219
Sted
Hjemme
Torget vurderinger
3
En gang i tiden syntes jeg watt var fantastiske greier. Husker for eksempel min onkel hadde en integrert forsterker fra Technics med VFD VU-metre som gikk horisontalt. Den leverte mektige 2x110W. På Dantax 15" høyttalere med lydnerdenes ultimate luksusdrøm, en CD-spiller, var det en sann drøm av et anlegg som fikk en liten gutt til å glise seg i søvn på kvelden.

Mange år senere var watt noe uinteressant. Det interessante var plutselig forsterkerens kvaliteter, strømreserver, hvilke laster den tålte osv osv.

Men enda mange år senere skjedde det noe merkelig. Plutselig begynte undertegnede å fundere på forholdet mellom watt og lydkvalitet. Spesielt etter at jeg begynte å få litt grep om høyttalerkonstruksjon og hvordan last påvirket forsterkere gikk det opp noen lys for meg. For hva var egentlig blitt interessant ved en forsterker? Jo, hvor mange watt den leverer i lasten den er tilkoblet, med tilstrekkelig lav forvrengning. Det mest interessante her er ikke nødvendigvis "tilstrekkelig lav forvrengning" da denne ofte oppgis som THD. Derimot er det type forvrengning, både harmonisk og disharmonisk, og aller viktigst: i den aktuelle lasten.

Jeg vil derfor påstå at watt i seg selv er en interessant parameter. Men de fleste her inne er jo interesserte nok til blant annet å ha lest om Nelson Pass sin "First Watt"-filosofi. Den går jo enkelt forklart ut på at området rundt 1W er det vi lytter aller mest til, og dermed er det der vi ønsker aller lavest forvrengning. Så hvor mye kan forvrengningen få lov til å stige før det begynner å bli uinteressant å se på effekten som leveres? Jeg vil si det er mer interessant å se på hvor bratt den stiger. En forsterker som har et fint fordelt forvrengningsmønster (lave harmoniske) behøver ikke å skamme seg over å gi 0,1% THD ved høy effekt. La oss si forsterkeren leverer 500W ved 0,1% THD. Men om den beholder 0,1% ned til 400W synes jeg det er grunn til bekymring. Ikke fordi det er viktig å ha lav THD ved 400W, men fordi jeg vil se THD falle ytterligere nedover, altså kanskje 0,05 ved 400W, 0,01 ved 100W, 0,001 ved 10W og 0,0001 ved 1W, det er fine tall for en forsterker som skal spille musikk.

Men tråden handler jo om hva som skjer i andre enden av skalaen. La oss si at Pass sin filosofi gir mening fordi mer enn 50% av lyttingen foregår ved 1W. La oss videre si at 90% av tiden holder forsterkeren seg under 10W, 99% av tiden holder den seg under 100W og 99,9% av tiden holder den seg under 500W. Hva da om forsterkeren kan levere 1000W ved 10% THD i 0,5 sekunder? Vel, vi kan enes om at 10% er mye, og vi kan enes om at mindre enn 0,1% av tiden er veldig sjelden. Imidlertid er det tross alt det man behøver for å holde et basselement i nakken når signalet er 3dB over 500W-merket. Hvis forsterkeren har 10% THD ved 600W i 0,5 sekunder i stedet så vil det gå vesentlig mer på trynet under denne transienten. Derfor er jeg faktisk ganske interessert både i 0,1%, 1% og 10%-effektene, de sier en del om hvordan forsterkeren oppfører seg når den når sin maksimale effekt.

Oppgitt effekt som er ren og skjær løgn er selvsagt uinteressant. Det er det forsåvidt også når en forsterker er oppgitt til 50Wpc/8 ohm, men i realiteten leverer 200W ved anstendig forvrengning. Uten sammenlikning forøvrig er det som et forsøk på å innbille verden at man er flinkere til å konstruere 50W-forsterkere enn alle andre, mens det hele faktisk er en stor fet løgn. Det hele bunner jo ut i mangelen på skikkelige standarder.

Også viktig å merke seg er at de fleste forsterkere leverer mindre effekt ved 20Hz enn ved 1kHz. Selv om effekten ofte er oppgitt fra 20Hz til 20kHz kan forsterkeren gjerne levere mer effekt om den skal gjengi bare en 1kHz tone.
Da er jeg komt omtrent halvparten så langt som deg siden jeg er på "Driter i hva det måler" stadiet ;)
 

Snickers-is

Bransjeaktør
Ble medlem
05.02.2004
Innlegg
18.249
Antall liker
16.223
Sted
Østfold
Kan hende jeg bare leser det hele feil. Men kikker på en vilkårlige vrengkurver bla XA60.5 og formene stemmer ikke helt med Snickers syn på det optimale, gjør det det?

Vis vedlegget 394986
Jeg tror du misforsto meg litt.

På kurven i innlegget ditt passeres 0,1% THD ved ca 120W. Dersom forsterkeren beholdt 0,1% THD helt ned til kanskje 10W vil jeg mene den hadde uforholdsmessig høy forvengning. Alle forsterkere har en klippegrense. Når de når denne vil forvrengningen øke kraftig. Det vil si at om forsterkeren ikke alltid har over 0,1% THD vil den på ett eller annet tidspunkt passere 0,1% THD på vei opp mot sin maksimale effekt.

Jeg vil at forsterkeren skal ha lav forvrengning ved normale effekter uansett last.
Jeg vil at forsterkeren skal ha brukbart lav forvrengning ganske tett oppunder klippegrensa.
Jeg vil at forsterkeren skal ha ytterligere headroom som kan ta unna de transientene jeg ikke helt hadde tatt høyde for med volumekontrollen.

Forsterkeren må gjerne være strre slik at den kan gi meg enda mer headroom med lav forvrengning, men en forsterker som kan tilby litt ekstra headroom har et fortrinn fremfor en som ikke kan tilby ekstra headroom.
 
A

ANM

Gjest
Ja, misforsto litt, må innrømme at jeg bare bet meg merke i det jeg siterte og skummet gjennom resten, nå har jeg lest alt. :)

Ja, takhøyde er det første jeg ser på når jeg bla vurderer RIAA, da opplevelsen av unotene på en LP dikteres av plassen man gir dem. Utrolig hvor mye mindre forstyrrende et klikk kan være om ikke trinnet blir presset i full metning.
 
Topp Bunn