Ja betyde båndbredden noget overhovedet, jeg har tage en puls fra en stykke music Rimsky Korsakov Scheherazade The Sea and Sinbads ships og analyseret den og reduceret den til en en trekant.
Nettopp, du har redusert det originale musikkstykket til en trekant.
Hvilken kilde kan i virkeligheten produsere og hva kan gjengi en slik "trekant", bortsett fra en funksjonsgenerator og et oscilloskop?
Nej det er en misforståelse, men min skyld, det var forkert af mig at skrive på den måde, pulsen er ikke manipuleret , men jeg tog det stykker som var mest trekantet. og lavede et tilsvarende signal i et elektronik simulations-program.
Og det er faktisk næsten hele pulsen som ses på det øverste billede, en hurtig puls kommer automatisk til at minde om en trekant, en flanke som har en hvis stigetid når der zoomes helt ind.
En flanke med nul i stigetid , (steprespons) vil kræve at alle frekvenser kan gengives fra 0 til uendelig i frekvens hvis flanken skal gengives perfekt, det hele bunder jo i fourieranalyse.
Så når man begrænser båndbredden så vil man også sætte nogle begrænsningen for hvor nøjagtigt en hurtig flanke kan gengives, teoretisk kan man vil sige at skal det være helt fejlfrit , så skal forstærkeren have uendelig høj båndbrede, men i praksis vil jeg tro at 100-200 KHz er tilstrækkeligt for at få en god nøjagtighed , men kan man opnår 1 MHz så giver det naturligvis en større nøjagtighed, men også tit andre problemer som overshut/sving/ringning/ustabilitet osv , men 20 KHz er for lidt båndbredde mener jeg, hvis målet er in lig out.
Her har jeg brugt det samme indgangssignal som i indlæg 5 rød, men forstærkerens båndbrede er øget til 1.2MHz med caskode.
Forstærkeren følger indgangssignalet perfekt , det ses der er en smule tendens til overshoot på bagflanken, forstærkeren er heller ikke helt stabil, der mangler lidt fasemargen i modkoblingssløjfen, jeg satser på at få 1.2 MHz båndbrede helt stabilt.
Ingen forstærker har problemer med at følge langsomme bastoner (der er så andre problemer i dette område), skal der være samme nøjagtighed som i basområdet når der slås hårdt på et bækken eller triangel, så kræver det tilstrækkelig båndbrede/hurtighed/SR af forstærkeren, at den ikke bare virker som en "stor integrator".
Målet for en effektforstærker må være at de fejl som ikke kan undgås er så uafhængig af frekvens , amplitude , og belastning som muligt , rør-forstærkere har måske ikke den største præcision, men til gengæld tit en god klang.
Nøjagtig lyd/ hi-fi er lig med klang plus præcision.
Det peger jo mod en Hybrid , mange har prøvet, men det er ikke blevet til den ultimative forstærker, men bare endnu en måde at lave en forstærker på.
Den forstærker jeg har simuleret med er iøvrigt en Hybrid med rør til det forstærkende trin , og Mosfet til strømforstærkningen, udgangen er
Circlotronic princippet, i den forbindelse kan man jo kigge på en rørforstærker (OTL) som har frekvensområde til 200KHz
http://www.atma-sphere.com/Products/#M-60.
Hifi er kombinationen af præcision og klang, som sagt klang kan laves med bl.a. passive komponenter/aktive og strømforsygninger. Udnytter man det så kan man faktisk få god og rigtig klang i både transistor og rør , ja selv klasse D kan komme til at lyde helt fornuftigt. Den absolute præcision ligger bl.a. i lav THD høj båndbrede, strømforsyninger, og evnen til at trække enhver belastning uden problemer.
Som tidligere nævnt er rør gode til spændingsforstærkning (indgangen i en forstærker) , til strømforstærkning er transistorer absolut at foretrække med hensyn til præcision (udgangen af en forstærker).