EQ er en ting, men det er et par andre ting du også kan gjøre for å få anlegget til å låte mer riktig og naturlig. En er høyttalerkorreksjon. Det handler om å måle høyttalerens faktiske respons og så designe et filter som inverterer den responsen. Resultatet er høyttalere som "måler paddeflatt", inkludert at variasjonen mellom høyre og venstre kanal på grunn av toleranser på delefilterkomponenter og elementer rettes opp. I moderne DSP kan du rette opp både frekvens- og fasegang samtidig, slik at det ikke oppstår nye fasefeil på grunn av oppretting av skavanker i frekvensgang. Dessuten er et høyttalerelement nokså nær minimum fase, så du kan trygt korrigere det så ettertrykkelig som du bare ønsker (så lenge du unngår å ta med romrefleksjoner i målingen). Må ha, spør du meg. Høyttalerens avvik i frekvens- og fasegang er det største bidraget til farget lyd i hele anlegget.
Det andre er romkorreksjon. Det er mer tricky, for det er ikke mulig å invertere romresponsen på samme måte. I beste fall kommer man i nærheten, men da bare for en eneste lytteposisjon. Høyttalerkorreksjon er lettest ved høye frekvenser og vanskelig i bassen (fordi du ikke greier å få lang nok måleperiode for lave frekvenser uten å få med bidrag fra rommet), mens romkorreksjon lar seg gjøre ved lave frekvenser og blir nokså umulig ved høye frekvenser. Min tilnærming er å gjøre "høyttalerkorreksjonen" for basselementene fra lytteposisjon, med refleksjoner, stående bølger og det hele, og så justere manuelt for løpetidsforskjellen mellom målingene for bass og mellomtone/diskant. Det blir nokså bra og gir tight bass i rommet. Det er veldig vanskelig å få til så jevn bassgang i et lytterom av noenlunde normale dimensjoner på noen annen måte enn dette.
Så måler jeg den resulterende frekvensgangen etter de to stegene og finjusterer med litt eq etter smak og behag. Det kan jevne ut gjenstående daler og topper på grunn av høyttalerens spredningskarakteristikk og bidragene fra rommet, pluss at det er mulig å legge på noe annet enn en flat frekvensgang. Helt flat låter litt kjedelig, så jeg foretrekker et lite løft i bassen og et fall på 1 dB per oktav oppover eller deromkring. Det gjør at mine høyttalere låter slik jeg vil i mitt rom og med min musikksmak, uten en evig runddans for å bytte ut komponenter i anlegget stadig vekk i håp om å oppnå "matching".
All prosesseringen skjer i en DEQX HDP4. Det er helt feil å tro at dette gjør at lyden ikke blir "naturlig". For noen år siden gjorde jeg en liten demo på dette for RoDa og Mbare, hvor jeg startet med et rent Linkwitz-Riley 4-ordens delefilter og fortsatte med delefiltre med lineær fase, høyttalerkorreksjon, romkorreksjon og eq. Deres reaksjon var at lyden ble mer naturlig og organisk for hvert ekstra prosesseringstrinn jeg slo på. (Se Fidelity #42, om jeg husker riktig.)
Selvsagt bør du også jobbe både med plassering av høyttalere og lytteposisjon og med romakustikk i tillegg. Digital signalprosessering er ingen mirakelkur. Det er fortsatt en del ting som er lettest å fikse med akustiske tiltak i rommet, men jeg har vanskelig for å se at man skal kunne få til optimal lyd uten å bruke DSP - med mindre man har plass, råd og tid til å bygge et dedikert studio av anseelige dimensjoner. Å få til optimal lyd uten hverken DSP eller omfattende akustiske tiltak er komplett umulig, uansett hvor gode enkeltkomponentene er.
