Re: Er "alle" innspillinger egentlig dår
OK, jeg klipper inn svaret mitt fra tilsvarende tråd på AV forum.
La meg bare spesifisere, særlig siden Nicolai og Espen tydeligvis ikke sitter med samme intrykk av NS-10.
De er på ingen måte lineære i frekvenssgang, og de er utpreget utmattende å høre på.
Her kommer det lange svaret:
the phenomenon began on the East Coast with an engineer that was having a string of hits, and who spoke of his NS10M monitoring technique in a number of different interviews. Other engineers then zeroed in on the technique, hoping that it would give them the secret for producing hits. And so the legend grew
Hentet fra den tillinkede PDF'en tidligere i tråden.
Dette er, i motsetning til spekulasjonene i artikkelen, den egentlige årsaken til NS10ens gjennombrudd på midt-slutten av 80-tallet.
Denne teknikerens navn er Bob Clearmountain.
I realtime:
http://www.mixthis.com/StudioCam.html
Han hadde helt uovertruffen guru status en periode, ikke minst var han den mest kjente hot shot teknikeren fra datidens kanskje mest kjente studio, Power Station i New York (nåværende Avatar studio:
http://www.avatarstudios.net/
Han var også kjent for å ha stått som tekniker og produsent på noen av diskoeraens største hits(chic, sister sledge etc.)
Var fast tekniker for alle chic folkas produksjoner(Nile Rodgers etc.)
Hitsa fortsatte å strømme på utover:
http://www.mixthis.com/discography.html
La oss se litt på hva som var virkeligheten angående monitoring i studio vs. hjemmelytternes forhold på den tiden(den gangen som altid-0,01% Hifi entusiaster holdt utenom.)
I studio var fra tidlig 70-tall og utover standarden for lytting i studio soffit monterte store høyttalere fra tannoy og JBL.
f.eks:
Dette overførte rimelig godt til datidens hjemmeanlegg, dessuten var det fortsatt en generell bevegelse fremover mot bedre og bedre lyd i opinionen, folk var sultne. Ting SKULLE låte haifai.
Disse høyttalerne var utmerkede til det.
En annen faktor som kom inn i bildet utover 70-tallet var radioer i biler, og små reiseradioer. Disse besto som regel av en eller to små høyttalere med svært begrenset frekvensrespons. "the magic bullet" for å sørge for at man laget mikser som man kunne få mest mulig ut av selv på disse høyttalerne, var å skaffe seg tilsvarende høyttalere i form av "Auratones" i studio.
Dette var til stor hjelp.
Husk dog at dette var veldig konformt, alle små anlegg låt slik, det var ingen innebygd eq eller DSP prosessering som gjorde ting anderledes. Små høyttalere i en liten boks, var små høyttalere i en liten boks.
Det var en stor bevissthet om at lydkvalitet skulle maksimeres for det nivået der folk var. I USA og england f.eks. var dette en utpreget komersialistisk tankegang. I Norge tror jeg I ettertid jeg kan si at det var med et godt innslag av sosialdemokratisk tankegang, vi skulle maksimere folks musikkopplevelse, da måtte en møte dem der de var. Nemlig små anlegg i bil, små radioer etc. eller mere akseptable anlegg hjemme.
Litt ute på 80-tallet begynte en å merke at noe hadde forandret seg,
folks småanlegg hadde gått inn i en sterk utvikling med flere funksjoner, kompakt anleggene kom. Bilanleggene ble bedre, mens hjemmeanleggene ble kanskje litt dårligere.
Radioen og Kasettspilleren ble slått sammen i en liten boks, med noen friske eq utslag, og disse begynte dessuten å få to-veis høyttalere..
Dette låt helt anderledes enn vi tidligere var vant med, og ikke minst hørte vi at amerikanske produksjoner spesielt låt bedre på disse apparatene.
Litt research avslørte jo selvsagt at amerikanerne hadde begynt å ta i bruk mindre toveis høyttalere i studio, og at det gjorde forskjellen når det gjaldt hvordan disse miksene oversatte.
Så hva forandret dette av produksjonsteknikk?
Hvis vi lar 80-talls soundet per se ligge, så kan vi ta en kjapp analyse av nye arrangements elementer som kom inn og virket svært effektivt på disse apparatene.
Hva gjorde at f.eks. Michael Jackson produksjonene funket så fryktelig bra, og låt stort selv på disse små greiene?
Vel, de gjengir ikke mye av toppen og bunnen i lydbildet, la oss si at de har en frekvensgjenngivelse fra ca. 150-5000Hz.
De nye musikalske elementene inkluderer b.l.a. store megder perc.
f.eks. triangler(helt lyst) egg(litt lavere) shakere(enda litt laver)
I bass området fikk vi slapptekknikken, som tydelig markerer basstonene, selv om man egentlig ikke hører grunntonene i bassområdet.
I tilegg ble det f.eks. vanli å dubbe basslinjer med synther en oktav lysere, slik at bassfølelsen ble maksimert innenfor en begrenset båndbredde.
Dette er arrangementsgrep som nok ikke hadde blitt tatt hadde man lyttet på fulltone utstyr til enhver tid i studio.
Slap bass:
http://www.sonicimplants.com/Demo.asp?f=SonicImplantsSpector_Slap_Bass.mp3
(jævlig harry)
Utviklingen gikk videre i noen år, og det gjorde også utbredelsen etterhvert av mini/mid/compact/micro anlegg i hjemmene.
Det ble en helt ny sound.
Det var en standarisering under oppseiling, og det den hotteste mikseren i øyeblikket brukte var Yamaha NS10M, og Dette var Bob Clearmountain.
Vi snakker nå midt-sent 80-tall, og hjemmeanleggene har nå fått blitt så "midrangey" at det nesten ikke er til å holde ut, selv om de har større mulighet for å gå lysere og mørkere enn før.
NS-10 var faktisk en helt glitrende Magic bullet for å lage mikser som overkommer disse problemene...
Det NS-10 gjør er å presentere deg for et lydbilde som i aller høyeste grad problematiserer mellomtonen. En jevn miks av typen som låter fint på høyttalere som gjengir nogenlunde flatt (hva nå det er) låter forferdelig honky og midrangey på NS10er. En ender derfor med å enten holde arrangementet litt unna visse områder....
Eller en Bruker EQ for å skru litt unna visse områder
etc. etc.
Det er som et mini anlegg, med ganske så god oppløsning, masse detaljer når de drives av en god STOR amp (Bryston, Hafler, EC etc.)
Dette overfører særdeles bra, SUPERBRA faktisk til hjemme anlegg anno 1986-1994...
Igjen er det Bob Clearmountain som har glanseksempelet....Den forferdelige, forferdelige låta "everything I do, I do it for you" er kroneksempelet på en NS-10 miks.
Det som skjedde litt i samme tid var at de store studioene ble noe homogeniserte i utstyrsvalg.
På miksersiden stod det nå stort sett 40-72 kanaler SSL 4000E/G:
Det sto et par gamle Urei 1176 kompressorer:
Det sto en Lexicon 480 digital klang
fjernkontrollen LARC)
Et par AMS klanger/delayer:
En eller to Studer/MCI/ATR 24 spors analog maskiner
En Studer/ATR/MCI 2 spors halvtoms nedmiks maskin
Soffit mountede store høyttalere
Og Yamaha NS-10M, som ikke minst med sine hvite høyttaler elementer var lette å legge merke til på bilder.
Det ble et selvforstekende fenomen..
Nå om dagen er dette forlengst tilbakelagt, selv om de først nærfeltsmonitorene som kom og var reelt fulltone, altså div. Genelecer låt helt forjævlige så var de i det minste veldig mye bedre enn NS-10ene.
Når det gjelder hvordan en mikser bass på så små høyttalere er det en kombinasjon av:
-Noen kombinerte med sub.
-Noen hadde større høyttalere også. (soffit mount som oftest)
-Nedenfor dette området finnes det stort sett bare basstromme og bass, og (alle andre instrumenter er det brukt hi-pass filtre på) En kommer en lang lang vei med litt erfaring og instrumentkjennskap for å bedømme dette området.
-En overlot "the finishing touch" i bassområdet <100Hz til mastering.
Når det gjelder dagens monitoringforhold så er de mest populære høyttalerne rundt omkring:
-Dynaudio BM6A og BM 15P
-Div Adam
også div Genelec, Meyer etc.
PMC og ATC er på vei opp, og står på programmet for fremtiden.
Ideen med å bruke svært BRA høyttalere, er at man jevnt over kan avsløre de fleste problemer over hele frekvensspekteret. Det blir selvfølgelig altid kompromisser.
Det NS-10 gjorde var å sett forstørrelses glass på de problemene som en opplevde når en hørte på et typisk hjemmeanlegg anno 1986-94.
Polish a turd, helt enkelt.
I dag kan man ikke generalisere på denne måten, selv om hjemmeutstyret kanskje er dårligere enn noensinne, er det spred godt utover i ulik karakter.
Og hva med Hi-fi folket?
ehhhhrrrr, prøv å overbevis et stort plateselskap om at 0,01% av befolkningen, som aller helst liker å krangle om kabler til 50,000Kr er et marked verdt å satse på..........så dukker det vel opp noen produksjoner som gleder dere også.....
Men en kan si generelt at det for tiden blir brukt bedre høyttalere enn noensinne i studioer, og at tankegangen om at gjengivelsen skal være så nøytral som mulig gjelder mer nå enn før.
På den annen side har vi fått filteret som over limitering og loudness war representerer.
De fleste hjemmeanlegg for tiden har ingenting helt i bunnen, massevis litt lenger oppe (125-250) ganske lite mellomtone, men til gjengjelde massevis i øvre presence område (4-8000Hz)
Det "nye nå" er å mikse svært midrangey, noe som også maksimerer "apparent loudness" ref. "Hey Ya", "don't phunk with my heart" etc.
Når det gjelder mindre kommersielle musikkformer, og litt alternative miljøer, har det forsåvidt kommet mye god og spennende lyd i alle år.
Desverre låter ikke Kari Bremnes så fryktelig bra på en liten ghettoblaster...
Det tok litt tid å skrive dette, gitt.
Det var mørkt utenfor vinduet i studio til Bob når jeg begynte, men nå er det jaggu lyst, og snart kommer han vel på jobb også.
http://www.mixthis.com/StudioCam.html
