|
Kalkulere følsomhet på element?
- Trådstarter bia
- Startdato
V
vinterand
Gjest
Ved ikke om det var denne du tænkte på: mh-audio.nl - Home
Da har jeg ett nytt spørsmål ang. følsomhet:
Etter det jeg har forstått vil du få 6 db økning i følsomhet med to elementer koblet i paralell - 3 db med dobling av membranareal og 3 db med halvering av impedansen.
Hvor mye vil følsomheten øke med 5 elementer i paralell?
mvh
en uten altformye skolegang...
Etter det jeg har forstått vil du få 6 db økning i følsomhet med to elementer koblet i paralell - 3 db med dobling av membranareal og 3 db med halvering av impedansen.
Hvor mye vil følsomheten øke med 5 elementer i paralell?
mvh
en uten altformye skolegang...
Det stemmer. Følsomheten øker med +3 dB for hver dobling av membranareal. Dessuten øker den med +3 dB for hver halvering av impedansen, ettersom lavere impedans drar mer strøm for en viss spenning, og dermed mer effekt. Følsomheten angis jo gjerne for en viss spenning, som regel 2,83 V. Altså blir det +6 dB for hver dobling av antall elementer i parallell, sånn at to blir +6 dB og fire +12 dB. Da blir fem elementer ca 2,3 doblinger, eller +13,9 dB.
Men du vil også få veldig lav impedans. Fem 8-ohms elementer i parallell blir 1,6 ohm nominell impedans, og sannsynligvis ca 1 ohm rundt minimumspunktet. Det vil ikke effektforsterkeren like.
Jeg ville forsøkt å lage en kombinasjon av serie og parallell, f eks to og to i serie (doblet areal og doblet impedans, samme følsomhet) og koblet de kjedene i parallell (firedobbelt areal, samme impedans som ett element, altså +6 dB i følsomhet). Hvis det absolutt må være fem elementer ville jeg nok satt det i serie med minst ett annet element, sånn at det ikke fikk uforholdsmessig stor del av effekten. Lettest å tenke gjennom sånt hvis antall elementer er delelig med to.
Men du vil også få veldig lav impedans. Fem 8-ohms elementer i parallell blir 1,6 ohm nominell impedans, og sannsynligvis ca 1 ohm rundt minimumspunktet. Det vil ikke effektforsterkeren like.
Jeg ville forsøkt å lage en kombinasjon av serie og parallell, f eks to og to i serie (doblet areal og doblet impedans, samme følsomhet) og koblet de kjedene i parallell (firedobbelt areal, samme impedans som ett element, altså +6 dB i følsomhet). Hvis det absolutt må være fem elementer ville jeg nok satt det i serie med minst ett annet element, sånn at det ikke fikk uforholdsmessig stor del av effekten. Lettest å tenke gjennom sånt hvis antall elementer er delelig med to.
T
tce-teams
Gjest
Dette kan bli ein spennede tråd som sagt så oppgir sikkert klipsch , sine elementer litt for mye følsomhet i sine høyttalere. Mine som det står på klipsch sin side har 95.5 db følsomhet 2.83v / 1m. Men er dette sant har di virkelig så mye , for da skulle ikke jeg hadd mye watt for og få di til og spille bra. Jeg prøvde jo bare med reciver først og det var greit nok det , men jeg hørte at det var mye meir og hente og inn kom , ein sherbourn a/b effektforsterker på 2-160 watt i 8ohm. Og først da ble det fart i sakene , så kan det være da at det er mindre følsomhet i høyttalerene mine enn hva klipsch oppgir ? Kan jeg si at følsomheten på mine høyttalere er 92.5 db 2.83v / 1m. Eller er det og ta i litt ?
Minner om Slukets tommelfingerregel om 100 W til 100 dB følsomhet. Om dine høyttalere er 5-6 dB mindre følsomme, så trenger du fort en tre-fire ganger den effekten for å unngå klipping, kompresjon og forvrengning i toppene, selv om gjennomsnittlig lyttenivå kanskje er 0,1 W eller deromkring. En økning på 10 dB er ti ganger effekten, som kjent. Tre dB er omtrent en dobling. Kan godt hende at Klipsch snakker omtrent sant, og at det likevel er slik som du opplever.
T
tce-teams
Gjest
Ja ok da forstår jeg litt meir her vettu asbjørn , jeg har spilt i ganske høye nivåer og aldri heldigvis opplev klipping , komprensjon og forvrenging i toppene. Kansje klipsch holder ord på hva di sier da.
Tusen takk for svaret. Lettfattelig og konsist som vanlig.Men med en følsomhet på ca 115 db, vil 1 ohm virkelig være en vanskelig last for en habil forsterker? - Under normale lyttenivåer selvfølgelig.mvhDet stemmer. Følsomheten øker med +3 dB for hver dobling av membranareal. Dessuten øker den med +3 dB for hver halvering av impedansen, ettersom lavere impedans drar mer strøm for en viss spenning, og dermed mer effekt. Følsomheten angis jo gjerne for en viss spenning, som regel 2,83 V. Altså blir det +6 dB for hver dobling av antall elementer i parallell, sånn at to blir +6 dB og fire +12 dB. Da blir fem elementer ca 2,3 doblinger, eller +13,9 dB.Men du vil også få veldig lav impedans. Fem 8-ohms elementer i parallell blir 1,6 ohm nominell impedans, og sannsynligvis ca 1 ohm rundt minimumspunktet. Det vil ikke effektforsterkeren like.Jeg ville forsøkt å lage en kombinasjon av serie og parallell, f eks to og to i serie (doblet areal og doblet impedans, samme følsomhet) og koblet de kjedene i parallell (firedobbelt areal, samme impedans som ett element, altså +6 dB i følsomhet). Hvis det absolutt må være fem elementer ville jeg nok satt det i serie med minst ett annet element, sånn at det ikke fikk uforholdsmessig stor del av effekten. Lettest å tenke gjennom sånt hvis antall elementer er delelig med to.
Nja, det vil jo ikke gå så voldsomt mye strøm der. Ved de 2,83 V og 115 dB i toppene (=grisehøyt) vil du ha I = V/R = 2,83/1 = 2,83 A strømtrekk fra effektforsterkeren hvis vi går ut fra at lasten er resistiv. Det tilsvarer 2,83 x 2,83 = 8 W og er ganske sikkert godt innenfor grensene for utgangstrinnet.
Men det er to ting som vil rote det til litt: For det første vil høyttalerelementene nødvendigvis stå et lite stykke fra hverandre, sånn at de vil ikke summere fullt så ryddig som dette. Det vil være løpetidsforskjeller mellom lyden fra forskjellige elementer i ulike retninger. I enkelte retninger og ved visse frekvenser vil lyden fra forskjellige elementer komme frem i motfase og summere til null. Det gjør at du ikke får riktig så mye lydnivå som den følsomhetsberegningen skulle tilsi, og du vil ende opp med å skru litt høyere opp enn man kanskje skulle tro. Vanskelig å bedømme hvor mye dette betyr, siden det kommer an på hvor store driverne er, hvordan de er plassert på baffelen, og hvordan lyd reflekteres i det rommet de skal stå i.
For det andre vil høyttalerne være alt annet enn en resistiv last. De vil ha en fasevinkel som gjør at forsterkeren må jobbe mye hardere ved enkelte frekvenser. Et av de typiske ømme punktene er rundt 70-80 Hz, hvor de fleste høyttalere vil ha en ganske lav kapasitans og en kraftig negativ fasevinkel. Da kan varmeutviklingen i utgangstransistorene fort bli dobbelt så høy som impedansen i ohm skulle tilsi. Og når transistoren blir varmere, vil den også få mindre sikkerhetsmarginer. Uheldigvis er dette også det frekvensbåndet hvor mye av rytmen i rock og jazz ligger. På mange innspillinger er dette det frekvensområdet med mest energi i hele audiobåndet.
Jeg er ikke sikker på hvor vrient dette blir, men min magefølelse er at det kan bli på grensen for forsterkeren. Personlig ville jeg ikke satt så mange elementer i parallell. Og jeg ville ihvertfall sjekket om forsterkeren var garantert stabil i 1 ohm før jeg koblet opp og skrudde på for første gang.
En klassisk 4x12 Marshall-stack har fire 16-ohms elementer koblet i serie/parallell, forresten, først to og to i serie, og så de to kjedene i parallell, for samme 16 ohm impedans til forsterkeren. Ikke at det har noe med saken å gjøre, bare et lite stykke trivia.
Men det er to ting som vil rote det til litt: For det første vil høyttalerelementene nødvendigvis stå et lite stykke fra hverandre, sånn at de vil ikke summere fullt så ryddig som dette. Det vil være løpetidsforskjeller mellom lyden fra forskjellige elementer i ulike retninger. I enkelte retninger og ved visse frekvenser vil lyden fra forskjellige elementer komme frem i motfase og summere til null. Det gjør at du ikke får riktig så mye lydnivå som den følsomhetsberegningen skulle tilsi, og du vil ende opp med å skru litt høyere opp enn man kanskje skulle tro. Vanskelig å bedømme hvor mye dette betyr, siden det kommer an på hvor store driverne er, hvordan de er plassert på baffelen, og hvordan lyd reflekteres i det rommet de skal stå i.
For det andre vil høyttalerne være alt annet enn en resistiv last. De vil ha en fasevinkel som gjør at forsterkeren må jobbe mye hardere ved enkelte frekvenser. Et av de typiske ømme punktene er rundt 70-80 Hz, hvor de fleste høyttalere vil ha en ganske lav kapasitans og en kraftig negativ fasevinkel. Da kan varmeutviklingen i utgangstransistorene fort bli dobbelt så høy som impedansen i ohm skulle tilsi. Og når transistoren blir varmere, vil den også få mindre sikkerhetsmarginer. Uheldigvis er dette også det frekvensbåndet hvor mye av rytmen i rock og jazz ligger. På mange innspillinger er dette det frekvensområdet med mest energi i hele audiobåndet.
Jeg er ikke sikker på hvor vrient dette blir, men min magefølelse er at det kan bli på grensen for forsterkeren. Personlig ville jeg ikke satt så mange elementer i parallell. Og jeg ville ihvertfall sjekket om forsterkeren var garantert stabil i 1 ohm før jeg koblet opp og skrudde på for første gang.
En klassisk 4x12 Marshall-stack har fire 16-ohms elementer koblet i serie/parallell, forresten, først to og to i serie, og så de to kjedene i parallell, for samme 16 ohm impedans til forsterkeren. Ikke at det har noe med saken å gjøre, bare et lite stykke trivia.
- Ble medlem
- 23.06.2012
- Innlegg
- 26
- Antall liker
- 2
Tänk på att reglerna gäller när elementen är nära varandra <1/8 våglängd eller i alla fall <1/4. Vid 40 Hz är det då 1-2meter men redan vid 200 Hz är man nere i 0.2-0.4 meter. Har man dem staplade i en pelare så spelar ju det ingen roll för framåtvågen men i vertikalplanet bär sig det annat åt än ett enda element. Detta kan man utnytja till sin fördel men man måste ta hänsyn till sådana fenomen om man sprider ut elementen och använder dom som annat än subbasar.