Hvordan finne arbeidspunkt når anodespenning (Va) og strøm (Ia) er ukjent?
Jeg var fått noen spørsmål om dette, med bakgrunn i dette tråden
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,64425.0.html
Når anodespenning og anodestrøm er ukjent så må vi vite noe annet. Det vi må vite er selvsagt hvilket rør som står i kretsen, og verdien på katode og anodemotstandene. Dette er ofte det vi finner ved å lese et skjema. Av og til inneholder skjemaet strøm og spenningsverdier, men det er ikke utgangspunktet her.
OK, la oss si at vi har en krets som ser ut som følgende:
Et såkalt felles katodetrinn bestående av en triodekoblet EF86. Et av mine favorittrør når det gjelder småsignalforsterkning. Og her vet vi anodemotstanden (Ra), katodemotstanden (Rk) og forsyningsspenningen (300v).
Det vi videre må gjøre er å grave frem kurvene for EF86.
Ia/Va- karakteristikken ser i følge databladet fra Phillips slik ut:
Nå har jeg rablet på dette med røde, blå og grønne streker og forklaring følger:
Først litt om x-aksen, den som går fra venstre til høyre, det er anodespenning. Siden forsyningsspenning i vårt tilfelle er 300v kan anodespenningen anta alle verdier mellom 0 og 300v. Hvordan kan den det? La oss ta to ekstrem tilfeller: Først, det er kortslutning i røret, bytt ut hele rørfaenskapen med en strek til jord og anodespenning dras til 0v.
I neste ekstreme tilfelle leder ikke røret strøm i det i hele tatt og altså er det ikke noe dropp over Ra slik at anodespenningen blir lik forsyningsspenningen.
De samme gjelder y-aksen: Vi har to ekstremtilfeller, når røret er kortsluttet og når det ikke går strøm i røret. I det første tilfelle blir strømmen i kretsen begrenset av Ra og i det neste er strømmen null.
Siden Ra i vårt tilfelle er 50k ohm og forsyningsspenning er 300v er maks strøm gitt av ohms lov I=V/R, altså I=300v/50k=6mA.
På tegningen er det den røde streken. Den som har to punkter, et ved Va=300v/Ia=0 og det andre ved Va=0/Ia=6mA.
Dette kalles for rørets lastlinje og er en av de mest vesenlige figurer som konstruktører ser på.
Det var x og y-akse. Men vi har et kurvesett som viser Vg1 oppe i alt dette. Vg1 er gitterforspenningen eller bias om du vil. Hvis du ser på figuren så kan Vg1 innta verdier mellom 0 og ca 10v. Ved 0v øker strømmen i røret (og anodespenningen synker) og ved 10v synker strømmen til nær 0 og anodespenningen øker.
Dette forteller noe om graden av forsterkning i røret: Ved å endre Vg1 i områder noen få volt endres anodespenning en dekade eller to mer.
Ofte etableres negativ forspenning ved hjelp av et spenningsdropp over katodemotstanden (Rk). Katoden gjøres positiv i forhold til jord og dermed blir gitteret (Vg1) som ligger på jordpotensial negativ i forhold til katoden.
Når vi vet katodemotstanden (Rk) vet vi også spenningsfallet over denne ved en gitt strøm.
I vårt tilfelle 1k ohm som bør gi et spenningsfall på 1v ved 1mA, 2v ved 2mA osv.
Det er den blå linjen i figuren. Ved 6v er strømmen (Ia) 6mA, ved 1v er strømmen 1mA. Vi kunne gjerne sagt at ved 0v er Ia=0mA men siden grafen er ulineare ved lav strøm begrenser vi oss til området 1-6mA.
Den blå linjen er Rk-linjen, ikke så ofte brukt og omtalt, men vesentlig for å finne arbeidspunket i en krets.
Hvordan finne arbeidspunkt når anodespenning (Va) og strøm (Ia) er ukjent?
Det var spørsmålet og nå har vi nok informasjon til å finne det vi er ute etter.
Arbeidspunktet er hvor de to linjene krysse hverandre. I vårt tilfelle ved 155v/2.8mA.
Det var nå det..
Jan E Veiset
Jeg var fått noen spørsmål om dette, med bakgrunn i dette tråden
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,64425.0.html
Når anodespenning og anodestrøm er ukjent så må vi vite noe annet. Det vi må vite er selvsagt hvilket rør som står i kretsen, og verdien på katode og anodemotstandene. Dette er ofte det vi finner ved å lese et skjema. Av og til inneholder skjemaet strøm og spenningsverdier, men det er ikke utgangspunktet her.
OK, la oss si at vi har en krets som ser ut som følgende:
Et såkalt felles katodetrinn bestående av en triodekoblet EF86. Et av mine favorittrør når det gjelder småsignalforsterkning. Og her vet vi anodemotstanden (Ra), katodemotstanden (Rk) og forsyningsspenningen (300v).
Det vi videre må gjøre er å grave frem kurvene for EF86.
Ia/Va- karakteristikken ser i følge databladet fra Phillips slik ut:
Nå har jeg rablet på dette med røde, blå og grønne streker og forklaring følger:
Først litt om x-aksen, den som går fra venstre til høyre, det er anodespenning. Siden forsyningsspenning i vårt tilfelle er 300v kan anodespenningen anta alle verdier mellom 0 og 300v. Hvordan kan den det? La oss ta to ekstrem tilfeller: Først, det er kortslutning i røret, bytt ut hele rørfaenskapen med en strek til jord og anodespenning dras til 0v.
I neste ekstreme tilfelle leder ikke røret strøm i det i hele tatt og altså er det ikke noe dropp over Ra slik at anodespenningen blir lik forsyningsspenningen.
De samme gjelder y-aksen: Vi har to ekstremtilfeller, når røret er kortsluttet og når det ikke går strøm i røret. I det første tilfelle blir strømmen i kretsen begrenset av Ra og i det neste er strømmen null.
Siden Ra i vårt tilfelle er 50k ohm og forsyningsspenning er 300v er maks strøm gitt av ohms lov I=V/R, altså I=300v/50k=6mA.
På tegningen er det den røde streken. Den som har to punkter, et ved Va=300v/Ia=0 og det andre ved Va=0/Ia=6mA.
Dette kalles for rørets lastlinje og er en av de mest vesenlige figurer som konstruktører ser på.
Det var x og y-akse. Men vi har et kurvesett som viser Vg1 oppe i alt dette. Vg1 er gitterforspenningen eller bias om du vil. Hvis du ser på figuren så kan Vg1 innta verdier mellom 0 og ca 10v. Ved 0v øker strømmen i røret (og anodespenningen synker) og ved 10v synker strømmen til nær 0 og anodespenningen øker.
Dette forteller noe om graden av forsterkning i røret: Ved å endre Vg1 i områder noen få volt endres anodespenning en dekade eller to mer.
Ofte etableres negativ forspenning ved hjelp av et spenningsdropp over katodemotstanden (Rk). Katoden gjøres positiv i forhold til jord og dermed blir gitteret (Vg1) som ligger på jordpotensial negativ i forhold til katoden.
Når vi vet katodemotstanden (Rk) vet vi også spenningsfallet over denne ved en gitt strøm.
I vårt tilfelle 1k ohm som bør gi et spenningsfall på 1v ved 1mA, 2v ved 2mA osv.
Det er den blå linjen i figuren. Ved 6v er strømmen (Ia) 6mA, ved 1v er strømmen 1mA. Vi kunne gjerne sagt at ved 0v er Ia=0mA men siden grafen er ulineare ved lav strøm begrenser vi oss til området 1-6mA.
Den blå linjen er Rk-linjen, ikke så ofte brukt og omtalt, men vesentlig for å finne arbeidspunket i en krets.
Hvordan finne arbeidspunkt når anodespenning (Va) og strøm (Ia) er ukjent?
Det var spørsmålet og nå har vi nok informasjon til å finne det vi er ute etter.
Arbeidspunktet er hvor de to linjene krysse hverandre. I vårt tilfelle ved 155v/2.8mA.
Det var nå det..
Jan E Veiset
