Mr-T skrev:
Mine gamle effektforsterkere har en forvrengningsgrad som ligger rundt -80 dB. Når jeg spiller max 100 dB peak, så ligger forvrengningen lavere enn bakgrunnsstøyen i rommet mitt, men likevel var det en tydelig oppgradering å bytte til en annen forsterker med 20 dB lavere forvrengning. Dette er en sånn "man hører det som egentlig ikke kan høres" greie. Tror jeg da.
Det er fullt mulig å høre forvrengningsprodukter og andre lyder som ligger begravd nede i støygulvet, spesielt hvis de aktuelle lydene ligger et stykke unna tyngdepunktet i støyspektrumet. Irriterende forvrengningsprodukter fra en forsterker kan være fjerde- og femte-ordens forvrengning fra grunntoneområdet, altså 4-5x høyere i frekvens enn selve signalet. Samtidig faller energiinnholdet i selve musikksignalet omtrent som 1/
f, sånn at f eks 0,01 % forvrengning ved 440 Hz tilsvarer 0,04 - 0,05 % av signalnivået ved 1760-2200 Hz. Der er også øret 10-15 dB mer følsomt enn i grunntoneområdet, så det er ikke så veldig rart at den forvrengningen er lett å høre. Dette blir enda mer markert for høyere forvrengningsordener. Sjuendeordens av 440 Hz havner ved 3080 Hz, i øvre mellomtone hvor øret er aller mest følsomt. Der skal det ikke så mye til før øret opplever dette som "hardhet". Derimot vil nok støygulvet i rommet være vektet mot lavere frekvenser, ellers ville du ikke holdt ut å være der spesielt lenge.
Studying noise vs. tone was also interesting. I could hear a 4 kHz. tone @ 50 dB SPL below 67 dB SPL broadband pink noise. I could hear music at 35 dB SPL below noise of 42 dB SPL. Interestingly, at louder levels of pink noise (80 dB) the music was pretty well masked until it was only about 3 dB below the noise.
Conclusion? We can hear components of sound well below the measured dynamic range of a system, and a given signal can have audible components 80 dB or more below the loudest components of the signal under some circumstances. The presence of a noise floor doesnt mask everything else below it. At worst, stuff 10 dB below the noise floor will still be audible (i.e. youll be able to hear music down to 10 dB below the hiss!), and at best youll be able to hear specific elements as much as 60 dB below the floor.
Or, vice versa. You may be able to hear the noise floor of a recording 60 dB below the signal. Like tape hiss. Remember it?
http://www.moultonlabs.com/more/beyond_levels_management/P1/
http://en.wikipedia.org/wiki/Auditory_masking
Når en forsterker blir nødt til å jobbe litt for lønna, vil høyereordens forvrengningsprodukter øke ganske fort i nivå. Hvis nivået øker med 3 dB, vil vanligvis andreordens forvrengning øke med 6 dB, tredjeordens med 9 dB, og så videre oppover. Derfor vil ting etterhvert låte huggorm hvis det bare skrus opp høyt nok. Spørsmålet er ikke
om det forvrenger og klipper, men
hvordan det forvrenger og klipper. Linken nedenfor peker til en gammel favorittartikkel som tar opp noe av det trådstarter spør om, men det de kaller "transistor sound" er altså state of the art ca 1972, og det har tross alt skjedd en hel del på de årene. Gjennomgangen av triode vs pentode og de grunnleggende prinsippene er derimot like korrekte som den gang.
http://milbert.com/articles/tubes_vs_transistors
Having divided amplifiers into three groups of distortion characteristics, the next step is to determine how the harmonics relate to hearing. There is a close parallel here between electronic distortion and musical tone coloration that is the real key to why tubes and transistors sound different. Perhaps the most knowledgeable authorities in this area are the craftsmen who build organs and musical instruments [8] [9]. Through many years of careful experimentation these artisans have determined how various harmonics relate to the coloration of an instrument's tonal quality.
The primary color characteristic of an instrument is determined by the strength of the first few harmonics. Each of the lower harmonics produces its own characteristic effect when it is dominant or it can modify the effect of another dominant harmonic if it is prominent. In the simplest classification, the lower harmonics are divided into two tonal groups. The odd harmonics (third and fifth) produce a "stopped" or "covered" sound. The even harmonics (second, fourth, and sixth) produce "choral" or "singing" sounds.
The second and third harmonics are the most important from the viewpoint of the electronic distortion graphs in the previous section. Musically the second is an octave above the fundamental and is almost inaudible; yet it adds body to the sound, making it fuller. The third is termed a quint or musical twelfth. It produces a sound many musicians refer to as "blanketed." Instead of making the tone fuller, a strong third actually makes the tone softer. Adding a fifth to a strong third gives the sound a metallic quality that gets annoying in character as its amplitude increases. A strong second with a strong third tends to open the "covered" effect. Adding the fourth and the fifth to this changes the sound to an "open horn" like character.
The higher harmonics, above the seventh, give the tone "edge" or "bite." Provided the edge is balanced to the basic musical tone, it tends to reinforce the fundamental, giving the sound a sharp attack quality. Many of the edge harmonics are musically unrelated pitches such as the seventh, ninth, and eleventh. Therefore, too much edge can produce a raspy dissonant quality. Since the ear seems very sensitive to the edge harmonics, controlling their amplitude is of paramount importance. The previously mentioned study of the trumpet tone [6] shows that the edge effect is directly related to the loudness of the tone. Playing the same trumpet note loud or soft makes little difference in the amplitude of the fundamental and the lower harmonics. However. harmonics above the sixth increase and decrease in amplitude in almost direct proportion to the loudness. This edge balance is a critically important loudness signal for the human ear.
Edit: Forskjellen på disse Hypex-forsterkerne som noen av oss har adoptert og andre klasse-D-topologier som ICEpower er at Hypex tar negativ feedback fra høyttalerterminalene (
etter utgangsfilteret), mens ICE tar det
før utgangsfilteret. Alle klasse-D-forsterkere trenger et lavpassfilter på utgangen for å fjerne switchefrekvensen fra audiosignalet. Feedbacksignalet er et feilkorreksjonssignal som forsterkeren bruker til å rette opp eventuelle feil i frekvensgang og subtrahere forvrengningskomponenter, så den lille forskjellen tilsier at ICE kan ha lastavhengige avvik øverst i diskanten, mens Hypex gir blaffen i hva slags last den er koblet til. Hypex nCore, som stort sett bare Mr-T har testet heromkring, har bedre måleresultater enn bortimot alle andre forsterkere jeg harsett data på. Der snakker vi om
mye negativ feedback i forsterkerkretsene, type 53 dB gjennom hele audiobåndet.
http://www.hypex.nl/docs/papers/ncore%20wp.pdf
http://www.hypex.nl/docs/NC400_datasheet.pdf
