Med hensyn til forsterkeres impedanser, dempningsfaktor og varierende lastimpedans, tar jeg alt dette med knusende ro. Inge grunn til bekymring. Men et lite tankespinn:
La oss ta en ideel forsterker med tilnærmet 0 (null) indremotstand som tilsvarer uendelig dampingfactor. Den vil gi konstant nivå ut (spenning) uansett belastning. Øker høyttalerens impedans, vil omsatt effekt minske. Omvendt dersom impedansen avtar. Det betyr at den omsatte effekten i høyttaleren vil variere med høyttalerens impedans. Ikke sant? Er det gunstig?
Dersom forsterkeren er en "slapp" rørforsterker med høy indremotstand og lav dampingfaktor, vil vi se noe i retning av motsatt effekt. Øker høyttalerimpedansen, vil tilført spenning også øke og effektreduksjonen blir mindre. Ikke konstant, men mer ideell en i første tilfellet. Minsker impedansen i belastningen, faller tilført spenning og effektøkningen blir ikke like stor som i første tilfelle. Omsatt effeklt vil nok heller falle. Men er det noe stort problem?
Synspunkter på mine synspunkter?
Ved en strømforsterker vil effekten øke med økende resistans I*I*R = P
En kombinasjon mellom spenning og strøm vil gi tilnermet effekt ut i ett område, og dersom området er tilpasset. Spesial spesial og er ikke direkte brukbart sammen med tradisjonelt utstyr.
Det som er litt interesant i denne sammenheng er Martin Collums "High performance loudspeakers" Hvor målinger tyder på redusert forvrenging ved strømdrift ( selvsagt omkring elementets
vanlige bruksområde ).
Det kan være en del av forklaringen på hvorfor rørforsterkere som måler en ting... og resultatet siden utgangsimpedansen er relativt høy kan muligens settes i sammenheng med strømdrift ie mindre forvrenging, som 'summert' resultat. Jeg har ingen referanse til praktiske målinger eller eksempler. Tanken er alikevell litt fristende, det er strømmen som tilfører kraft....
På den annen siden bruker dynamiske elementer endring i fart som en del av tilbakekopling som direkte påvirker strømtrekket (aktivt). Mister man den vil dempingen nermest forsvinne ie ingen elektrisk demping. Etter det jeg forstår vil man ende med elementets mekaniske Q ( og den er ofte svært høy for enkelte elementer ). og i den andre ende måtte kalkulere helt ny kasse siden elementet ikke lengre har elektrisk demping. Den elektriske demping er borte.
Konstant strøm ut gir helt andre problemer/muligheter omkring elementer og filter. Det er hva jeg ville kalle nesten opprørsk dersom noen tok skrittet å gå helt bort fra dagens standarisering omkring spenningsdrift. Lavpasfilter ville bli en kondensator i paralell i stedet for en spole i serie. Alt i høytaleren måtte rekonstrueres, eller basere seg på kilden's behandling av signalet. Samtidig finnes lite eller ingen tilgjengelig informasjon, måling frekvensrespons med strøm etc etc.
Hva skjer når det blir varmt i ett vanlig element ? Det er jo massevis av forumets High end medlemmer som har blåst Cervin vega Åssen høres det ut ?
Effekten i delefilter: ved 1w kommer helt anpå konstruksjonen antakelig er varmen i filteret betydelig større enn høytalerledningen, men mindre enn elementenes spoler. Så finnes ( de fleste er ) tempraturkompenserte motstandere. På labben viste metalloksyd motstandere en svak negativ tempraturkoefisient i området -50 .. +100 grader (til min store overaskelse
)
Hvordan høres så en varierende tempratur på elementers spole, endret delefrekvens, endret filterkarakteristikk, endret fase, endret følsomhet endret demping ....
Tempratursammenhengen som ingen bryr seg med:
spiller man gjentatte ganger samme musikk, med litt forskjellig intervaller slik at tempraturen i utgangspunktet er forskjellig, og varierer litt forskjellig på komponentene under avspillingene. Hører man forskjell da ?
VI TRENGER BEDRE ELEMENTER før allt annet. I mellomtiden kan vi kose oss med litt romkorigering.
Hvor er fokus ? ( det er visst blitt bibliotek )
R
