Side 1 av 2 12 SisteSiste
Resultater 1 til 20 av 33
Abonnér på denne tråden
  1. #1
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Begrepsordliste

    Begrepsforvirring er utbredt i hifi-debatten, her er noen grunnleggende som kan være nyttig å holde styr på. Hensikten er å gi en lettfattelig, ikke-matematisk "magefølelse" for hva de ulike begrepene betyr. Mer formelle forklaringer vil henvises til med linker til aktuelt materiell.

    dB: DeciBel. Én tidels Bel. Logaritmisk måleenhet for amplitude eller effekt opp mot en referanse.
    I tilfellet effekt: dBout=10*log(Pout/Pref).
    I tilfelle amplitude: dBout=20*log(Aout/Aref)
    I akustikk: Lydtrykk relativt til referanseverdien 20µPa (0dB). SPLdB=20*log(P/20µPa).

    SNR: Signal-to-Noise-Ratio. Forholdet i dB mellom signaleffekt og integrert støyeffekt i det aktuelle frekvensbåndet (for audio, typisk 20hz-20khz).

    SNDR: Signal-to-Noise-and-Distortion-Ratio. Som SNR, men også inklusive harmonisk forvrenging.

    SFDR: Spurious-Free-Dynamic-Range. Samme som dynamisk område. Avstanden i dB mellom maks signalamplitude og høyeste forvrengingskomponent.

    Binære tall: Tallrepresentasjon modulo-2, eller med andre ord: 0 (0), 1 (1), 10 (2), 11 (3), 100 (4), 101 (5) osv.

    Bit: Binært siffer.

    Sampling: Å representere et tidskontinuerlig signal som en rekke punktprøver (sampler) tatt med en gitt frekvens (samplingsfrekvensen). Det kan vises at sampling er en tapsfri prosess for alle signaler opp til halve samplingsfrekvensen (Nyquist-frekvensen). Over halve samplingsfrekvensen er prosessen destruktiv, dvs ingen informasjon kan bevares. For matematisk bevisførsel, se aktuell Wikipedia-artikkel (under "proof"),

    Aliasing: Hvis man prøver å sample et signal over nyquist-frekvensen, vil dette føre til et uønsket alias like langt under nyquist-frekvensen som det opprinnelige signalet var over. Man sier at signaler som samples foldes rundt nyquist-frekvensen. For å unngå uønsket aliasing ved sampling, må alt signalinnhold over nyquist-frekvensen filtreres vekk først (kalt antialiasing eller antialias-filter).

    Kvantisering: Å tilordne et amplitudekontinuerlig signal diskrete verdier (skalar kvantisering) eller vektorer (vektorkvantisering). Hvis dette er verdier med lik avstand kalles kvantiseringen uniform skalar kvantisering. Utgangsverdien representeres som oftest binært. En kvantisering til heltall mellom 0 og 2B kan representeres med B bit.
    Det kan vises at for B-bit uniform skalar kvantisering, vil feilen bli en hvitstøy med nivå ca 6*B dB under maksimalt signalnivå (Bennett's quantization noise model). En B-bit kvantiserer har følgelig 6*B dB SNR. Bennetts støymodell er kun en tilnærming, for mer detaljerte modeller se publikasjoner av Bernard Widrow, Lipshitz/Vanderkooy m.fl..

    Dither: En prosess for å "tvinge" kvantiseringen til å overholde Bennett's støymodell. Hvis et egnet støysignal summeres til inngangssignalet før kvantisering, vil kvantiseringsprosessen kun resultere i hvit støy og ikke forvrenging.

    Digitalisering: Hvis et signal samples og så kvantiseres har det en definert datamengde (B bit, se "kvantisering") som inntreffer med et gitt intervall (samplingsfrekvensen, se "sampling"). Følgelig har det en gitt bitrate (bps = bit pr. sekund) og kan lagres digitalt. Bitraten vil være gitt av BPS=B*fs hvor B er ordbredden og fs er samplingsfrekvensen.

    ENOB: Effective Number of Bits. Et signal kvantisert til B antall bit har en SNR gitt av 6*B (se "kvantisering"). Følgelig har enhver prosess, analog eller digital, med en gitt SNR, samme dynamiske område som et signal kvantisert med SNR/6 bit. Dette er prosessens ENOB.

    Fortsettes...

  2. #2
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Dempingsfaktor: En forsterkers utgangsimpedans normalisert til en gitt last, som oftest 8ohm. Ergo; har forsterkeren dempingsfaktor 100 er utgangsimpedansen 8ohm/100 = 0.08ohm.

    Frekvens: Et mål på hvor ofte en gjentagende, stasjonær hendelse skjer pr tidsenhet, som oftest ett sekund (i hvis tilfelle frekvensen måles i 1/s=Hz). Akustiske bølger som gjentar seg mellom 20 og 20.000 ganger pr sekund oppfattes som lyd. Det inverse av frekvensen, altså hvor lang tid det går mellom hver gang hendelsen gjentar seg, kalles periodetiden.

    Fase: Tidsforskjell normalisert til periodetid. Hvis to periodiske signaler med samme frekvens, feks 400hz, er forskjøvet i tid i forhold til hverandre, feks 0.001sek, er faseforskyvningen mellom de to 0.001sek*400hz*360grader=144 grader. Fase er en relativ størrelse som ikke har noen mening uten en referanse å sammenligne den med. Når en impedans sies å ha en gitt fase ved en frekvens, betyr det hvor mye strømmen gjennom den vil forsinkes med referanse til påtrykt spenning ved denne frekvensen.

    Bølgelengde: Lengden på en bølge, - akustisk, elektromagnetisk eller annet. Lyd beveger seg i luft med en hastighet på 340m/s, hvilket gjør at bølgelengden blir 340/f hvor f er frekvensen. Elektromagnetiske bølger i ledere beveger seg med tilnærmet lyshastigheten, 300.000.000m/s, hvilket gjør at bølgelengden blir 300.000.000/f, hvor f er frekvensen. For 20kHz, høyeste audiofrekvens, er den akustiske bølgelengden 1.7cm (som betyr at faseforskyvingen er 360 grader pr 1.7cm). For elektriske signaler i ledere er den samme ca 15 kilometer.

    Kapasitans: Mengden statisk ladning som lagres mellom to ledere med en gitt spenningsdifferanse. Kapasitansen øker med arealet de har mot hverandre, avtar med avstand de har fra hverandre og avhenger av ladningsegenskapene, permittiviteten, til isolasjonen (dielektrikumet) mellom dem. Kapasitans mellom to ledere er ofte uønsket, i hvis tilfelle det omtales som parasittisk kapasitans. Dersom lagring av statisk ladning er ønsket, bruker man to ledere med stort areal som ligger tett inntil hverandre og et dielektrikum som gir høy kapasitans imellom. Dette kalles en kondensator. AC-signaler vil lekke gjennom en kapasitiv kobling. En kapasitans AC-motstand er gitt av 1/(2*pi*f*C) hvor C er kapasitansen og f er frekvensen. For mer om kondensatorens kretstekniske oppførsel, se aktuell Wikipedia-artikkel.

    Induktans: Et mål på hvor mye magnetisk fluks en leder setter opp når det går en gitt strøm gjennom den. Induktansen avhenger av lederens geometri samt magnetiseringsevnen, permeabiliteten, til materialet omkring den. Hvis induktans er ønskelig vikler man gjerne lederen i en spoleform rundt et kjernemateriale med høy permeabilitet. Induktans vil fungere som en motstand for AC-signaler som øker med frekvens. Den er gitt av 2*pi*f*L, hvor f er frekvensen og L er induktansen. For mer om induktorers kretstekniske oppførsel, se aktuell Wikipedia-artikkel.

  3. #3
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Forvrenging: Enhver endring eller deformarsjon av et signal betegnes som forvrenging eller distorsjon. Ethvert periodisk signal kan rekkeutvikles til en uendelig sum sinusbølger (for mer info se Wikipedia: Fourier-rekker), det vil si x(t)=a1*sin(ft)+a2*sin(2ft)+a3*sin(3ft)..... hvor f er grunnfrekvensen til signalet og a2, a3 osv er de harmoniske komponenter. En deformasjon av et periodisk signal vil føre til en endring av det harmoniske innholdet og kalles harmonisk forvrenging.


    Figur 1: Hvordan et periodisk signal, her en firkantbølge, består av harmoniske komponenter. Grønn = a1, gul = a1+a3, blå = a1+a3+a5, rød = a1+.....+ainf. For en firkant kan det vises at a2=a4... = 0. De like harmoniske gir asymmetri, de odde gir symmetri og firkantpulsen er helt symmetrisk.

    THD: Total Harmonisk Distorsjon. Et mål på den totale harmoniske forvrenging i prosent av signalets effekt. I praksis måles harmonisk forvrenging normalt på en ren sinus, som opprinnelig kun inneholder leddet a1. Effekten til alle komponenter fra a2 og oppover vil da utgjøre THD. I praksis begrenser man beregningen til de 6-8 laveste harmoniske komponenter. I en forsterker vil deformasjonen domineres av komprimering nær maksnivå, som gir 3.harmonisk i en symmetrisk (push-pull) og 2.harmonisk i en asymmetrisk (single-end) kobling.

    Linearitet: Den formelle definisjonen på linearitet er at en funksjon overholder følgende to egenskaper: 1) f(x + y) = f(x) + f(y). 2) f(ax) = af(x) for alle a. Det betyr i praksis at en lineær prosess kun vil skalere et inngangssignal opp eller ned. Signalets harmoniske sammensetning vil ikke endres (se egenskap 1 og fourierrekken). To signaler som blandes vil heller ikke i en lineær prosess modulere hverandre (egenskap 2).

  4. #4
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Skin-effekt: Skin-effekt er et bølgefenomen i ledere som skyldes elektromagnetisk (selv)induksjon. Et elektrisk felt følges av et magnetisk felt som er transverst på det selv. Ved høye frekvenser vil det magnetiske feltet motinduserte strømmer som fører til reduksjon av netto strømtetthet i sentrum av lederen. Jo høyere frekvenser, jo mer motinduksjon og strømtransporten vil i større og større grad kun kunne gå i overflaten. Dette gjør at resistansen i en leder øker ved høye frekvenser siden det effektive tverrsnittet avtar. Skindybden er en betegnelse på hvor langt fra overflaten strømtettheten er redusert med en faktor e (naturlig logaritme) ved den gitte frekvensen. Jo mer magnetiserbart ledermaterialet er (høyere selvinduksjon), jo mindre er skindybden og den reduseres proposjonalt med kvadratroten av frekvensen.

    For kobber og så lave frekvenser som audio (under 50kHz) er skindybden så stor at man ikke får signifikant resistansøkning med mindre lederen er mange titalle eller hundretalls kvadratmillimeter i tverrsnitt, og i så tilfelle er den (resistansen) så forsvinnende liten i utgangspunktet at det knappest er et praktisk problem (det største praktiske problemet med fem hundre kvadratmillimeters kabel ville trolig heller gått på terminering). Men over en viss tykkelse vil du ved høye frekvenser ikke lengre få bedre ledningsevne ved å bytte til enda tykkere kabel. For formler til å kunne beregne effektiv resistans og skindybde, se Wikipedia: Skin-effect.

    Proximity-effekt: Proximity-effekt er i prinsippet det samme fenomenet som skin-effekt, men nå som konsekvens av gjensidig motinduksjon i to ledere som ligger inntil hverandre. Dette vil også føre til en økning av resistansen ved høye frekvenser, men igjen er det et fenomen som først vil få noen effekt langt over audioområdet (MHz-området og oppover).

  5. #5
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Aug 2005
    Innlegg
    408
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Tusen takk, hr Løkken. (dette er faktisk ikke spydig)

    Kunne du kanskje skrevet en begrepsordliste for dummies, rettere sagt en ordliste tilpasset meg

    Lin

  6. #6
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Noe sånt?

    Høyttaler: Enhet som omsetter elektrisk spenning til lyd. Kan koste flere hundre tusen kroner. Bedømmes kvalitativt etter følgende premiss: Jo større, tyngre og styggere, jo bedre (også kalt "telefonkioskfaktor").

    Edit: Jeg tar det vel for gitt at potensielle lesere av "tech-hjørnet" allerede er temmelig fortapte sjeler, - en ordliste for normale, sinnsfriske mennesker, en slags "innfallsport til hifi-sjargongen", er slett ingen dum idé.

  7. #7
    Lydtekniker
    Guest

    Re: Begrepsordliste

    Proximity-effekt: Proximity-effekt er i prinsippet det samme fenomenet som skin-effekt, men nå som konsekvens av gjensidig motinduksjon i to ledere som ligger inntil hverandre. Dette vil også føre til en økning av resistansen ved høye frekvenser, men igjen er det et fenomen som først vil få noen effekt langt over audioområdet (MHz-området og oppover).
    Vil bare legge til at proximity effect er et begrep man bruker innen mikrofonteknikk og, og da om kardioide- og åttetallsmikrofoners hang til å gi en markant basshevning i signalet når kilden står veldig nær mikrofonen. Veldig merkbart i en del radiosendninger og ikke minst i danske TV-reklamer.

  8. #8
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Legg til alt du vil, - hadde i utgangspunktet ikke tenkt å gjøre dette alene...

  9. #9
    Hifi-interessert Bortne's Avatar
    Ble medlem
    Sep 2004
    Innlegg
    90
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    telefonkioskfaktor, den var morsom.
    Det er godt med littegranne rødvin i gløggen, men fy fader å godt det er med littegranne gløgg i rødvinen. - Asbjørn Brekke

  10. #10
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Aug 2005
    Innlegg
    408
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Noe sånt?

    Høyttaler: Enhet som omsetter elektrisk spenning til lyd. Kan koste flere hundre tusen kroner. Bedømmes kvalitativt etter følgende premiss: Jo større, tyngre og styggere, jo bedre (også kalt "telefonkioskfaktor").
    Jepp

  11. #11
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    telefonkioskfaktor, den var morsom.
    Det er få som vet det, men jeg er faktisk 7% morsommere enn gjennomsnittet.

  12. #12
    Bransjeaktør Snickers-is's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2004
    Innlegg
    11,160
    Tagget i
    10 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Da er du kanskje faktisk hele 56% av en luring også da?

    Alltid like gøy for eksempel å høre i en reklame at det nye lurium x smaker 34% bedre enn den gamle varianten.
    Jeg driver Midgard Audio

    If you do not se the problem, you will not look for a solution.

  13. #13
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Jitter: Jitter betyr usikkerhet/nervøsitet eller fysisk skjelving. I digtial signalbehandling brukes jitter som et begrep på tidsmessig avvik i transisjonene til digitale data relativt til den ideelle samplingsperioden. Avvik i sampleperioden i overgangen fra diskret til kontinuerlig tid eller vice versa (dvs. DA eller AD-konvertering) vil medføre en forvrenging av signalet, eller økt støy hvis jitteret ikke er signalkorrelert.


    Jitter i en digital signalstrøm

    Samplingsinstanten i et digitalt signalsystem er definert av en separat klokke og denne er hovedkilden til samplingsjitter. Tidsavviket i klokken er ofte en kombinasjon av:

    1) Ukorrelert, tidsmessig støy; som følge av begrenset nøyaktighet og elektrisk støy som man finner i alle kretser.
    2) Sinusoide avvik; som følge av at frekvensen til klokkegeneratoren ofte moduleres av rippel på forsyningsspenningen og dennes harmoniske.
    3) Signalavhengige avvik; som følge av at klokke og signal i noen deler av digitale audiosystemer, feks S/P-DIF-overføringer, multiplekses og overføres på samme leder.

    Sinusoid jitter, signalmodulert såvel som forsyningsmodulert, vil medføre forvrenging som oppstår som sidebånd til det opprinnelige signalet. For en vanlig PCM DAC eller ADC vil forvrengingen tilnærmet være gitt av:

    Rj=20*log(J*2*pi*fsig/4)

    Der J er jitteramplituden i sekunder, fsig er signalfrekvensen i Hz og Rj er nivået på den resulterende forvrenigngskomponenten i dB relativt til signalnivået. Forvrengingskomponenten vil oppstå ved fsig+/-fjit der fjit er frekvensen til jitterkomponenten.


    Forvrengingskomponenter som følge av jitter

    Støyaktig jitter vil føre til en generell heving av støygulvet til AD- eller DA-konverteren. Beregning av det resulterende støynivået er noe mer komplisert, men generelt for de jitternivåer man finner i gode CD-spillere er bidraget -110dB relativt til fullt signalnivå eller lavere.

    1-bit DA- eller AD-konvertere vil generelt gi et betydelig høyere forvrengingsnivå for en gitt mengde jitter enn multibit ditto.

    En jitterdemonstrasjon kan lastes ned her. Som det kan ses er jitternivået på testsporene hhv. -20dB, -40dB, -60dB og -80dB. Til sammenligning er jitternivået i en moderne, god CD-spiller ca -120dB (hundre ganger lavere enn det laveste testnivået).

  14. #14
    knutinh
    Guest

    Re: Begrepsordliste

    Du mener vel ganger og ikke grader løkken?

    Fint forklart. Hadde bare alle som argumenterer med jitter leste dette...

    -k

  15. #15
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Korrigert, takker.

  16. #16
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Oversampling: Prosess for å øke samplingsfrekvensen med et heltall antall ganger. Prosessen består av to trinn. Det første er såkalt zero-stuffing. For en oversampling med faktor L, vil L-1 nullsampler settes inn mellom de eksisterende. Man vil da ha uendret frekvensinnhold, med andre ord er alle alias over den gamle sampleraten fortsatt tilstede, nå i det nye basebåndet. Disse fjernes ved å lavpassfiltrere eller interpolere. Med et ideelt interpolasjonsfilter vil alle alias fjernes, med andre ord vil kun den opprinnelige signalkomponenten være til stede i det nye basebåndet og prosessen er tapsfri. Aliasing skjer nå kun ved multiplum av den nye, mye høyere sampleraten. Dette tillater mye enklere analoge rekonstruksjonsfilter på utgangen av den DACen, eventuelt antialiasfilter på inngangen av ADCen. Alle moderne ADCer og DACer er oversamplet, normalt mellom 64 og 256 ganger. Oversampling kan ytterligere begunstige ADC og DAC design, siden man kan redusere antall bit kraftig og ved hjelp av støyforming flytte den resulterende kvantiseringsstøyen høyt opp i frekvens siden nyquistbåndet nå er stort i forhold til det hørbare frekvensområdet. Slik kan man realisere en DAC eller ADC med svært få, eller bare én, bit og allikevel bevare høy oppløsning i audioområdet. Denne prosessen kalles delta-sigma modulasjon og brukes i praktisk talt alle ADCer og DACer. Det må bemerkes at støyforming aldri øker oppløsningen til kilden, kun til bitreduksjonen i selve støyformeren. For delta-sigma modulatoren opptrer støy fra kilden som en del av inngangssignalet og kan ikke fjernes. Med andre ord kan en 1-bit delta-sigma DAC med 16-bit inngang, oppnå maks 16 bit effektiv oppløsning. Oversampling er illustrert i tidsdomenet og frekvensdomenet i figuren under for en faktor L=2. Ideelt sett (les: med ideelt lavpassfilter) er oversampling en tapsfri prosess, i realiteten vil filteret være ikke-ideelt og man vil kunne få en liten mengde aliasing i basebåndet.



    Upsampling: En prosess teknisk sett nært relatert til oversampling, men hvor sampleraten økes med en faktor som ikke er heltall, feks fra 44.1kHz til 96kHz. Dette gjøres ved at man først oversampler kraftig, deretter nedsampler igjen. Hvis man skal upsample fra 44.1kHz til 96kHz, en faktor på 320/147, må man først oversample med en faktor 320, så nedsample med en faktor 147. Prosessen forøvrig er den samme som beskrevet for oversampling. Man kan også ha varierende samplerateendring, med en annen klokkekilde på utgangen enn inngangen, hvorpå faktoren justeres kontinuerlig ved hjelp av en såkalt frekvenssporer (frequency tracker) som kontinuerlig sporer frekvensforholdet mellom utklokken og innklokken. Hensikten med upsampling er som oftest å kunne koble ulike kilder med ulik samplerate (feks CD og DVD), eventuelt også med ulike klokkekilder, til samme DAC. I likhet med oversampling, er upsampling ideelt sett en tapsfri prosess, men vil i praksis kunne medføre små menger alias-forvrenging. Hverken oversampling eller upsampling kan øke informasjonsinnholdet eller oppløsningen til kilden.

  17. #17
    Bransjeaktør
    Ble medlem
    Aug 2005
    Innlegg
    4,700
    Tagget i
    6 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Betyr dette at synkron upsampling er det samme som oversampling?
    Jeg står bak Juice Hifi og Audiolense

  18. #18
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Det blir et definisjonsspørsmål, normalt bruker man betegnelsen oversampling når konverteringsraten er heltall, oppsampling når den er fraksjonell.

  19. #19
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Nov 2005
    Innlegg
    458
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Kan du forklare meg hva et differanseprodukt er?

    Har nemlig aldri fått noen tilfredsstillende forklaring på det, til tross for at jeg vet at to frekvenser kan danne et differanseprodukt i et lavere toneleie.
    Denon DVD-2910, <br />Technics SL-1200 mk2 med Shure M44-7<br />iMac 17&quot; 2,0GHz kjørt gjennom Behringer FCA-202 lydkort<br />Denon PMA-1500AE,<br />B&amp;W DM602 series 3

  20. #20
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Intermodulasjon: Hvis du kjører et signal med en 18kHz-komponent og en 19kHz-komponent gjennom en ulineær operasjon, vil du få et sumprodukt på 37kHz og et differanseprodukt på 1kHz. Disse kalles andre ordens intermodulasjonsprodukter. Du vil også få høyere ordens intermodulasjonsprodukter (tredje, fjerde osv) mellom alle mulige summer og differanser av de harmoniske til de nevnte komponentene. Figuren under viser andre og tredjeordens intermodulasjon, dvs slik spektrumet vil se ut hvis den ulineære operasjonen kun har andreharmonisk og tredjeharmonisk forvrenging. Total intermodulasjonsforvrenging kalles ofte IMD (intermodulasjons-distorsjon).

    Mengden andreordens IMD vil være proporsjonal med mengden andreharmonisk, mengden tredjeordens IMD proporsjonal med mengden tredjeharmonisk osv. Hvis forsterkeren har lite THD har den derfor også lite IMD, de er begge resultater av ulinearitet.


Side 1 av 2 12 SisteSiste

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed