Side 2 av 2 FørsteFørste 12
Resultater 21 til 33 av 33
Abonnér på denne tråden
  1. #21
    Medlem HC1000's Avatar
    Ble medlem
    Jan 2006
    Innlegg
    22
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Et strålende initiativ, perfekt for de av oss som kan for lite og ønsker presis informasjon istedenfor synsing.
    HC

  2. #22
    kbwh
    Guest

    Re: Begrepsordliste

    Ivar, i tråden om Hegel v.s. Krell dukker begrepet Dynamisk dempningsfaktor opp. Kan du kaste lys for en som vandrer i mørket?

  3. #23
    knutinh
    Guest

    Re: Begrepsordliste

    Intermodulasjon: Hvis du kjører et signal med en 18kHz-komponent og en 19kHz-komponent gjennom en ulineær operasjon, vil du få et sumprodukt på 37kHz og et differanseprodukt på 1kHz. Disse kalles andre ordens intermodulasjonsprodukter. Du vil også få høyere ordens intermodulasjonsprodukter (tredje, fjerde osv) mellom alle mulige summer og differanser av de harmoniske til de nevnte komponentene. Figuren under viser andre og tredjeordens intermodulasjon, dvs slik spektrumet vil se ut hvis den ulineære operasjonen kun har andreharmonisk og tredjeharmonisk forvrenging. Total intermodulasjonsforvrenging kalles ofte IMD (intermodulasjons-distorsjon).

    Mengden andreordens IMD vil være proporsjonal med mengden andreharmonisk, mengden tredjeordens IMD proporsjonal med mengden tredjeharmonisk osv. Hvis forsterkeren har lite THD har den derfor også lite IMD, de er begge resultater av ulinearitet.

    Kanskje et inngangs/utgangs-amplitude plot hadde vært til hjelp? Jeg tenker på noe ala http://ccrma.stanford.edu/~jos/pasp/...istortion.html(en "soft clipper")


    Vi ser at for små inngangsverdier er funksjonen lineær. For større inngangsverdier introduserer vi progressivt mer klipping. Dette kan være f.eks en rørforsterker som ikke har uendelig utgangsspenning.

    -k

  4. #24
    knutinh
    Guest

    Re: Begrepsordliste

    FIR vs IIR-filtre
    Til romkorreksjon, digitale equalizere, filtrering i oversamplende AD/DA etc bruker man gjerne variasjoner over samme grunnstruktur, et generelt digitalt filter som enten har uendelig impulsrespons (som et rom eller kondensator) eller endelig impulsrespons (som et ekko eller en refleksjon).


    Denne tegningen er illustrerer prinsippet. Den viser et 2.ordens, Direkte form 2 blokkskjema for et IIR-filter. *

    Signalet x(n) flyter inn fra venstre, og filtrert signal y(n) flyter ut til høyre. "n" er en diskret tidsvariabel (samplet). *z^-1 representerer en forsinkelse på et sample. b1 og b2 er enklest å forstå og representerer "foroverdelen" av filteret. *

    Et FIR-filter har bare slike b1.....bM hvor M er filterets lengde og a1...aN er altså lik 0. Da ser vi at vi ved tidspunkt n har tilgang på x(n), x(n-1) og x(n-2) (for skjemaet over). ved å variere b1 og b2 kan vi da få forskjellige filterfunksjoner. Det trivielle tilfellet er b1=b2=0,

    y(n) = x(n)

    og da har vi et filter som ikke gjør noe som helst. ved å øke b1 til 1 summerer vi nåværende sample med forrige sample og har en enkel interpolasjon som glatter ut kurven (lav-passfunksjon).

    y(n) = x(n) + x(n-1)

    Bytter vi b1 til -1 tar vi differansen mellom nåværende og forrige sample, altså en form for derivasjon (kurveformens helling) som provoserer fram endring, et høypassfilter.

    y(n) = x(n) - x(n-1)

    Det burde være enkelt å se at ved å gjøre M veldig stor kan vi få en impulsrespons på 1 sekund ved 44.1kHz ved å ha M = 44100 "tapper", og da kan vi gjøre mye i det vi subjektivt klassifiserer som "tidsdomenet".

    y(n) = x(n) + b1*x(n-1) b2*x(n-2) + b3*x(n-3) + ... + bM*x(n-M)

    Et IIR-filter har både slike b1.....bM og a1...aN ulik 0. For nå kan vi anta at b1...bM = 0 for enkelhets-skyld. Dette gir en tilbakekobling hvor tilbakekoblingsgrenen (venstre halvdel i blokkskjemaet) effektivt jobber med tidligere utgangsverdier, u(n) som er ulik x(n). Dette er en karakteristikk som er betydelig nærmere hvordan mange fysiske systemer som masse-fjær og elektroniske kretser fungerer. Tenk på utladning av en kondensator. Dette kan modelleres som et uendelig langt FIR filter, eller som et enkelt IIR-filter hvor a1 har en passende verdi. *

    y(n) = x(n) - a*y(n-1)


    http://cnx.org/content/m10025/latest/

    -k

  5. #25
    knutinh
    Guest

    Re: Begrepsordliste

    Støyaktig jitter vil føre til en generell heving av støygulvet til AD- eller DA-konverteren. Beregning av det resulterende støynivået er noe mer komplisert, men generelt for de jitternivåer man finner i gode CD-spillere er bidraget -110dB relativt til fullt signalnivå eller lavere.
    Når du snakker om jitter her, så mener du jitter i den gjenvundne klokka, enten den overføres separat eller hentes fra lydstrømmen?

    Altså vil ikke store mengder jitter på spdif-kabelen nødvendigvis medføre noe som helst endring av analogsignal ut av D/A med mindre :
    -ei klokke gjenvinnes synkront med datatakten inn
    -D/A klokkes synkront med denne

    Hvis man kan fjerne fluktuasjoner fra gjenvunnet klokke (vha PLL eller et enkelt filter med lang tidskonstant), eller kjøre D/A på en lokal klokke helt asynkront med datastrømmen, vil jitter på inngang ikke medføre heving av støygulv etc. I verste fall vil D/A drifte så langt fra innkommende bitstrøm at man får buffer over/under-flyt og må kaste/putte inn en sample hver time, hver mnd eller hvert 100. år, avhengig av bufferstørrelse og differanse i midlere klokkeavvik?

    -k

  6. #26
    Hifi Freak Ivar_Loekken's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2006
    Innlegg
    2,486
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Begrepsordliste

    Vi snakker om samplingsjitter, dvs avvik i sampleperioden til DA-konverteren. Signalavhengig SP-dif jitter kan være en kilde til samplingsjitter, dog kan denne undertrykkes med en PLL e.l. Fra jitterkilde X (feks SP-dif) til samplingsjitter har man en JTF (jitter transfer function) som avhenger helt av designet til klokkekretsløpet. Hvor mye forvrenging en viss mengde samplingsjitter gir avhenger videre av designet til DACen (antall bit, aggressivitet til delta-sigma modulator, switch-cap vs. kontinuerlig tid etc).
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder  

  7. #27
    knutinh
    Guest

    Re: Begrepsordliste

    Digital volumkontroll - bedre eller dårligere enn å dempe etter D/A-konverter?

    Diskutert her:
    http://www.hifisentralen.no/cgi/yabb...1585;start=0#0


    Problemstilling:
    Vi har en gitt kjede av hifi-komponenter som brukes til reproduksjon av ferdig innspilt lyd. Flere komponenter introduserer støy, og flere kan brukes til å dempe signalstyrke.

    Av praktiske hensyn ønsker vi å lytte på forskjellig lydnivå avhengig av om det er fest på lørdag eller stearinlys-aften med dama. Digital volumkontroll kan ha ergonomiske fordeler kontra analog. Hva skal vi bruke?

    Vi antar at sluttresultatet er det vi er opptatt av. Forholdet mellom ønsket signal, S og Total støy, Ntot gir Signal-til-støyforhold, SNR. Som lyttere er vi opptatt av både absolutt støynivå og SNR, siden vi sannsynligvis har en nedre hørbarhets-terskel for støy som kan forskyves hvis et sterkt signal blandes inn (maskering).

    Digital volumkontroll forutsettes utført med ideell dithering.


    Signal:
    S = X * Ad * Ae

    Støy-bidrag:
    Nd * Ae
    Ne1 * Ae
    Ne2
    Na

    Vi antar ukorrelert støy og dermed effekt-addisjon:
    Ntot = {(Nd*Ae)^2 + (Ne1*Ae)^2 + Ne2^2 + Na^2}^(1/2)
    ={(Nd^2+Ne1^2)*Ae^2 + (Ne2^2 + Na^2)}^(1/2)

    rydder opp:
    N1^2 = (Nd^2+Ne1^2)
    N2^2 = (Ne2^2 + Na^2)

    og får:
    Ntot = {N1^2*Ae^2 + N2^2}^(1/2)

    SNR:
    S/Ntot = X*Ad*Ae/{N1^2*Ae^2 + N2^2}^(1/2)

    Konklusjon:
    Som forventet vil både digital og analog volumkontroll resultere i endret signal-nivå. Bare analog volumkontroll vil påvirke støy-nivå.

    Hvis digital støy og analog støy før pot-meter (N1) er signifikant i forhold til støy i effekt-forsterker og akustisk støy(N2), forventer vi at aktiv bruk av analog volum-pot vil gi bedre SNR i rommet. Hvis totalt støybilde domineres av støy etter analog volum-pot, er det likegyldig hvorvidt vi benytter analog eller digital volumregulering.

    Hvis vi skal dempe volumet kraftig ned vil dette uansett gå utover SNR siden N2 før eller senere blir dominant (i praksis som regel "før", og ikke "senere"). Dette er ikke *noe problem hvis total støy er under nedre hørbare terskel.

    Den suverent dårligste taktikken er å dempe kraftig digitalt (Ad) for så å innføre positiv gain for å kompensere (Ae>1). Da vil vi først miste SNR i det digitale domenet, for så å forsterke opp støyen (og signalet) analogt.

    mvh
    Knut

    -k

  8. #28
    Morpheus
    Guest

    Begrepsordliste

    Virkelig interessant lesning dette, men absolutt ikke å anbefale som rødvins-lekture.

  9. #29
    knutinh
    Guest

    Begrepsordliste

    Lettfattelig om digital volumkontroll/gainmatching:
    http://wiki.slimdevices.com/index.cgi?ConnectToPowerAmp

    -k

  10. #30
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Dec 2006
    Sted
    STORD
    Innlegg
    386
    Tagget i
    0 Innlegg

    Begrepsordliste

    Ivar skriver:
    Dempingsfaktor: En forsterkers utgangsimpedans normalisert til en gitt last, som oftest 8ohm. Ergo; har forsterkeren dempingsfaktor 100 er utgangsimpedansen 8ohm/100 = 0.08ohm.
    ***********************************************

    Hm, er ikke helt rett det der.
    Dempningsfaktoren er faktisk hvor effektiv dempning det som står påkoplet terminalene på høyttaleren er til å dempe ned uønskede svingninger. Når en stortromme er slått til med trommistens fot, stopper skinnet etter noe få svingninger. Da skal også forsterkren trå til og stoppe høyttalermembranen fortere enn det hadde klart på egenhånd. Forsterkeren bremser altså bevegelsene. Mange tror at forsterkeren bare skubber på elementene, men den bremser faktisk også på uønskede svingninger.

    Dette kan alle teste med følgende test:
    Press et basselement fort inn med forsterkeren avslått. Gjør det samme med forsterkeren påslått. Du vil merke hvor mye mer bassen stritter imot med forsterkeren på. Dette er Q-faktor i praksis. Da forstår vi bedre ordet dempningsfaktor. Til høyere tall, dess mer stritter bassen imot bevegelsene som vi lager.

    En høyttalerkabel vil redusere denne Q-faktoren. Høyttalerteminalene ser inn i en dempningsmotstandsverdi av summen av utgangresistansen i forsterkeren og høyttalerkablene sin resistans.

    Så i det eksempelet du lagde, så blir 0,08 ohm summen av utgangsresistans i forsterkeren og kablenes resistans.

    Du skriver impedans, tja, det er jo egenlig rettere det, men da blir det faktisk enda mer komplisert. Så det her blir faktisk meget komplisert matematikk med fasevinkler og korrigeringer om en faktisk skal regne og definere det helt nøyaktig. Derfor kaller jeg det bare resistanser for å forenkle det litt. Og feilen blir ikke så stor heller.

    Jeg kan derfor sette opp følgende formel for Q-faktoren:

    Q=Hr/(Kr+Fr)

    Hr=Høyttalerresistans
    Kr=Kabelresistans (husk at det er summen av de to lederne, kalt - og + leder)
    Fr=Forsterkerresistans i utgangen

    Legg også merke til at om en har 4 ohms høyttaler istedenfor 8 ohm, blir Q-faktoren dobbelt så dårlig.

    På gode forsterkere er ofte utgangsresistansen så lav som 0,1 ohm eller lavere. En bør da prøve å ha så tykke kabler at en har 10 ganger lavere kabelresistans på summen av - og + lederen enn det som forsterkeren har på utgangen. Dvs. 0,01 ohm. Dette gir ofte tykke kabler på 3 meters lengde. Dere som liker å regne, kan jo da regne ut hvor tykke kobberledninger må være, altså kvadratet. Først da ødelegger ikke kablene Q-faktoren vesentlig.

    Husk at reell Q-faktor faktisk er det terminalene på høyttaleren ser inn i. Det er jo dette som gir den reelle dempningsfaktoren. Vet at det er mange lærebøker som definerer dette feil. Men nå har dere den sanne forklaringen på det hele.

    Mvh Consen
    (En tidligere lærer for de som skulle bli radio/tv-reparatører).
    McIntosh MC1,25 kW effektblokker—Consen Design Pre—Von Schweikert UniField 3—Wadia 322 DAC—Audio Note CDT THREE Transport—Velodyne SPL-R serien sub—Isotek Sigmas—MIT Oracle V.2 (Biwiring) høyttalerkabel—Nordost Valhalla RCA, 3 stk.—Furutech 230V nettkabel FP-314Ag med FI-50 R og FI-E50 R plugger. Bruker dem på MC1,25

  11. #31
    Hifi Freak
    Ble medlem
    Oct 2004
    Innlegg
    9,397
    Tagget i
    3 Innlegg

    Begrepsordliste

    o.t.
    Sitat Sitat fra consen
    Ivar skriver:
    Dempingsfaktor: En forsterkers utgangsimpedans normalisert til en gitt last, som oftest 8ohm. Ergo; har forsterkeren dempingsfaktor 100 er utgangsimpedansen 8ohm/100 = 0.08ohm.
    ***********************************************

    Hm, er ikke helt rett det der.
    ...
    ... alt avhenger av betraktningsvinkel og hvilken historie man ønsker å fortelle.

    Historien til en forsterkerprodusent er dempingsfaktoren levert på utgangsterminalene til et forsterker trinn.
    Historien til en HT-produsent handler mye av bassavstemming - resonansfrekvense(er), impedans, impulsresons, Q-verdi osv.

    «Reell» dempingsfaktor er den som finnes på terminalene til HT-elementet, og da er kjeden noe lengre enn den du har beskrevet, hvor de viktigste bidragsyterne sannsynligvis er serieelementene i delefilteret. Det jeg skulle ha likt å se er en lett forståelig beskrivelse av sammeneheng evt. mangel på sådan mellom dempingsfaktor og HTs bassavstemming.

    mvh
    KJ
    You can get away with anything if you give it a good tune

  12. #32
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Dec 2006
    Sted
    STORD
    Innlegg
    386
    Tagget i
    0 Innlegg

    Begrepsordliste

    KJ: Du har skjønt det hele forstår jeg
    Det er bra. Men da forstår du også at skytestrenghøyttalerkabler ødelegger den.
    Q-faktoren er viktigst på lave frekvenser, og der er spolen til basselementet nesten i kortslutning. Og interne kabler inne i kassen er så korte at de betyr ikke all verdenn, nesten selv om det hadde vært skytestreng. OK. Den siste var litt overdrevent.

    I diskanten snakker man overhodet ikke om q-faktor. Normalt ikke om mellomtone heller. Tregheten i naturen er begynner å bli for stor.
    Et basselement har sin egenfrekvens. Den er nesten konstant. Den påvirkes derfor nesten ikke av q-faktoren. Høy q-faktor drar den litt ned, me nesten ikke noe. Men kabinettet påvirker den i større grad. Eller kan påvirke den skulle jeg heller hatt skrevet. Større egenvekt gir lavere resonansfrekvens.

    Bare tenk på pianoet, de tykkeste strengene svinger i lavest frekvens. Dempes de litt, endres frekvensen litt, men nesten ikke noe. Det er strammingen og massen som nesten alene bestemmer frekvensen, slik er en høyttaler også.

    Mvh Consen

    McIntosh MC1,25 kW effektblokker—Consen Design Pre—Von Schweikert UniField 3—Wadia 322 DAC—Audio Note CDT THREE Transport—Velodyne SPL-R serien sub—Isotek Sigmas—MIT Oracle V.2 (Biwiring) høyttalerkabel—Nordost Valhalla RCA, 3 stk.—Furutech 230V nettkabel FP-314Ag med FI-50 R og FI-E50 R plugger. Bruker dem på MC1,25

  13. #33
    Hifi Freak I_L's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2003
    Innlegg
    1,276
    Tagget i
    1 Innlegg
    Sitat Sitat fra Ivar_Loekken Se Innlegg
    (...)
    Aliasing: Hvis man prøver å sample et signal over nyquist-frekvensen, vil dette føre til et uønsket alias like langt under nyquist-frekvensen som det opprinnelige signalet var over. Man sier at signaler som samples foldes rundt nyquist-frekvensen. For å unngå uønsket aliasing ved sampling, må alt signalinnhold over nyquist-frekvensen filtreres vekk først (kalt antialiasing eller antialias-filter).
    (...)
    Artig illustrasjon under. For bildeopptaket er samplingsfrekvens lik frame-rate (30 eller 60 hertz) og det er ikke noe antialias-filter på bilderammer. Derfor gir strengene som vibrerer høyt over Nyquistfrekvensen lavfrekvent visuell aliasing.

    "If you come into my lab and say "you gotta believe me, I saw it" and you're one of my fellow scientists, I say: "Go home!". And come back when you got some other kind of evidence, that's not just "you saw it". Because human perception system is ripe with all ways of getting it wrong." - Neil DeGrasse Tyson.

Side 2 av 2 FørsteFørste 12

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed