Overhodet ikke. Det har å gjøre med om produsenten velger å plassere en serieinduktans etter utgangstrinnet eller ei. Kapasitans står oftest i et motsetningsforhold til induktans; og følgelig er det denne mangelen på induktans som forsterkerne ofte ikke liker. Som du vet så vil en induktans gi progressivt høyere motstand med økende frekvens; og forsterkere uten slik induktans vil kunne (i verste fall) gå i tilnærmet selvsving ved supersoniske frekvenser, f.eks støy, dersom de ikke "ser" denne induktansen i kabelen, men heller det "stikk motsatte", altså en høy kapasitans.
Noen av verdens aller beste effektforsterkere (f.eks Naim NAP250, NAP135, NAP300 og NAP500) har utgangstrinn uten buffring for induktans; dette fordi designerne har ment at en introduksjon av et slikt kretsløp vil degradere lydkvaliteten... og at dersom kunden allikevel velger kabler med tilstrekkelig induktans så vil det uansett være et bortkastet fordyrende og lydforringende ledd.
Argumenter for å buffre utgangstrinnet inkluderer "idiotsikring" mht totalt uegnede kabler, muligheten for å bruke lettvintløsninger i kretsløpet og "off-the-shelf" transistorer, beskyttelse mot vanskelige kabel-/høyttalerlaster, og produsentens ønske om å kunne skryte av at deres produkter kan brukes med enhver utenkelig kombinasjon av utstyr. Argumenter mot å buffre er selvsagte; og går hovedsaklig på at unødig buffring gir unødig reduksjon av lydkvalitet; og så lenge kunden følger produsentens retningslinjer (f.eks som hos Naim, som ikke engang bruker sikringskretsløp!) så vil han nyte godt av en økt lydkvalitet.
I forsterkere uten buffring så må man se høyttalerkabelen SOM ELEKTRONISK SETT EN INTEGRERT DEL AV UTGANGSTRINNET, fordi kabelens LCR-egenskaper er helt direkte koblet til utgangstrinnet. I en forlengelse av denne logikken så kan man egentlig anse effekttrinnet, og dens tilkobling, som elektrisk sett en strømforsyning for høyttaleren, og lite annet.
Mvh Vidar P