Google Translate

[vredensgnag]

Google er dypt inne i et prosjekt der tekst skal bli språkuavhengig, både i skrift og tale. YouTube eksperimenterer med direkte oversettelse av det som sies i videoer til et språk du velger.

Det kan være nyttig, men også frustrerende rart.

Jeg følger med på den russiske stormesteren Shipovs sjakkanalyser, som han gir samtidig med partiene. Med Google-translate i Chrome er dette ikke et problem, alt oversettes fortløpende, til et språk man velger - men det er nødvendig å gå inn og tolke:

God søndag til deg, kjære seere! Grandmaster Sergey Shipov kommenterte det andre spillet i VM kampen. Det viktigste spørsmålet i øyeblikket - vil stige hvis Anand? Gårsdagens fiasko ganske bortskjemt stemningen av hans støttespillere. Champion av verden rett og slett ikke kan sees! Ting å gjøre etter slike tap? Logg av, ut av hodet mitt detaljer om ulykken, for å se en god film, en hvil ... Bruk prinsippet om Carlson, som med en propell: "Ikke få panikk!". Til slutt, kampen har nettopp begynt. Forut for seks hvite partier. Ja, og svart, opptre som nummer, det er en sjanse til å felle en aggressiv motstander i motangrep. Hvis Anand er bare roe ned og begynne å spille på vanlig måte, praktisk og godt - hans muligheter for å ikke miste en kamp vil være stor. I lys av dette, jeg trenger ikke å kaste i dag med sverdet sitt unsheathed. Sjekk utarbeidelse av Topalov i en debut, selvfølgelig, nødvendig, men for langt - i alle fall. Forresten, debut ... Vi kjenner alle lidenskapen Veselin til skarpe variasjoner Siciliansk. Derfor Vichy kunne brønnen spille en gang 1.e4 - utelukkende for å finne retning av pre-match forberedelse motstander. Slik så hvis noe ikke liker, for alltid å gå inn i lukkede debuterer. Med dagens situasjon til Topalov? Vær deg selv! Klem, klem og klem igjen. Bruk en gunstig øyeblikk ...

Vel, man får med seg hva det er snakk om når han begynner å diskutere konkrete trekk.

Her er en video om hvor vi er på vei. Han som snakker er sosiolog. (Og jeg holder på å trene opp et talegjenkjenningssystem for å bruke det i stedet for tastatur når jeg skriver. Ganske imponerende.)

 

[BanjoArrne]

Meget interessant.Kanskje det snart blir slutt på tastaturer etter hvert og istede har vi aktive micer som lett fanger opp hva vi sier og tolker det ned til skrift forløpende.

Talegjenkjenning virker litt stakato slik jeg kjenner det.F.eks telefoner har jo dette og man måååå snaaaaakeeeee veeeeldiiiiiiiigg tyyyyydeeeliiiiig for at det skal bli gjenkjennt.
Men greier man å lage et godt et av den typen som klarer fange opp ord som er sagt fortløpende som når man bare snakker vanlig,ja,da blir jeg imponert.Kanskje de har funnet det opp allerede.Pleier jo å være slik,hehe.

 

[BanjoArrne]

Her er vel noe lignende som fungere bedre.Han snakker ikke spesiellt sakte i allefall og diktatprogrammet fanger opp alt ganske lett.Kan jo sikkert bruke dette programmert til kommandoer også i en slags programmodus."start firefox","gå til hifisentralen" osv. :

 

[vredensgnag]

Det er Nuance som lager MacSpeech, den er basert på versjonen de har laget for Windows - Dragon Dictation, som er bedre enn MacSpeech. Når man har kjørt inn programmet har man 99,5-99,7% presisjon på gjengivelsen i Dragon Dictation, rundt 95-96% på MacSpeech.

Har du iPhone kan du prøve Dragon Dictation på den - gratis app. Du kan lese inn beskjeder på engelsk, så kan du kopiere dem og lime dem inn i e-post, etc. Får lav karaktér i stjerneratings, men det er fordi folk har misforstått hvordan den fungerer. David Pogue i NYTimes ler av kritikken - det du leser inn sendes via WiFi eller 3G til Nuance sin stemmegjenkjenningsdatamaskin, og så sendes teksten tilbake til din iPhone (det er ikke mulig å få plass til det sofistikerte gjenkjenningsprogrammet i en iPhone).

 

[BanjoArrne]

Det er Nuance som lager MacSpeech, den er basert på versjonen de har laget for Windows - Dragon Dictation, som er bedre enn MacSpeech. Når man har kjørt inn programmet har man 99,5-99,7% presisjon på gjengivelsen i Dragon Dictation, rundt 95-96% på MacSpeech.

Har du iPhone kan du prøve Dragon Dictation på den - gratis app. Du kan lese inn beskjeder på engelsk, så kan du kopiere dem og lime dem inn i e-post, etc. Får lav karaktér i stjerneratings, men det er fordi folk har misforstått hvordan den fungerer. David Pogue i NYTimes ler av kritikken - det du leser inn sendes via WiFi eller 3G til Nuance sin stemmegjenkjenningsdatamaskin, og så sendes teksten tilbake til din iPhone (det er ikke mulig å få plass til det sofistikerte gjenkjenningsprogrammet i en iPhone).

Nå har ikke jeg Iphone men om det er så bra som du sier her så er det jo bare genialt.

 

[vredensgnag]

Det er Nuance som lager MacSpeech, den er basert på versjonen de har laget for Windows - Dragon Dictation, som er bedre enn MacSpeech. Når man har kjørt inn programmet har man 99,5-99,7% presisjon på gjengivelsen i Dragon Dictation, rundt 95-96% på MacSpeech.

Har du iPhone kan du prøve Dragon Dictation på den - gratis app. Du kan lese inn beskjeder på engelsk, så kan du kopiere dem og lime dem inn i e-post, etc. Får lav karaktér i stjerneratings, men det er fordi folk har misforstått hvordan den fungerer. David Pogue i NYTimes ler av kritikken - det du leser inn sendes via WiFi eller 3G til Nuance sin stemmegjenkjenningsdatamaskin, og så sendes teksten tilbake til din iPhone (det er ikke mulig å få plass til det sofistikerte gjenkjenningsprogrammet i en iPhone).

Nå har ikke jeg Iphone men om det er så bra som du sier her så er det jo bare genialt.

Virker om man dikterer på engelsk. Man kan rette innlest tekst med en keyboard-funksjon, før man sender det videre som mms eller e-post. Jeg kan lese inn meget hurtig, faktisk så jeg blir forbauset. Og så blir man flink til tegnsetting (man må si 'comma', 'period', osv.)

 

[Parelius]

Nå har vi avlært barna lesekunsten, så nå gjenstår bare skriften. Snart er det bare maskiner som kan lese (vel det lærer de aldri) og skrive. (Tendensiøst sagt.)

Av en eller annen grunn er jeg som regel på den mørke siden av fordelene.

 

[nb]

Nå har vi avlært barna lesekunsten, så nå gjenstår bare skriften. Snart er det bare maskiner som kan lese (vel det lærer de aldri) og skrive. (Tendensiøst sagt.)

Av en eller annen grunn er jeg som regel på den mørke siden av fordelene.

Og regnekunsten har allerede gått i glemmeboka.

En liten anekdote ang. den oppvoksende slekt. Jeg var på et quizlag her forlenden, to av deltakerene underviste i den videregående skole (almennfag) i Oslo. Vi på laget er alle i 30-årene, og vi gjør det som regel sånn ca like bra som folk som er 20-30 år eldre enn oss. Et av medlemmene på laget sa at han lurte på når de yngre vil ta igjen oss: "Aldri!" kom det i kor fra de to lærerene, og det var på ingen måte ment som en spøk.

 

[noruego]

Nå har vi avlært barna lesekunsten, så nå gjenstår bare skriften. Snart er det bare maskiner som kan lese (vel det lærer de aldri) og skrive. (Tendensiøst sagt.)

Av en eller annen grunn er jeg som regel på den mørke siden av fordelene.

Og regnekunsten har allerede gått i glemmeboka.

En liten anekdote ang. den oppvoksende slekt. Jeg var på et quizlag her forlenden, to av deltakerene underviste i den videregående skole (almennfag) i Oslo. Vi på laget er alle i 30-årene, og vi gjør det som regel sånn ca like bra som folk som er 20-30 år eldre enn oss. Et av melemmene på laget sa at han lurte på når de yngre vil ta igjen oss: "Aldri!" kom det i kor fra de to lærerene, og det var på ingen måte ment som en spøk.

Forøvrig interessant dette med quiz; hva som anses som allmennkunnskap synes å være i utvikling med vår nye mediahverdag. Eller er det muligens bare jeg som har blitt eldre når jeg til stadighet står fast på populærkulturelle spørsmål? Vel, når jeg tenker etter sto jeg fast på den type spørsmål allerede som 20åring...

 

[vredensgnag]

Årsaken til at man i sin tid fremelsket det danskene kaller "paratviten" - dvs å ha ting i hodet og klart til avlevering på straksen - var at det både var begrenset med oppslagsverk og ofte langt til dem.
Undervisningssystemet ble også orientert omkring dette - å gi folk verktøy (det å kunne skrive, lese, regne) og evne til å bruke og organisere kunnskap med utgangspunkt i tilgjengelighet av trykte medier. Eksamen ble en kombinasjon av hukommelsestest og resonneringsprøve.

Nå er mange av de begrensningene som det undervisningssystemet ble skapt rundt vekk. I sin tid, før det trykte ord ble allment tilgjengelig, var det vanlig å feste lange tekster i rim, fordi det var enklere å huske slike tekster. Man kunne memorere enormt lange tekster på denne måten.
Da man fikk tilgang til trykte bøker ble rimkunsten en artefakt, en del av diktekunsten og ikke lenger et vesentlig verktøy for å sikre trofast overlevering.

Vi står overfor en tilsvarende gigantisk transformasjon nå.

Dette årets Edge-question handler om akkurat dette.

"How is the internet changing the way you think?"
http://www.edge.org/q2010/q10_index.html

Redaktøren for Feuilleton-seksjonen i FAZ inspirerte spørsmålet i dette videointervjuet:
http://www.edge.org/3rd_culture/schirrmacher09/schirrmacher09_index.html

Han kom opp med ordet "informavore" for å beskrive transformasjonen.

Her er svarene på spørsmålet:

http://www.edge.org/q2010/q10_1.html

Etter at man har sett Microsofts arbeid skjønner man at det å lære, det å bruke kunnskap og det å orientere seg i det intellektuelle landskapet står overfor en total revolusjon.
"Augmented reality maps."
http://www.ted.com/talks/lang/eng/blaise_aguera.html

Og det å snakke med maskiner blir én del av forandringen.

Informasjonsordning og -tilgjengelighet er blitt helt utrolig.
http://www.ted.com/talks/lang/eng/gary_flake_is_pivot_a_turning_point_for_web_exploration.html

 

[Parelius]

Å beherske lesekunsten er nettopp ikke det å ha paratviten.

Om ikke lenge vil masteroppgaver ha form av en strekpunktliste fra en powerpointpresentasjon, hvor strekenes innhold er hentet fra en eller annen informasjonskilde på nettet. Nettet fremelsker (om ikke med nødvendighet) troen på at kunnskap er paratviten vi ikke trenger å ha parat, siden informasjonen jo likevel er tilgjengelig for oss alle. Nettet har det parat for oss. Vi blir som grisen; stapper Grandiosa ned svelget og forventer at wiki har et svar.

(Blir bare mer og mer deppa. 20 år på landets høyeste utdanningsinstitusjon, og studentene leser mindre og mindre. Den våte drømmen til studentene i dag er muligheten til å pugge svar på flervalgsspørsmål!) JA, det er tendensiøst, men ikke dermed usant.

 

[vredensgnag]

Å beherske lesekunsten er nettopp ikke det å ha paratviten.

Om ikke lenge vil masteroppgaver ha form av en strekpunktliste fra en powerpointpresentasjon, hvor strekenes innhold er hentet fra en eller annen informasjonskilde på nettet. Nettet fremelsker (om ikke med nødvendighet) troen på at kunnskap er paratviten vi ikke trenger å ha parat, siden informasjonen jo likevel er tilgjengelig for oss alle. Nettet har det parat for oss. Vi blir som grisen; stapper Grandiosa ned svelget og forventer at wiki har et svar.

(Blir bare mer og mer deppa. 20 år på landets høyeste utdanningsinstitusjon, og studentene leser mindre og mindre. Den våte drømmen til studentene i dag er muligheten til å pugge svar på flervalgsspørsmål!) JA, det er tendensiøst, men ikke dermed usant.

Men - Parelius - er ikke depresjonen en funksjon av at man har gjort høyere utdanning allment tilgjengelig, og at man har en urealistisk forventning til at et stort antall studenter skal være i stand til å prestere på et høyt nivå? Samtidig som adgang til "løsninger" av ekstremt høyt nivå er blitt lett tilgjengelig, så differansen mellom middelhavsfarerne og dem som virkelig står utpå sjøen er blitt tydeligere?

Hvorfor trenger vi ikke lenger Store norske? Som i sin tid ble brukt for å sjekke vår paratviten? Kunnskapen er fortsatt tilgjengelig, og vi vil evne å kvalitetssikre den, men vi bruker den ikke lenger på samme vis, tror jeg.

Andelen som leser aktivt og utviklende er konstant - andelen som leser som tidtrøyte har økt, mens andelen som kan bruke det de har lest transformativt ikke har utviklet seg, tror jeg.

Vår uvilje til å bedrive elitetenking innen akademia og under forberedelsene til studier, (mens vi med letthet aksepterer det på andre områder) kan jeg godt forstå er en kilde til frustrasjon for dem som skal undervise på høyere læresteder.

 

[nb]

Vår uvilje til å bedrive elitetenking innen akademia og under forberedelsene til studier, (mens vi med letthet aksepterer det på andre områder) kan jeg godt forstå er en kilde til frustrasjon for dem som skal undervise på høyere læresteder.

På et av semesterets første forelesninger da jeg studerte begynte hr. Professor å regne og skrive litt på tavlen. Jente tidlig i 20-årene rekker opp hånden, får ordet og spør til almenn forlystelse "Skal vi skrive nå?"

 

[Parelius]

Slett ikke uenig i det du sier, Vreden. Det er ting jeg har diskutert med kolleger, og vi skal ikke svartmale. Likevel:

Min erfaring er at antallet av de gode studenter ikke nødvendigvis er blitt mindre – la oss bare rent hypotetisk si at det er nogenlunde konstant. Men det skjer noe annet også som funksjon av deres synkende prosentvise andel. For det første får det innvirkning på hvordan undervisningen skjer, for det andre for hvilke målestokker vi legger til grunn for vår vurdering, og for det tredje, det skjer noe med sosialiseringsprosessene (mellom studentene) på universitetet. Det er slik sett med på å transformere universitetet som institusjon.

For en tid tilbake hadde vi et seminar på instituttet (HF) om veiledning. Viktig sak, og det meste var kjørt inn på veiledning av «hvordan skrive oppgave». Mitt eget innlegg var mer uttrykk for at det største problemet var at de ikke kunne lese. De aller fleste er helt hjelpeløse. Det virker som ingen har villet lære dem det på skolen.

Men jeg må haste avsted til undervisning snart, men følgende lille sak er jo i trådens ånd (mitt innlegg ble litt OT, kanskje), og angår også det å lese:

Is Google Making Us Stupid»