Man skrev:
Det du skrev: Digital mastertape eller fil med jitter. Og at det er grunnen til at en remaster kan låte bedre. Og dette med hardkoding gjennom en DA-prosess eller no.
Det er jo beskrevet ovenfor, men jeg kan omformulere meg:
Tom Jung beskrev i et Stereophile intervju for noen år siden, hvordan de hørte variabel lydkvalitet i studiosammenheng når de lyttet på digitale taper. En tape som i utgangspunktet låt bra, kunne på andre maskiner låte dårlig. På en tredje maskin var lyden plutselig god igjen. Dette var på en tid da dette med digitale opptak og digital miksing var forholdsvis nytt. Etterhvert skjønte de at lydforskjellene skyldtes jitterproblematikken. Han beskrev da at så lenge de jobbet med signalet i det originale digitale formatet/domenet, så var det ikke så nøye med jitterverdiene, bare man hadde en kvalitetsklokke i siste ledd.
Hvis man IKKE har en kvalitetsklokke i siste ledd, så risikerer man at jitterforvrengningen "hardkodes" inn i signalet for alltid. Det skjer feks ved DA konvertering (noen utgivelser er som kjent DAD produsert). Hvis CD-presse fabrikken har dårlig klokkekvalitet så kan også høye jitterverdier bakes inn permanent i signalet som havner på CDen.
-I ettertid har man blitt flinkere til å kvalitetssikre dette med klokke og lave jitterverdier på sluttproduktet. Noe som har gitt bedre lydkvalitet på senere CD-gjenutgivelser. (At såkalte remasters dessuten får en dose EQ ++, er en annen sak).