Tagging

[Tweedjakke]

Eg ser det er mykje snakk om tagging, særleg av klassisk musikk, i Mac ?-tråden.

Eg tykkjer den statiske organiseringa i eit fil-tre som Berxter fortel om, vitnar om ei veldig sunn innstilling. Den største føremonen trur eg at det frigjer mengder av tid som elles går med til å ordna musikken etter eit visst skjema, og den evige re-tagginga ein må gjera for å harmonisera systemet sitt når ein plutseleg finn på ei lur forbetring. Det burde jo ikkje vera naudsynt å systematisera meir enn at det var lett å finna det ein var på jakt etter. For dei som berre katalogiserer for å vera i stand til å finna fram, trur eg det er den absolutt beste måten å gjera det på.

For meg, som alltid har hatt (eller tilstreba) i orden bokhylla, platesamlinga og lausark-permane, kjenst likevel eit slikt minimalistisk system ganske lite tilfredsstillande.

På disken min er filene organiserte etter eit slikt fornuftig tre:

Klassisk/Komponist/Utgjeving
Klassisk/Utøvar/Utgjeving
Anna/Artist/Utgjeving

Der utgjeving er plate el. boks, utøvar er dirigent el. solist for utgjevingar med meir enn ein komponist og artist er band el. "ymse" (for samleplater ol).

Men: Alt er tagga i tillegg. Det er ei kjelde til minst like mange grå hår som andre får av kablar ;-)

For klassisk musikk møter vi det velkjende problemet at vi ønskjer å ta vare på informasjon både om utøver/utgjeving og komponist/verk. I ei ideell verd hadde vi minst hatt felt for:

Komponist
Verk
Sats
Utøvar
Utgjeving
Spor

på kvart spor, og kvart av desse fem felta har eigentleg mange underfelt:

Komponist: Namn, Sorteringsnamn
Verk: Namn, type, toneart, opus nr. el. katalognr, år verket vart komponert ...
Sats: Minst nummer og namn (merk: nummer er ikkje lik "spor nr." på utgjevinga)
Utøvar: Dette er eigentleg ei endeleg rekkje n-tuplar med (namn, rolle)
Utgjeving: Utgjevingsår (+ evt. år for remaster), platetittel, plateselskap, serienr
Spor

Med andre ord, klassisk musikk treng minst 10-15 felt pr. spor der pop/rock treng fire. Eller, treng og treng, fru Blom. Berxters minimalistiske system viser jo at ein ikkje treng alt dette.

Opera, som eg kjenner for lite, har vel eit anna feltsett igjen.

Eit grunnleggjande problem er sjølvsagt at det er hol i hovudet å ordna alt dette i ein flat 2D-tabell. Det er jo data som skrik etter å verta ordna i ein relasjonsdatabase, der iallfall verk, komponist og utgjeving burde vore ordna i eigne tabellar. Men, lat oss la det liggja. Tag-opplegget er no ein gong slik at det krev masse duplisering av informasjon og manuell harmonisering.

Vi har dimed, slik eg ser det, to moglege løysingar på problemet med metadata for klassisk musikk (altså, for få felt).

A. Velja/byggja gode, men ikkje-standard system

Det beste er kanskje at kvar og ein gifter seg med eit avspelingssystem der det er mogleg å definera eigne tags og sjølv definera korleis informasjonen skal representerast på skjermen. Foobar 2000, som eg bruker for tida, er veldig fleksibelt slik.

Problemet er at denne løysinga ikkje er portabel, så det vert enormt mykje arbeid å byta avspelingssystem. Dessutan vert alle desse online-databasene med plateinformasjon heilt ubrukelege, ikkje berre halvt brukelege som dei er i dag.

B. Definera ein syntaks for kvart felt i standardmodellen, slik at informasjonen iallfall er der

Dette er modellen MusicBrainz bruker (http://wiki.musicbrainz.org/ClassicalStyleGuide), og eg har ganske motvillig velt å bruka han sjølv. I kortform er han slik:

ARTIST: Komponist*
ALBUM: Platetittel (utøvarinformasjon)
TRACK NR
TRACK: Verk: Sats
YEAR: Innspelingsår

* dersom det er ei plate med fleire komponistar, vert ALBUM ARTIST lik hovudutøvar, og ARTIST lik komponist.

... og kvart element har ein strengt definert syntaks.

Spørsmålet om "album art" ligg litt utafor.

EDIT: Kvifor dette ikkje er særleg tiltalande:

1. Det er eigentleg å implementera eit nytt system oppå tags-systemet. Litt a la "tags-systemet er fundamentalt feildesigna, men det har iallfall nokre fritekstfelt som kan nyttast".

2. Felta for album og track vert så lange!

3. Det er ikkje superenkelt å få oversikt over kva ulike innspelingar ein har av same VERKET

 

[Tweedjakke]

Dessutan: Skal vi skriva på norsk, engelsk eller alt mogleg rart når vi oppgjev verktittel og toneart?

 

[berxter]

Enig i alt som skrives her. Systemet mitt er kanskje ikke så minimalistisk som det umiddelbart kan virke:
- Jeg bevarer stort sett id-taggene for å beholde muligheten til å lese det originale, og også for å opprettholde sorteringsformåenheten dersom jeg skulle ha behov for å eksportere deler til annet program. Der jeg redigerer tagger er det oftest for å fjerne henvisninger til flercdinnspillinger der dette er feil. F eks Fischer-Dieskaus Schubertboks med 21 cd-er; der måtte jeg redigere nesten samtlige plater, da nettagene kom opp med henvisninger til bokser/ enkeltplater som var annerledes redigert/ OOP, og dermed ble feil. All coverarten ble også rivruskende gal.
- Filnavn/foldernavn redigerer jeg så godt som alltid. Dersom f eks jeg skal ha inn Quartetto Italianos Beethoven-syklus i Beethoven\chamber, lager jeg en folder som heter Qt Italiano, og endrer i filnavnene slik at én cd blir f eks. musikk\Beethoven\Chamber\Qt Italiano\Qt 12 op 127, 16 op 135. Uten redigering ville det være musikk\Beethoven\Chamber\Qt Italiano\Ludwig van Beethoven: The Late Quartets, Disc 1, og dette blir jo ugreit på flere måter; for det første er altså taggingen fra en særutgivelse med de sene kvartettene og henviser dermed til et annet flercd-sett; for det andre er det totalt unyttig inf, da foldernavnet ellers inneholder det naudsynte, med unntak av hvilke kvartetter det faktisk dreier seg om. Akkurat i dette tilfellet er selve idv2-tagginga korrekt, med unntak av referansen til feil fler-cd-sett.
- Portabiliteten er også svært viktig for meg; Jeg kjører off-site backup, og bruker "løsdisken" som musikkilde på kontoret, og der er det begrenset hva slags program som kan installeres. (Hvordan jeg skal gjøre det når jeg snart passerer Terabyten vet jeg sannelig ikke.)
- Mye av tagginga/ filnavnene som legges ut er dessuten altfor lange; et eksempel: "08 - Leonhardt Consort - Gustav Leonhardt; Nikolaus Harnoncourt; Concentus Musicus Wien - Zweiter Teil-8.Aria(B);Wacht Auf, Wacht Auf, Verlornen Schafe.flac". Filnavnet var like langt, og måtte forenkles. Microsoft Synctoy f eks (som jeg bruker, da det er enkelt, gratis og raskt), nekter å operere med stier lengre enn 48 karakterer, slik at det noen ganger må forkortes litt.
Språk: Stort sett bruker jeg engelsk, da nesten alle nettagene/ filnavnene er på engelsk, og mange er jo helt ok, da blir det (litt) mindre arbeid på meg.
Vet ikke om dette var interessant.

Bernt K

 

[noruego]

Tittelen får meg til å tenke på Bare Egil...

 

[Tweedjakke]

Enig i alt som skrives her. Systemet mitt er kanskje ikke så minimalistisk som det umiddelbart kan virke:

Super presisering. Eg tykkjer opplegget ditt bør vera interessant for alle som byggjer opp eit digitalt bibliotek, fordi god filorganisering kan vera nyttig uansett om ein opererer med tagging eller ikkje. Difor, eit par spørsmål:

1. Er det slik at du bryt opp utgjevingar som har verk av ulike komponistar? Med innspelingsår og coverart kan du rekonstruera dersom det skulle vera naudsynt, sjølvsagt, og det er jo gode grunnar til å rekna "utgjeving" som eit biprodukt av LP/CD-formatet og dimed underordna verket.

2. Eg skjønar det slik at du bruker ALBUM-taggen til å visa til utgjevinga (td. 21CD-boksen med Fischer-Dieskau). Ryddar du i ARTIST, COMPOSER og (track) TITLE òg, eller lever du med inkonsistens her?

EDIT: Sjølv har eg forresten kome fram til at det mest naturlege for utgjevingar med fleire diskar er å rekna dei som EI utgjeving - og heller bruka både DISC-taggen (det er sjølvsagt inspirert av at standardformatet for spornr. i Foobar er "DISC.TRACK"). Alle spora hamnar såleis i same mappe, med filnamn "DTT Sportittel" der D = disknr (1-9) og TT = spornr (01-99). Eg har etter kvart skjøna at det hadde vore glupare å skilja dette med eit symbol a la DdiskTTspornr.

Microsoft Synctoy f eks (som jeg bruker, da det er enkelt, gratis og raskt), nekter å operere med stier lengre enn 48 karakterer, slik at det noen ganger må forkortes litt.

Dette var jo ei heilt horribel (og tilsynelatande vilkårleg) avgrensing!

Språk: Stort sett bruker jeg engelsk, da nesten alle nettagene/ filnavnene er på engelsk, og mange er jo helt ok, da blir det (litt) mindre arbeid på meg.

Det er min konklusjon òg. Sjølv om eg tykkjer at dei engelske nemningane for toneart er litt rare.

Vet ikke om dette var interessant.

Definitivt, og takk skal du ha!

 

[berxter]

1. Er det slik at du bryt opp utgjevingar som har verk av ulike komponistar? Med innspelingsår og coverart kan du rekonstruera dersom det skulle vera naudsynt, sjølvsagt, og det er jo gode grunnar til å rekna "utgjeving" som eit biprodukt av LP/CD-formatet og dimed underordna verket.
2. Eg skjønar det slik at du bruker ALBUM-taggen til å visa til utgjevinga (td. 21CD-boksen med Fischer-Dieskau). Ryddar du i ARTIST, COMPOSER og (track) TITLE òg, eller lever du med inkonsistens her?

EDIT: Sjølv har eg forresten kome fram til at det mest naturlege for utgjevingar med fleire diskar er å rekna dei som EI utgjeving - og heller bruka både DISC-taggen (det er sjølvsagt inspirert av at standardformatet for spornr. i Foobar er "DISC.TRACK"). Alle spora hamnar såleis i same mappe, med filnamn "DTT Sportittel" der D = disknr (1-9) og TT = spornr (01-99). Eg har etter kvart skjøna at det hadde vore glupare å skilja dette med eit symbol a la DdiskTTspornr.

1: Dersom det er kun 2 hovedverk, f eks Sibelius og Nielsen fiolinkonsert, deler jeg ofte på komponisten. Dersom det er flere, legger jeg det på "hovedkomponisten", dersom det ikke gir mening, f eks en klaverrecital, legger jeg det på utøver. Helt konsistent kan jeg ikke si at jeg er, og etterhvert er folderen "Various" blitt stor og feit. For andre musikkgenre beholder jeg selvsagt vanlig struktur med "Artist" som foldernavn.
2: Jeg bruker "Album-taggen", ja, men som regel gir jeg hver enkelt plate et eget foldernavn som jeg kan "browse" på. Akkurat FiDiboksen er litt ugrei, da flere av cdene inneholder opp mot 30 lieder, og det kan jeg ikke kjøre i foldernavn, så her kunne kanskje et organiseringsprogram vært på sin plass, selv om jeg ikke helt ser for meg at det skulle være greiere enn å åpne/ ekspandere folderen enten i SC eller Windows.
Når det gjelder andre, sammenhengende utgivelser, opera, Bachs suiter, partitaer osv, slår jeg dem sammen; endrer ikke i taggene, bare renummererer filnavnene slik at de blir fortløpende. Heldigvis leser SC filnavn først, så hvis de er nummerert "rett" spilles det fortløpende. Andre avspillere vil muligens lese taggene først, slik at rett rekkefølge da måtte medføre også retagging. SC og SB displayene gir forøvrig katta i filnavnene og viser tagginga, men så lenge det spilles riktig lever jeg med det.

Bernt K

 

[Tweedjakke]

Dersom det er kun 2 hovedverk, f eks Sibelius og Nielsen fiolinkonsert, deler jeg ofte på komponisten. Dersom det er flere, legger jeg det på "hovedkomponisten", dersom det ikke gir mening, f eks en klaverrecital, legger jeg det på utøver. Helt konsistent kan jeg ikke si at jeg er, og etterhvert er folderen "Various" blitt stor og feit. For andre musikkgenre beholder jeg selvsagt vanlig struktur med "Artist" som foldernavn.

Eg tenkjer at ein av dei store fordelane med systemet ditt er at du kan tillata deg å ikkje vera konsistent: treet ditt ikkje treng å vera like mange nivå djupt overalt.

Foobar* let meg definera eigne trevisingar, men let meg ikkje (etter det eg har funne ut) variera kva som skal visast på dei ulike nivåa. Eg tenkte ei stund (før eg gjekk for MusicBrainz-skjemaet) at det kunne vera fint å organisera på komponist\verk\artist, men eg berre hadde ei innspeling med ei heil rekkje verk, vart dette eit heilt unyttig nivå, stort sett.

* Eg dreg fram Foobar heile tida, men det er fordi programmet rett og slett er det minst dårlege av alle katalogiseringsprogram eg har prøvd (merk: AmaroK under KDE/Linux har same funksjonen). Ein annan fin funksjon med Foobar er at eg kan velja mellom å bla i mappestruktur og logisk trestruktur "on the fly".

 

[berxter]

System, schmystem... Det er enkelt og greit bare en måte å bruke Windows trestruktur istedet for særlige applikasjoner til selve lagringa og i stor grad for å finne fram. De fleste søkemulighetene ser jeg også ligger i Squeezecenter, selv om jeg ikke bruker dem. Windowsfoldere kan jeg. Gruer meg litt som sagt til jeg snart går over 1TB, da må det pønskes på billig backupløsning for oppbevaring off-site. Å begynne å dra med seg en NAS er lite tiltrekkende. Har jo Acronis, men det er viktig å bevare muligheten for avspilling på jobben.
Lager en egen tråd, jeg. EDIT: Nei, det gjør jeg ikke; ser at f eks Seagate har kommet med 1,5TB-disker til menneskepris, og før den blir fylt får vi satse på nye løsninger.

Bernt K

 

[Vegardaase]

Jeg har litt problemer med å forstå hva som er utfordringen når det gjelder tagging av klassisk musikk i et vanlig musikkprogram som iTunes, Media Monkey el.

Selv hadde jeg ikke klart meg uten mulighet for dynamisk sortering på ulike kriterier. For meg er dette til uvurderlig hjelp både for å finne frem og gjøre feks backup enklere.

 

[berxter]

Fair enough, det.
Spørsmål: Finner du at taggene fra nettdatabasene er gode nok, eller må du retagge store deler av samlinga?

Bernt K

 

[Tweedjakke]

Selv hadde jeg ikke klart meg uten mulighet for dynamisk sortering på ulike kriterier. For meg er dette til uvurderlig hjelp både for å finne frem og gjøre feks backup enklere.

Sjølv bruker eg mykje tid på å tagga (og retagga) flac-samlinga mi. I tillegg bruker eg eit program som er svært fleksibelt når det kjem til å definera korleis eg vil visa fram samlinga basert på metainformasjonen (eg bruker ikkje SB, men har testa ut ei Softsqueeze-løysing, og grensesnittet der òg ser bra ut).

På grunn av dette er det vel heller slik at eg tenkjer kva som hadde vore mogleg å få til dersom tag-"standarden" hadde gjeve meg tags (eller felt) for all den informasjonen som ligg koda inni andre felt (ofte "title"-taggen).

Døme: Stort sett ønskjer eg å spela eit verk, ikkje ein sats frå eit verk. I artist/album/track-modellen kan ein sjølvsagt representera verk som album, men då går metainformasjon om utgjevinga fløyten. Eg er overtydd om at klassiskdelen av samlinga mi hadde vore mykje lettare å finna fram i (mindre visuelt søl) dersom eg kunne bladd meg fram i verk, ikkje satsar grupperte etter verk.

Altså, Greven: Eg òg ser verdien i tagging, det er berre at eg vil ha FLEIRE tags. Og støtte for dei i programvara.

Det kan då ikkje berre vera klassisk musikk som har dette problemet? Kva med elektronisk musikk, der dei lagar remixes over ein låg sko, eller hip-hop, der gjesteartister ser ut til å vera veldig vesentleg?

 

[Vegardaase]

Finner du at taggene fra nettdatabasene er gode nok, eller må du retagge store deler av samlinga?

Jeg var veldig nøye på å tagge riktig allerede fra starten, men må si at min musikk som regel passer bra med autotagging gjennom iTunes. Det som ikke passer forandrer jeg selv.

Det jeg ikke forstår er at det virker som om dere allikevel tagger, men gjør dette i Windows filstruktur? Det er jo i så fall like mye jobb å navngi disse katalogene som det er å tagge musikken i feks iTunes.

Vagstol: Jeg har kun erfaring med taggsystemet i iTunes (det finnes sikkert mange andre programmer som gjør dette minst like bra...) og det har støtte for 37 forskjellige forhåndsdefinerte taggs. Det er derfor ikke noe problem å organisere musikken akkurat slik du etterlyser (misforstår jeg problemstillingen?). Eneste ulempen med taggsystemet er at man ikke har mulighet for å navngi taggen selv, men er overlatt til iTunes forhåndsdefinerte.

 

[berxter]

Jeg tror at hovedforskjellen mellom hvorledes du og jeg bruker musikkbiblioteket ligger i at du søker (?) etter musikken, mens jeg alltid blar i katalogen. Det er nok en vanesak. Korriger meg gjerne.
Jeg finner det helt naturlig å bla i Beethoven- katalogen min, og ville finne det rart å søke etter verker av ham.
Savner også bruk av flere tagger, dog vet jeg ikke om jeg gidder å gå over hele greia.
Jeg er ikke så nøye på tagginga; hadde et storarbeid rundt i fjor påske og rippet alt med 3 maskiner i bruk samtidig, og da var kvantitet hovedsaken. Rettet der det var høyst nødvendig underveis, ellers gikk det rett i foldere som siden er blitt organisert videre. Retagger kun der jeg synes det er absolutt påkrevd da jeg er en frøktelig latstamp, og hva som står på SBdisplayet under spilling ikke interesserer meg særlig så lenge det ikke direkte er galt.
Kan vel oppsummere slik: Jeg bruker altså katalogen som en direkte avløser for hyllemetrene og lite annet.
Dersom jeg i dag hadde hatt bare et par hundre cd-er, og skulle begynne prosessen, er det ikke umulig at et særlig program ville ha blitt valgt. Da jeg begynte tok jeg et hovedvalg i å bruke FLAC (og WMA der WMP fant bedre tagger), og det har jo hittil utelukket iTunes uten 3dje parts plugins.

Bernt K

 

[Vegardaase]

Jeg søker sjelden i mitt eget bibliotek. Jeg bruker iTunes Bla-visning som gir direkte tilgang på sjanger, artist og album og gjør et stort bibliotek på 1700 album utrolig oversiktlig.

Det ville tatt et øyeblikk å vist alle Beetoven-innspillinger i mitt bibliotek - med coverart, utgivelsesår, dirigent, label, eller hva man måtte ønske å sortere etter. Men det må sies at jeg er svært nøye på å organisere musikken rett og synes også at det er litt gøy å ha full oversikt med tags.

Det kan då ikkje berre vera klassisk musikk som har dette problemet? Kva med elektronisk musikk, der dei lagar remixes over ein låg sko, eller hip-hop, der gjesteartister ser ut til å vera veldig vesentleg?

Jeg forstår som sagt ikke helt hva problemet er.... Dårlige autotag og mye jobb? Som selvfølgelig er en helt fair grunn for å bruke katalogstruktur...;D

Du er inne på noe vesentlig når du bringer gjesteartister på banen. Dette ga meg lenge grå hår fordi jeg begynte med rippingen og taggingen før iTunes fikk mulighet for å tagge dette. Jeg har derfor valgt å følge min gamle standard der jeg bare legger til en "feat" og navnet på gjesteartisten i sangnavnet. I gamle iTunes ble det ugreie om ikke hele albumet hadde samme artist, men nå kan man sortere dette selv da man har fått en tag for "artist" og en for "albumartist".

Når det gjelder remixer synes jeg også det er naturlig å legge dette i sangnavnet. Et søk på Mogwai gav feks alle Mogwai plater, men også:
Plans (Replanned By Mogwai) - Block Party - Silent Alarm Remix
You Stole The Sun From My Heart (Mogwai Remix) - Manic Street Preacher - Forever Delayed: The Remixes

Det er ikke meningen å presse min løsning på noen, men om jeg har forstått problemet rett, så er det faktisk ikke noe problem i et vanlig musikkprogram.

 

[berxter]

Beethovenfolderen min har 280 underfoldere, Bach 370 og Mozart omtrent det samme som LvB for å nevne de tyngste. Det ville nok blitt litt uoversiktlig med alle data på skjermen. Ligger og vaker rundt 650GB; 90% er klassisk, og her fylles på kontinuerlig.

Bernt K

 

[Tweedjakke]

Greven, du har rett i det ikkje er noko stort praktisk problem dersom ein er disiplinert. Men det er likevel nokre problem:

Lat oss seia at du ønskjer å bla i Beethovens strykekvartettar, sortert på utøvarar og så på opus-nr (slik Berxter viste i fyrste omgang).

Dersom f eks jeg skal ha inn Quartetto Italianos Beethoven-syklus i Beethoven\chamber, lager jeg en folder som heter Qt Italiano, og endrer i filnavnene slik at én cd blir f eks. musikk\Beethoven\Chamber\Qt Italiano\Qt 12 op 127, 16 op 135.

Eg tviler ikkje på at du finn fram til dei, men eg tippar du samtidig får masse visuelt "clutter". Grunnen til at eg helst hadde ønskt meg eit mykje større tag-system som standard, er at eg gjerne skulle vore i stand til å definera visingar slik at eg kunne bla på mange ulike måtar, alt etter kva eg leiter etter. Av og til er det kjekt å sjå kva eg har i biblioteket som Furtwängler har dirigert. Andre gonger å bla gjennom alle innspelingane av Beethovens 7.

Som sagt kan eg få alt dette til i Foobar, men då må eg til å definera eigne tags - og det vil eg ikkje, for eit slikt system ville hindra meg i å td. gå over til Squeezebox eller iTunes seinare. Så difor har eg, nett som deg, gått for ei mellomløysing der masse info er koda i sjølve songnamnet. Det er ikkje perfekt, og tvingar meg til å bruka søk i staden for å bla (slik du td. må gjera for å finna alle låter der Mogwai har hatt ein finger med i spelet).

 

[marsboer]

Selv har jeg møtt på klassisk problemet mange ganger. Jeg velger å kjøre en knallhard struktur via filer og foldere. Årsaken til dette er nettopp taggingen. Jeg bruker programmet MP3tag for å kjøre massetagging av systemet. Det fine med å ha alt i orden i filsystemet er at man da kan retagge hele musikksamlingen basert på filstrukturen. Coverart endres jo sjelden når man først har lagt det inn så den forblir jo intakt.

MP3tag støtter jo det samme andre veien også, det vil si å endre filnavn basert på tags. Jeg føler at kombinasjonen strukturert filstruktur og tagging/renaming med mp3tag er en meget grei måte å få stålkontroll på samlingen på.

Selv kjører jeg et system hvor jeg har to likt organiserte trestrukturer med musikk, en for lossy og et for lossless (99,99% FLAC):

Musikk

Musikk (Lossless)
Denne inneholder igjen undermapper hvor det grovsorteres på sjanger:

Diverse
Rock
Metal
Soundtracks
Klassisk
Rap & R&B
Trance & Dance

Alle disse har igjen to undermapper:
Album
Samlealbum

Som igjen har undermapper med selve albumene med følgende struktur:

Artist/Album (Årstall for utgivelse)/Tracknummer - Artist - Tittel

Problemet oppstår med klassisk, og da i hovedsak når jeg skal velge artist. Skal jeg da velge komponist eller den/de som fremfører verket. Her har jeg ikke funnet et godt system, men jeg gjør det i dag på følgende måte:

Jeg har undermapper i Klassisk/Album/ for hver komponist, f.eks Mozart
En komplett filbane blir da:

Klassisk/Album/Mozart/Orkesternavn - Figaros Bryllup (Årstall for utgivelse)/01 - Mozart - Tittel

Orkesternavnet legger jeg inn i kommentarfeltet i tagen.

Dette fungerer fordi jeg alltid browser musikk etter folderstruktur og ikke etter tags, selv om jeg også tagger all musikk.

 

[Springbank]

Ser ut til at det skjer interessante ting med Squeezecenter i versjon 8 (klippet fra New Schema):

• Sorting out the Artists mess once and for all to satisfy all niche users:
  • Band, Composer, Artist, AlbumArtist, Conductor, Track Artist, Various Artists ...
  • Orchestra, Ensemble, Performer, SampledArtists, Drummer ...
  • MixingArtist, ArtworkArtist, CoverBand ...

• More flexible tagging / tag-scanning
• More flexible search/filter/sort capabilities

 

[marsboer]

Veldig spennende, men dessverre er ikke dette standardtags, ergo vil det i de fleste tilfellene kun være Squeezecenter som forstår dem.

 

[Vegardaase]

Hva er standardtags? Er dette definert og hva består de i så fall av?

 

[marsboer]

Standardtags er definert, f.eks id3v2.4 eller Vorbis tagene som FLAC bruker.

Med standard tags menes at disse er i henhold til de vedtatte standardene, noe som igjen medfører at sannsynligheten for at flere programmer støtter disse er stor.

Men det er ingenting i veien med å opprette alle de tag-typer man vil, men da vil man slite med å få vist/søkt i informasjonen i tagene i de fleste programmer.