@SigbergAudio,
takk for fine spørsmål!
La meg ta dem i rekkefølge:
Ad 1: Enig.
Ad 2: Enig.
Ad 3: MQA og andre bruker «master» etc. i markedsføringen for å få folk til å kjøpe. Jeg leser det som bevis på at folk er opptatt av å få levert i hjemmet den kvaliteten som var i studio. Å reprodusere ganske nøyaktig det som ble mastret i studio kan bare skje hvis studio og lytterom er noenlunde kalibrerte. Jeg tror det er primært under Schröder at «magien» skapes på hjemmeanlegget. Og da gjelder det å ha kontroll over de lavere oktavene i lytterommet. Det er i grunn det tråden kanskje handler om fordi det er denne delen av kurven det er ukontroversielt å ta tak i med kraftfull DSP og romkompensasjon.
Ad 4: De to undersøkelsene (Mäkivirta-Anet fra 2001 vs. Olive fra 2013) må nok leses litt forskjellig selv om begge kan gi interessante innsikter. Mens Mäkivirta-Anet målte responsen fra referansehøyttalere (flat, svært jevn anekoisk respons) i kalibrerte kontrollrom, måler Olive preferanser for frekvensrespons i ett (?) lytterom. Olives undersøkelse er basert på så få subjekter at man bare kan legge vekt på hovedtrendene. De to undersøkelsene fra hhv. 2001 og 2013 er altså vidt forskjellige. Likevel kan det være noe å hente fra begge. For det første ser vi i Mäkivirta-Anet at variasjonene på tvers av lytterommene er størst i bassen. Det er med andre ord ikke bare hifi-folket som sliter med bass! En lettelse? For det andre ser vi at når høyttalerne er kalibrert, ender man i snitt (eg. median) opp med en liten kul i bassen. «Kul bass» synes å være en sak man i snitt må regne med å møte på eldre innspillinger før DSP-æraen. Av Olive vil jeg ikke konkludere med annet (pga. svært få subjekter) enn at folk flest synes å tilføre mer energi i bassen enn i diskanten når de hører på avspilt materiale i henhold til egne preferanser. Helningen på kurven ser ut til å være ca. 5-7 dB ifølge Olive, men jeg vil ikke legge vekt på det eksakte tallet fordi antall subjekter er så lavt. Når det gjelder det «riktige» antall dB man «bør» heve i bassen for å få «lyden i studio», så famler vi litt i blinde. Men det er interessant å se at de 10 prosent mest basstunge studioene hadde en heving på bare 5-6 dB i de lavere frekvensene etter kalibrering. Ut fra disse observasjonene - og egne erfaringer- er min «arbeidshypotese» at en heving i bassen på mer enn 4-8 dB begynner å næme seg mer en smakstilsetning enn en streben etter «lyden i studio». La det imidlertid være sagt: Folks smak er ikke oppe til til fruktbar diskusjon og man må få gjøre akkurat som man vil
DE GUSTIBUS NON EST DISPUTANDUM!
Har ikke peiling!
