Det jobbes på spreng for å finne effektiv medisin. Så lenge det ikke eksisterer helbredende behandling, har man lite annet å stille opp med en rent reaktiv og lindrende innsats, og håpe at kroppen håndterer dette selv.
Så det er vel et åpent spørsmål om det er noe poeng i å utarbeide faste rutiner for behandling av sykdommen som sådan, ettersom det ikke finnes medisin som er aktivt overfor viruset.
La ut dette her tidligere..
I løpet av året kommer flere typer legemidler mot covid-19 til Norge. De skal brukes så tidlig som mulig etter en positiv test. Fastlegene skal avgjøre hvem som trenger behandling.
www.aftenbladet.no
Når man vaksineres, lager kroppen antistoffer mot koronaviruset. Nå kommer legemidler med monoklonale antistoffer på det europeiske markedet.
Disse kan bli tatt i bruk i Norge i år, ved påvist covid-19.
Monoklonale legemidler tilfører kroppen
kunstige antistoffer mot koronaviruset. Målet er å hindre utvikling til alvorlig covid-19. Legemidlene kan ikke erstatte vaksinering.
– De kan bli et supplement eller alternativ hos pasientgrupper. Det sier overlege Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk. Han tror legemidler mot covid-19, til bruk utenfor sykehus, vil komme på rekke og rad.
- Legemidler med monoklonale antistoffer skal brukes raskt etter positiv test. Behandlingen er for dem som ikke har behov for oksygenbehandling. Monoklonale antistoffer (i legemidler) gis intravenøst.
- Mange antivirale medisiner er også under utvikling. Flere kommer i tablettform. De er lettere å bruke utenfor sykehus. De hemmer viruset i å formere seg til cellene.
– Hvem vil ha nytte av monoklonale antistoffer?
– Gevinsten vil være størst hos folk med økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19. De kan ha sykdommer som gir økt risiko. Eller de bruker legemidler som svekker immunforsvaret. De som er veldig syke av covid-19 vil trolig ikke ha nytte av behandlingen.
Behandlingen varer i en halvtime
EMA (European Medicines Agency) ser på fire legemidler med monoklonale antistoffer. Ingen er godkjent ennå. EMA har gitt en foreløpig anbefaling om bruk. Den kan landene i EU/EØS bruke.
– Norske leger kan rekvirere de monoklonale antistoffene via ordningen med godkjenningsfritak. Men resultatene fra studiene er foreløpige. I Norge er legemidlene ikke tatt i bruk ennå. Det gjenstår å løse noen utfordringer, sier Hortemo.
Han sier videre at aktuelle pasienter må fanges opp tidlig nok. Det ser ut til å bli fastlegenes oppgave. Disse legemidlene skal gis intravenøst, kun en gang. Behandlingen varer i rundt 30 minutter.
Behandlingen krever overvåking. Den
må ikke nødvendigvis gis på sykehus – selv om det ofte vil bli løsningen.
Kan komme til Norge i løpet av året
De første legemidlene kan bli godkjent i EU og Norge i løpet av året. Men først må sikkerhet og effekt dokumenteres. Legemiddelverket har bedt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å opprette et fagorgan.
– Det kan gi råd til fastlegene om bruk av denne typen legemidler og ligge under Helsedirektoratet. Dette regnes som sykehusmedisin, men tilhører allmennmedisinen. Fastlegen skal vurdere bruken, sier Hortemo.
Statssekretær Saliba Andreas Korkunc sier til Aftenposten at Helse- og omsorgsdepartementet nå ser på hvordan det kan legges til rette for faglig riktig bruk av legemidler mot covid-19 utenfor sykehus.
Skal brukes med en gang man får symptomer
– Hva behandles denne pasientgruppen med i dag, de i startfasen av covid-19?
– De får stort sett ingen legemiddelbehandling i Norge. Det har manglet god dokumentasjon på effekt og sikkerhet for legemidler ved covid-19, sier Hortemo.
Legemidler som hydroksyklorokin er blitt brukt i USA og Sør-Amerika, favipiravir i blant annet Kina og India, og ivermektin i Sør- og Mellom-Amerika. Et par norske leger har sagt at de tilbyr pasienter med covid-19 denne typen legemidler.
– Hvem vil kunne få legemidler med monoklonale antistoffer i Norge?
– For en vanlig frisk, fullvaksinert nordmann er dette lite aktuelt nå. Vaksinering er det viktigste tiltaket. Men dette kan være en hjelp for flere: De som av medisinske årsaker ikke kan ta vaksinen. Eller de som har økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19. Vi håper at dette kan redusere andelen som vil bli alvorlig syke, sier Hortemo.
Ment til ungdom og voksne
Sotrovimab fra legemiddelprodusenten GSK er et av de fire legemidlene med foreløpig anbefaling. De monoklonale antistoffene binder seg til en del av viruset som er mindre sårbart for mutasjoner.
– Sortovimab har vist aktivitet i laboratorieforsøk
på alle varianter av koronaviruset. Hva det betyr i klinisk praksis vet vi ennå ikke, sier farmasøyt Line Storesund Rondan i GSK Norway.
Hun sier at legemidlene er ment til behandling av ungdom og voksne med bekreftet covid-19. Det er vesentlig å definere hvilke pasientene som har størst risiko for å utvikle alvorlig covid-19. De vil ha størst nytte av denne type behandling.
Jeg er relativt tykkhudet, men jeg går også fort lei av at all debatt koker ned til hvem som er høyreekstrem, rassist, konspirasjonsteroretiker, tin-foil-hat, sjarlatan og jeg vet ikke hva. Uansett, jeg tar deg på ordet og skrur på de ignorerte.
