En sånn har jeg også, men litt nyere – en Seeburg AY160 fra 1961. En sikker vinner når man har folk på besøk. Seeburg var toppmerket på jukebokser. De var best på det meste og alltid først ute med nye ting. Min har elektronisk magnetkjerneminne (tidlig datateknologi) for å ‘’huske’’ hvilke plater som har blitt valgt, og en rørbasert elektronisk frekvensomformer for å kunne kjøre motoren på lavere hastighet. Dette er for å kunne spille ‘’Mini-LPer’’, altså 7’’ plater med 3 sanger pr. side og 33 1/3-hastighet. Den har magnetisk (MM) pickup; alle andre jukeboksprodusenter brukte så vidt jeg vet keramiske pickuper på denne tiden. Forsterkerne til Seeburg var også i en klasse for seg, og er så å si fri for nettbrum, bakgrunnsus og annen støy som var ganske vanlig i større eller mindre grad på andre merker. Utgangseffekten er ca. 20 watt pr. kanal. Drivverket har kun en motor og alt er direktedrevet via tannhjul og elektriske clutcher – ingen drivreimer eller mellomhjul.
Det som er spesielt morsomt er at min bare var i kommersiell drift i noen få år, og har vært i privat eie siden slutten av 60-tallet en gang. Jeg vet ikke noe om driftshistorikken, men all merkingen på den var på svensk, så det er sannsynlig at den opprinnelig var i drift i Sverige i hvertfall den første tiden. Det ser ut som stort sett alle rørene fortsatt er de originale. Den sluttet å virke på starten av 80-tallet en gang, og stod ubrukt frem til jeg kjøpte den i 2018. Jeg fikk da med et nesten komplett sett med fabrikknye rør (vanskelig å skaffe i dag) og nye stifter. Kabinettet er i urestaurert originalstand, den har bare fått en skikkelig rengjøring da jeg kjøpte den. Jeg har byttet alle kondensatorene og gått over all mekanikken, sprayet alle kontakter og brytere med kontaktspray, fjernet gammelt fett og smørt drivverket på nytt. Oversikten over smørepunkter fyller to eller tre sider i servicemanualen! Det er mye høye spenninger i omløp, og det er visstnok brukt en blanding av negativ (forsterkeren) og positiv (velgersystemet) jording. Den har utrolig nok fungert uten et eneste feilslag siden 2018, det eneste jeg har gjort var å gi den en ny runde med smøring i fjor.
Når man velger en plate starter motoren, og samtidig blir høyspenningen på forsterkeren slått på. Glødingen på rørene står på hele tiden. Spillermekanismen begynner å søke etter den/de valgte platene, og når den treffer en minneposisjon som er valgt stopper den, tar ut platen, spiller den og setter den tilbake nå den er ferdigspilt. Deretter fortsetter den å søke. Nå den har gjort to fullstendige søk siden sist valgte plate brytes strømmen til motor og forsterker igjen. Forsterkeren har en mute (squelch)-funksjon så man unngår smell i høyttalerne nå stiften slippes ned eller løftes fra platen og automatisk volumkontroll for å jevne ut nivåforskjeller mellom forskjellige plater. Det er enkelt forklart en kompressor med veldig lang tilbakestillingstid (10-15 sekunder) så man får volumutjevning uten vesentlig reduksjon i dynamikk.
Lydkvaliteten er relativt god, det er tilstanden på platene som er den mest begrensende faktoren – jeg har fylt den med tidsriktige plater fra ca. 1960 til ca. 1970, og det er jo klart at mye av det er slitt. Det er forøvrig plass til 80 plater, altså (minst) 160 sanger. Titteletikettene har jeg laget i Adobe Indesign.
Lill Babs har fått æren av å være "Artist of the week", fordi jeg kjøpte jukeboksen samme dag som hun døde.
Chassisene er, fra venstre:
*Frekvensomformer (under høyttalerne)
*Styringenhet for betaling/"Credit Unit" (delvis skjult under kablene fra styringenheten)
*Strømforsyning og styringsenhet for platevalg/"Selection unit". De to store firkantede pluggene er forbindelsen opp til velgerknappene.
*2x20 watt stereoforsterker. Uttak for lavimpedans og 70 volt høyttalere.
