Det er nok feil tråd ja for å diskutere strøm og lite her som hjelper trådstarter. Men tydeligvis en årsak for mange til "hvorfor låter det ræva" og derav engasjementet.
Er nok mange som skulle ønske seg en "quick fix" på dette uten å legge verken for mye penger i det eller at løsningen tar for stor plass.
Innen hififaget kan man gjerne operere med 3 nivåer. Det er lavt, middels og høythengende frukt.
Den høythengende frukten er den produsentene sjelden eller aldri får tak i. Det kan være nyvinninger i driverdesign, kretsdesign osv, noe de færreste produsenter driver med. Det finnes også unntak, men de er av heller sjelden karakter, så selv om en og annen nyvinning fra tid til annen finner veien inn i produkter trenger ikke hele produktet av den grunn å være gjennomtenkt. Det er med andre ord ikke sjelden et ganske vesentlig forbedringspotensial i et produkt.
Den middels hengende frukten er standard kretsdesign, standard løsninger på strømforsyninger, standard drivere med mindre endringer osv. Dette er lett tilgjengelig for produsentene og er gjerne det produsentene bruker for å fremstå som "seg selv" og ikke som et DIY-produkt. Det betyr ikke nødvendigvis at de er bedre enn DIY-produkter, men det illustrerer omtrent hvilket kompetansenivå som kreves for å kunne nyttegjøre seg av slike ting. Med andre ord er veldig mange DIY-ere også med i denne gruppen.
Den lavthengende frukten er det som er lett lar seg teste og ta i bruk av en ikke teknisk orientert forbruker. Rent kommersielt er dette en type fryktelig lavthengende frukt som utnyttes grovt at tilbydere som ikke når opp til faktisk teknologi. Det betyr ikke bare at produktene er teknisk inkompetente, men også at de selges med en retorikk som henvender seg til en kjøpergruppe som er mer mottakelige for retorikk enn for informasjon.
Den siste gruppen er interessant i denne sammenhengen. Dette er tweaks som er lette å teste og det er knyttet mange antakelser til dette. For eksempel ideen "man får det man betaler for" og "det sier seg selv at renere strøm gir bedre arbeidsbetingelser for utstyret" er eksempler på ting som er retoriske av natur, men som kan virke riktige for en som ikke forstår teknologien. Dette er ikke et spørsmål om hvorvidt man er begavet eller ikke, men rett og slett det faktum at det som regel krever en viss kompetanse om et felt for å skille retorikk fra informasjon. Vi kan jo legge til et par faktaopplysninger knyttet til de to påstandene:
1: Man får det man betaler for. Vel, det har vi i retrospekt sett mange eksempler på at ikke er sant. Man får det man kjøper, helt uavhengig av hvilken pris man har kjøpt det for. Faktisk viser det seg ganske ofte at blant de aller drøyest prisede dingsene finnes også helt ordinære produkter som er priset opp 100 elle 1000-vis av ganger kostpris.
2: "Det sier seg selv at renere strøm gir bedre arbeidsbetingelser for utstyret". Vel, det høres riktig så logisk ut spør du meg, men det er bare sant i noen tilfeller. Det enkleste stedet å fjerne støy er når strømmen er gjort om til DC. Å fjerne støy på AC er komplisert og krevende, og skjer gjerne ikke uten bismak. Men inne i produktet, der strømmen er gjort om til DC, er det enkelt som pokker. Ikke bare er det enkelt men det er også billig. Videre er det gjerne slik at den største støykilden et produkt ser er som regel produktet selv. En av de største støykildene i forsterkere er likeretterne etter 50Hz trafoer, samt trafoene selv. Begge disse støykildene er kraftig reduserte i SMPS-strømforsyninger, men allikevel er det stort fokus på "støyproblemene" i SMPS strømforsyninger.
Alt dette er selvsagt uvesentlig når følgende argument lanseres:
Ja, men jeg bruker ørene til å lytte med jeg.
Javisst, det gjør vi alle, i tillegg til resten av kroppen som også oppfatter lydbølger. Men da blir jo spørsmålet om disse overbevisende opplevelsene faktisk er lyd. For de som tilbyr de mest tvilsomme tweakene, solgt inn med den friskeste retorikken og alt det der, de tilbyr gjerne også fargerike forklaringer på hvorfor man må lytte i ukesvis for å høre forskjell, hvordan blindtester er fullstendig ubrukelige fordi enkelte typer vin kan forveksles når man ikke ser fargen på dem. Men heldigvis finnes det noe interessant vitenskap også her. Jeg tenker da spesielt på to ting:
- Amir på ASR omtaler lyttemodus som en betydelig parameter. Det er en ganske vesentlig forskjell på når vi lytter etter forskjeller og når vi bare lytter på musikk. Dette gir klart mening, jeg merker for eksempel selv at når jeg lager mat og skal smake til noe må jeg fjerne meg fra grytene og lukten, og senke skuldrene i 3 sekunder før jeg er i stand til å kunne si noe fornuftig om smaken jeg kjenner. Allikevel klarer jeg kanskje 1-2 ganger i året å salte meg helt vekk, men oppdager det ikke før jeg sitter tilbords. Det betyr jo ikke at smaken ikke var der til å begynne med. Men så lager kanskje kona mat, og halvveis inn i måltidet er det hun som beklager at hun har saltet seg vekk. Jeg har egentlig bare nytt maten og ikke tenkt over det, men når hun sier det, jo det var nok litt saltere enn det hadde behøvd å være. Jeg har da byttet rolle, men har de samme smaksløkene og det samme hodet til å bearbeide dataene.
- Det har flere ganger vært forsket på om konsensus kan ta feil. Selv om det er svært lenge siden jeg leste om dette nå føler jeg det gir mening, la meg forklare det litt mer spesifikt. Når det oppstår konsensus om en ting er det gjerne fordi folk mener å oppleve noe, også oppdager de at det er korrelasjon mellom det de opplever og det mange andre opplever. Det man spurte seg var helt enkelt om det var logisk at det oppstod korrelasjon dersom det faktisk ikke var forskjell. Man testet dette ved å la et stort antall subjekter få lytte til et anlegg der man gjorde en stor visuell endring og serverte en heftig historie om endringer som hadde skjedd, men uten å endre noe som helst på akustikk eller signalveien, så lytterne lyttet til eksakt det samme utstyret i de to eksemplene. Fritt etter hukommelsen, her er gjengangere fra flere slike liknende tester (ikke bestemt rekkefølge):
Større rom (gjerne beskrevet som "dobbelt så stort")
Mer luft
Dypere bass (gjerne beskrevet som mer enn en oktav dypere)
Mer definert bass
Mer plass mellom utøverne
Mer presis plassering i lydbildet
Mer markant dybdeperspektiv
Mer ro/sortere bakgrunn (en parameter vi vet reelt sett kommer når vi senker støygulvet)
Mindre hardhet
Mer definisjon
Lengre utklinging
Mer organisk klang
La meg for all del understreke at alle disse parameterene kan inntreffe som faktiske følger av høyst reelle og målbare endringer. Vi har ganske god peiling på hva slags effekt vi får av en reell endring. Det interessante her er at når man altså ikke endrer noe som helst vil de fleste lyttere med litt erfaring respondere med brorparten av disse punktene på én gang. Vi kan da si at vi vet med sikkerhet at slike opplevelser kan inntreffe og fremstå høyst reelle for en lytter selv om ingen ting er endret, og at derfor er konsensus faktisk ikke bevis på noe som helst. Vi kunne gjort følgende:
1: Lagt et støygulv på 30dB SPL i rommet, spilt av musikk, senket støygulvet til 10dB SPL og silt av musikk igjen, og fått ovennevnte liste.
2: Lagt et støygulv på 20dB SPL i rommet, spilt av musikk, påstått at vi hadde endret noe, men ikke endret noe som helst, og samtidig fått omtrent de samme treffene på ovennevnte liste.
3: Men om vi hadde laget et støygulv på 10dB SPL, spilt av musikk, også hevet det til 30dB SPL (Som da normalt sett vil være tydelig hørbart om nivået på musikken er moderat), så ville vi trolig ikke fått så mange treff i ovennevnte liste. Kanskje ville noen oppfattet lyden som mer "analog", men mange ville nok opplevd mindre rom, mindre definisjon osv.
Det betyr at om vi gjør en reell endring så bør vi kunne gjøre den motsatte endringen og de aktuelle registrerte forskjellene i opplevelse skal da til en viss grad utebli eller i det minste skal mange tilhørere skifte mening.
STRØM
Som sagt, det er ikke gitt hvordan et produkt vil reagere på et strømprodukt. Det skyldes både at man i de fleste tilfeller ikke vil ha noen endring, men også at man i noen tilfeller faktisk klarer å senke støy for et produkt og dermed får en reell forbedring, mens man i mange andre tilfeller bare ødelegger produktets evne til å kvitte seg med støy. Vi kan med andre ord ha tilfeller av reell endring, men trolig betydelig flere tilfeller av ikke reell endring. De som eventuelt måtte provoseres av min antakelse om hvordan dette fordeler seg må gjerne se bort fra akkurat det, men jeg finner det allikevel påfallende at placebolisten litt for ofte går igjen nesten komplett hver gang det er snakk om strøm, gull, rhodium, kryogenisk behandling.
Er jeg alene om å finne akkurat det en smule påfallende?
Når man jobber ute imot kunde, så er det ikke alltid at man ønsker å endevende hver en stein for å løse et problem men å fikse det slik at det faktisk fungerer der det står. Kunden ønsker ikke alltid å betale for alt, så å betale fra egen lommebok for å fikse strømmen til en kunde er lite aktuelt, få bedrifter som overlever hvis de jobber slik. Og ikke alltid man kan ha nedetid på systemer for å få fikset slike strømproblemer heller, så det er sagt.
