Hi-Fi
Fikk lyst til å skrive en tekst om hva HiFi er for meg. Som jeg skrev i trådens første innlegg har jeg blitt «tørr bak øra» og så lenge jeg har holdt på har jeg blitt av flere HiFiselgere beskrevet som en gammel mann fanget i et ungt legeme. Tror det egentlig betyr at jeg alltid har hatt ganske kjedelig smak.
Hvis jeg skal skrelle HiFihobbyen som en løk inn til kjernen er det den evige søken etter den store lytteopplevelsen. Gjerne større enn noen gang. Følelsen der tiden står stille og det er bare deg og musikken. Følelsen av å oppleve sjelen i musikken, følelsen av kvalitet eller imponator.
Det finnes mange parametere innen musikk/lyd så det er ikke vanskelig å la seg blende at nye egenskaper. Derfor har jeg alltid likt å teste utstyr for å lytte til subtile forskjeller som kan gi en litt annen «vinkel» inn på musikken enn jeg er vant med. Hva er det som låter bra med denne dingsen? Kan egentlig sammenlignes litt med å lytte til ulike versjoner av samme musikk. Coverversjoner eller ulike dirigenter/solister med ulike orkestre.
Det finnes mange måter å leve på og mange ulike livsfilosofier. Som musiker er jeg ikke på søken etter den eneste måten å spille på. Jeg blir ikke irritert hvis tolkningen til dirigenten er en annen en min favoritt. Som lærer får jeg alltid veldig ulikspillende elever, noe jeg tror er fordi jeg ikke underviser i en bestemt filosofi, men lar elevens stemme styre retningen.
Innen HiFi finnes det en teoretisk forvrengningsfri fasit som jeg er klar over. Selv om mange har forsøkt så godt de kan å overbevise meg om noe annet har jeg aldri opplevd denne teoretiske fasiten fra et anlegg. Jeg har forsøkt å lage den selv med eget anlegg, noe som var veldig lærerikt i forhold til hvor grensene går for to kanalers musikk.
Dette bare forsterket min viten om at musikk og HiFi er nærmere beslektet enn man kan få inntrykk av.
Dårlig lyd er når det låter dårlig. Dette oppstår når tekniske eller lydparametere ikke spiller på lag med musikken. Dette er enkelt å høre og enkelt å rette opp i. Magisk lyd klarer jeg ikke å definere eller regne meg frem til, men verktøy gjør det heldigvis mulig å skru seg dit.
Vil referere til Morten Lindberg som plasserer mikrofonene der de låter best, ikker der de måler best. Som mikrofonprodusenten som han bruker DPA sier at specs og målinger gir bilde på mikrofonenes ytelse og hvor korrekt den kan reprodusere enkle sinustoner, specsene kan ikke fortelle hvor transparent eller detaljert mikrofonen reproduserer musikk. Dette skriver et av verdens mest anerkjente mikrofonprodusenter som gjennom Brüel & Kjær har produsert måle og studioutstyr siden 50 tallet.
For meg gjelder dette i stor grad HiFi komponenter også. Final er en person jeg etterhvert har hatt mange gode opplevelser sammen med. Jeg husker når vi romkorrigerte oppsettet hans første gang hvor begges haker datt ned på kneet. Ingen av trodde at forbedringen kunne bli så stor. Eller når han fikk brokoblet DP forsterkerene sine. Endringer som i øyeblikket gjorde musikkopplevelsene mye større og smilet gikk rundt. Perfekt? Nei, men bedre og morsommere. En indikasjon på at det finnes mange veier til Rom.
Mitt eget anlegg har jeg bygd opp etter egne behov. Alt er feil med vilje, men så feil at det likevel på en måte blir rett OG det låter slett ikke så verst. Det viktigste med oppsettet er at musikkens magi kommer gjennom til meg fra den vinkelen jeg liker og kan også styres litt etter humør. Det negative med dagens oppsett er at jeg er nokså låst til dagens komponenter. Jeg har en Anaview som står og venter på å bli testet. Hva er det den gjør bra?
I sum utgjør dette mitt personlige HiFimotto: Det finnes ingen fasit. Jeg drister meg til å hevde at de som mener noe annet tar feil uannsett hvilken posisjon de måtte ha.
