For de fleste av oss skal høyttalerne og resten av anlegget sto fremme i et dagligrom, oftest stuen, og da er det naturlig at utseendet betyr ganske mye.
Stort sett er jeg ganske skuffet over design på hifibokser, inkludert høyttalere. Ikke minst høyttalere siden de er størst og nødvendigvis må stå fremme.
For meg er design og finish mer enn blankt og dyrt. Aida og Fenice er fine og blanke i pelsen, men det hjelper ikke når de er formgitt så fullstendig hjelpeløst lite elegant. Aida ser jo helt giljotinert ut! Fenice minner om en bolet kroppsbygger med pyntet med tungt gull rundt halsen, - sikkert tipp topp veltrimmet under panseret og polert i lakken, men likevel klumpet, keitete og elegant som en sjøløve på land.
En av grunnene til at Serblin-SF fikk en så stor og trofast tilhengerskare var at de hadde et elegant, tidløst, men likevel alltid moderne utseende som kunne passe i de fleste stilarter rent interiørmessig. Med en finish som på den ene siden var et umiddelbart blikkfang, men samtidig kunne gli naturlig inn i et vanlig hjem uten å skille seg ut. Dette mye fordi de var designet utfra en grunntanke som Serblin var tro mot og fordi han brukte lokalt og tradisjonelt håndtverkkunnskap. Aldri svært og glossy "fordi vi kan". Alltid utvilkling av grunntanken. Aldri på trendtoget fordi alle andre har funnet på noe. Aldri trendy minimalistisk, men likevel et design uten unødvendige fakter og blink...... "i all enkelhet".
Når de lydmessig også er i samme stil...altså lite "highfi"...da ble de rett og slett høyttalere man kan leve med i hverdagen, lenge, og være stolte av, uten å gå lei av.
Det er sant å si ikke mange høyttalere man kan si det samme om.
For min del er det lite interessant å bytte høyttalere stadig vekk for å jakte på den siste rest av detaljer, enda dypere bass, enda raskere diskant...whatever...dersom de står der i stua og svir meg i øya. Jeg orker ikke glane hver dag på noe som ser ut som et NASA-utviklingsprosjekt eller "bigger, better and even glossyer" show off.
Ikke engang om jeg hadde eget lytterom.
Hver en må gjøre sine prioriteringer, og nei Roysen, du trår meg ikke på tærne selv om du har andre preferanser og prioriteringer enn meg.
Jeg blir bare irritert på SF post Serblin for å kaste essensen i klassisk SF på dynga og bli en av hvemsomhelst alle andre. Og det irriterer meg også at hifibransjen ikke i større grad forstår at "gutteromsestetikken" er et hinder for å øke nedslagsfeltet for hifi.
Stort sett er jeg ganske skuffet over design på hifibokser, inkludert høyttalere. Ikke minst høyttalere siden de er størst og nødvendigvis må stå fremme.
For meg er design og finish mer enn blankt og dyrt. Aida og Fenice er fine og blanke i pelsen, men det hjelper ikke når de er formgitt så fullstendig hjelpeløst lite elegant. Aida ser jo helt giljotinert ut! Fenice minner om en bolet kroppsbygger med pyntet med tungt gull rundt halsen, - sikkert tipp topp veltrimmet under panseret og polert i lakken, men likevel klumpet, keitete og elegant som en sjøløve på land.
En av grunnene til at Serblin-SF fikk en så stor og trofast tilhengerskare var at de hadde et elegant, tidløst, men likevel alltid moderne utseende som kunne passe i de fleste stilarter rent interiørmessig. Med en finish som på den ene siden var et umiddelbart blikkfang, men samtidig kunne gli naturlig inn i et vanlig hjem uten å skille seg ut. Dette mye fordi de var designet utfra en grunntanke som Serblin var tro mot og fordi han brukte lokalt og tradisjonelt håndtverkkunnskap. Aldri svært og glossy "fordi vi kan". Alltid utvilkling av grunntanken. Aldri på trendtoget fordi alle andre har funnet på noe. Aldri trendy minimalistisk, men likevel et design uten unødvendige fakter og blink...... "i all enkelhet".
Når de lydmessig også er i samme stil...altså lite "highfi"...da ble de rett og slett høyttalere man kan leve med i hverdagen, lenge, og være stolte av, uten å gå lei av.
Det er sant å si ikke mange høyttalere man kan si det samme om.
For min del er det lite interessant å bytte høyttalere stadig vekk for å jakte på den siste rest av detaljer, enda dypere bass, enda raskere diskant...whatever...dersom de står der i stua og svir meg i øya. Jeg orker ikke glane hver dag på noe som ser ut som et NASA-utviklingsprosjekt eller "bigger, better and even glossyer" show off.
Ikke engang om jeg hadde eget lytterom.
Hver en må gjøre sine prioriteringer, og nei Roysen, du trår meg ikke på tærne selv om du har andre preferanser og prioriteringer enn meg.
Jeg blir bare irritert på SF post Serblin for å kaste essensen i klassisk SF på dynga og bli en av hvemsomhelst alle andre. Og det irriterer meg også at hifibransjen ikke i større grad forstår at "gutteromsestetikken" er et hinder for å øke nedslagsfeltet for hifi.
