Har den serien selv. Den har inspirert meg til videre utforsking av eldre norsk rock. Aunt Mary er jeg i rute med, likeså Diffrence.
Norsk rock er desverre et litt tomt område i min musikksamling da norske band ikke ble ansett som gode i min ungdomstid.
Vi hadde jo det fordømte uttrykket "godt til å være norsk". Samme uttrykk ble også brukt om film av noen. Og det er en nedlatende og selvhatende måte å omtale sitt eget folks kulturuttrykk. Vi følte oss rett og slett under resten av verden. For min del ble litt av den følelsen fjernet da jeg kom over samleplaten Hot Socks Norway Rocks på vinyl rundt 1981-2. For noen få år siden gikk den dobbeltskiva for rundt 350 kroner. Har sikkert steget siden da.
Noen få år senere ble jeg god venn med bassisten i Rythmic Six, som herjet VG-lista med tre listetoppere med garasjerock av ypperste klasse i 1967 eller 68. Sigfred "Ziggy" Bårdsen er det sikkert mange her som har et eller annet forhold til fra hans tid som platepusher (Toot's både i Bergen og Stavanger). Jeg ble venner med ham da han var local promotor for to turneer jeg var turnéleder for. Så allerede før Dum Dum og Raga fortalte Norge at "godt til å være norsk" bør vi slutte å si hadde norsk rock fått sitt rykte restaurert hos meg.
