80-talls prog rock?

Er det bare meg eller var den definitive gullalderen til prog rock på 70-tallet? For meg virker det som sjangeren dabbet av på 80-tallet eller er det bare meg?

Eneste jeg kan peke til av 80-talls prog rock er YES.



For meg opplever jeg at prog rock i denne epoken er mer relevant en fra 70-tallet pga etter min oppfattning begynte rock generelt sett å mer bli slik musikken er i dag i veldig stor grad ved at alt er det samme nesten. Vanlig hardrock (WASP, Mötley Crüe osv) bare ble helt uniformert, er liksom bare et forskjellige riff og tekster, mens det generelle lydbildet er det samme etter min erfaring. Ellers har du new wave men mye listemusikk der og. Med andre ord enda vanskeligere å finne god musikk fra 80-tallet enn fra 70-tallet(min favoritt epoke).

Enig. 70-tallet og også slutten av 60-tallet var nok de beste progrock-åra.
Jeg liker jo også Zappa, som hadde svært gode perioder også på 80-tallet. Skal heller ikke glemme Marillions 3 første skiver.
Men jeg synes progen tok seg opp igjen på 90 og 2000-tallet, mye bra å finne av nyere prog også.

Frank Zappa er ikke noe skjønner meg på dessverre.
Marillion's Misplaced Childhood har jeg hørt litt på, helt ok så langt, burde kansje ha hørt mer på den.
Kilder på internett sier at Asia er progrock, men er det virkelig det?

Du burde høre på Marillion s Fugazi og Script for a Jesters Tear, begge er bedre enn Childhood imo.
Har hørt litt Asia, men synes nok ikke det virker spesielt progaktig.

90125 er ikke prog.

Alt har sin tid. Gullaldre kommer og går. Vi mennesker også. Og Jazz på sitt vis, Pop på sitt osv. Progressiv Rock (som det ble skrevet dengang) også. Trender og moter kommer og går. Jeg har to forslag:

1. Stick to your own opnion

2. Aldri følg moten

Ha en god aften Roberth.

Camel, er slett ikke av de dårligste.
Har ikke en eneste plate, men hørt en del på de.

Steinar.

Tjah, sjangerdebattar er aldri eksakte. Det vil vere meir eller mindre diskutable oppgongar. Den svært teknisk krevjande progressive rocken, der du måtte vere dyktig både som låtskrivar, arrangør og helst også som musikarvitruos, vart overkøyrt av fyrst den illsinte punken, deretter av den glatte blandinga av new wave/indie/forenkla 80-talspop då alle (også underteiknande) gjekk i studio for å innfri sine musikalske ambisjonar.

Men det var då liv i mastodont-rocken ganske langt innover på 80-talet, og det finnest då endå grupper som har sterkt preg av progressivsjangeren sine kjenneteikn.
90125 har lange, krevjande soloar og innfløkte arrangement, sjølv om det står svakare som konseptalbum, så eg kallar det prog.
Asia kan absolutt diskuterast.
Genesis har laga prog heile tida, men poppa produkta sine etter kvart, med utprega forsøk på hitlåtar på albuma, men etter mitt syn prog.
Pink Floyd har aldri laga anna enn prog, og det trur eg ikkje Camel har gjort heller.
Zappa er vel ikkje prog, men avantgarde, når vi ser etter passelege båsar å stappe musikarane i?

Takk for svar, Pink Floyd lagde vel i veldig stor grad på 60-tallet spacerock, psychedelic rock kansje en blading der tenker jeg, mye lyder(psychedelic og space rock) osv men samtidig komplekse komposisjoner(progressive), mens på 70-tallet ble det mer ren progressive rock. Når vi først snakker om Pink Floyd er jo A Momentary Lapse Of Reason en ganske bra plate.

Rush må vel falle inn under den kategorien.

Kan sjekke ut Pallas, Pendragon og IQ også.