- Ble medlem
- 30.11.2005
- Innlegg
- 2.103
- Antall liker
- 0
Denne dama spilte på Notodden i helgen, men jeg gikk utrolig nok glipp av det!!!! Godt vi har youtube - dette er bare rått!!
Janis Joplin har gjenoppstått fra de døde!! Dana Fuchs Band! Enjoy!!
- Trådstarter topline
- Startdato
V
vredensgnag
Gjest
That's a performer!
- Ble medlem
- 14.09.2004
- Innlegg
- 170
- Antall liker
- 1
... sangerinne som føyer seg inn i rekken.... flink , men dusinvare.
- Ble medlem
- 30.11.2005
- Innlegg
- 2.103
- Antall liker
- 0
V
vredensgnag
Gjest
Å, vær nå litt greie, karer. Dama trår til og har styr på det hun gjør - i tillegg temmelig rått levert i mic uten en masse ratting. Her er det musikk på gang.
Jøss-jada-visst er det masse slikt å høre, akkurat som det må være minst tusen violinister som har spilt inn akkurat samme musikkstykker, på tilnærmet samme vis ...
Such is life. Hadde jeg vært på Notodden og fått høre henne hadde pilsen smakt enda bedre.
Jøss-jada-visst er det masse slikt å høre, akkurat som det må være minst tusen violinister som har spilt inn akkurat samme musikkstykker, på tilnærmet samme vis ...
Such is life. Hadde jeg vært på Notodden og fått høre henne hadde pilsen smakt enda bedre.
Vel, jeg var der og hørte det :-\
Fin og kraftig stemme ja for all del, flott dame ja for all del, men konserten under ett ble ikke noen toppers for meg.
Det ble for mye show, God , Church, Peace og prat om søster som valgte å forlate det hele.
For meg ble det for mye tilnærmet skriking.
Jeg for min del hadde større utbytte av Eric Sardinas Band, mye showpreg over dette også og skikkelig gitaronanering, men det var gøy og jeg koste meg og digga det hele.
Gjorde meg noen tanker som vel har vært diskutert her inne (ihver fall har jeg nevnt det)
Der og da med øl innabords så var dette digg som bare det, samme musikk over stereoen hjemme edru og aleine........................ikke mye og lenge tror nå jeg, for min del.
Lite Panasonic DMC- FX35 samt mye røyk/damp på scenen gjør sitt til at bildene er bare såder.
Mvh.KW
Fin og kraftig stemme ja for all del, flott dame ja for all del, men konserten under ett ble ikke noen toppers for meg.
Det ble for mye show, God , Church, Peace og prat om søster som valgte å forlate det hele.
For meg ble det for mye tilnærmet skriking.
Jeg for min del hadde større utbytte av Eric Sardinas Band, mye showpreg over dette også og skikkelig gitaronanering, men det var gøy og jeg koste meg og digga det hele.
Gjorde meg noen tanker som vel har vært diskutert her inne (ihver fall har jeg nevnt det)
Der og da med øl innabords så var dette digg som bare det, samme musikk over stereoen hjemme edru og aleine........................ikke mye og lenge tror nå jeg, for min del.
Lite Panasonic DMC- FX35 samt mye røyk/damp på scenen gjør sitt til at bildene er bare såder.
Mvh.KW
Vedlegg
- Ble medlem
- 30.11.2005
- Innlegg
- 2.103
- Antall liker
- 0
Må nok ha vært mye God & Church ja.......et par andre kompiser av meg ble helfrelst der! ;DKW skrev:
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Jeg har ikke hørt noe særlig på baben enda, men jeg er ikke i tvil om at hun holder mål på de fleste områder. Personlig har jeg endel imot den overfladiske "jeg er kristen, jeg"-holdningen så og si alle i amerikansk mainstream-verden viser, men tror nok jeg ville overlevd alt kirkepratet. Har jo tendensen selv, på en måte... 
Men det som slår meg er at det jevnlig kommer en ny Janis Joplin. Det stemplet deles ut med noen års mellomrom til forskjellige vokalister, og de har stort sett et veldig dominerende fellestrekk - de forsvinner til slutt. Det er litt dødsdom å gi en artist labelen den nye ditt og datt. Det er egentlig et under at Donovan overlevde "den nye Dylan"-stemplet han fikk i starten. Sterk syke og gode låter var nok essensielt. Nick Drake fikk også samme stempel, og vi vet jo alle hvordan det gikk. Og det er spesielt Dylan og Joplin som får slike avleggere uten biologisk tilknytting. Er det noen som husker "den nye Dylan" fra Irland på midten av åttitallet? Jeg husker ikke engang navnet, selv om han stod for kvalitetslåter som burde sikre fremtiden.
I de fleste tilfellene tror jeg det har med noen likhetstrekk, men at den totale helheten ikke lever opp til modellen/idealet. Spesielt gjelder det Joplin-avleggere. De har nemlig en slem tendens til å være teknikk og innlevelse, som ofte står til A+. Dessverre har slike vokalister en tendens til å på sikt produsere mye middelmådig musikk, men for en stemme!
Ikke ta dette som en kommentar om den artisten dere diskuterer her, men som en generell betraktning om artister som sammenlignes med - nettopp Joplin (og Dylan). Kanskje ikke spennende, men det blir i alle fall interessant å se om dette er en artist som får svingt seg litt opp, eller om hun blir en bluesfestival-berte som ikke rekker ut til et bredt publikum utover blues-folket. Crossover handler ikke nødvendigvis om å blande genre, men det handler også om å nå ut til et publikum utover det åpenbare. Og kanskje det er lakmustesten for slike artister? Kanskje.
Men det som slår meg er at det jevnlig kommer en ny Janis Joplin. Det stemplet deles ut med noen års mellomrom til forskjellige vokalister, og de har stort sett et veldig dominerende fellestrekk - de forsvinner til slutt. Det er litt dødsdom å gi en artist labelen den nye ditt og datt. Det er egentlig et under at Donovan overlevde "den nye Dylan"-stemplet han fikk i starten. Sterk syke og gode låter var nok essensielt. Nick Drake fikk også samme stempel, og vi vet jo alle hvordan det gikk. Og det er spesielt Dylan og Joplin som får slike avleggere uten biologisk tilknytting. Er det noen som husker "den nye Dylan" fra Irland på midten av åttitallet? Jeg husker ikke engang navnet, selv om han stod for kvalitetslåter som burde sikre fremtiden.
I de fleste tilfellene tror jeg det har med noen likhetstrekk, men at den totale helheten ikke lever opp til modellen/idealet. Spesielt gjelder det Joplin-avleggere. De har nemlig en slem tendens til å være teknikk og innlevelse, som ofte står til A+. Dessverre har slike vokalister en tendens til å på sikt produsere mye middelmådig musikk, men for en stemme!
Ikke ta dette som en kommentar om den artisten dere diskuterer her, men som en generell betraktning om artister som sammenlignes med - nettopp Joplin (og Dylan). Kanskje ikke spennende, men det blir i alle fall interessant å se om dette er en artist som får svingt seg litt opp, eller om hun blir en bluesfestival-berte som ikke rekker ut til et bredt publikum utover blues-folket. Crossover handler ikke nødvendigvis om å blande genre, men det handler også om å nå ut til et publikum utover det åpenbare. Og kanskje det er lakmustesten for slike artister? Kanskje.
- Ble medlem
- 30.11.2005
- Innlegg
- 2.103
- Antall liker
- 0
Imagine a sultry, more emotive Janis Joplin backed by a higher-energy version of the late-60s Rolling Stones
Rockn'roll doesnt get any better.
-Stereophile Magazine
-Stereophile Magazine
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Vel, det blir interessant å høre dette på cd.topline skrev:Imagine a sultry, more emotive Janis Joplin backed by a higher-energy version of the late-60s Rolling Stones Rockn'roll doesnt get any better.
-Stereophile Magazine
S
Slubbert
Gjest
On the subject of coverlåter med tøff vokal kan jeg anbefale Gail Swansons akustiske Sympathy For The Devil-versjon. Spesielt fra ca 5:00 og utover er det Janis-tendenser, dra opp volumet og nyt.