King Crimson

pedal · 06.04.2008

Har en liten hvit flekk på musikkartet mitt her...

Hadde IN THE COURT... på kassett i 1980. Husker den knapt og har ikke kjøpt noe KC i ettertid. (Det beror vel mest på tilfeldigheter. Så mye annet bra å "oppdage" og man rekker jo ikke over alt...).

En kort sjekk på internett viser at de har vært gjennom forskjellige besetninger/epoker helt opp til dags dato. Hvor begynner man? Som regel bør man minst ha 4-5 album av et slikt band. Alternativt en boks? Ser også at "The 21st Century Guide to King Crimson, Vol. 1 + 2" får god omtale. Men ofte er det slik at når man har fordøyd boksen, så vil man allikevel ha de originale titlene.

Ser også at flere titler nylig er remastred i HDCD. Nå er jo allergisk mot HDCD fordi jeg ikke har slik DAC, men det kan jo være at disse remasteringene gir et lydmessig løft, totalt sett. På tross av at HDCD avspilt på ikke-HDCD gir litt "flatere dynamikk".

Alle bidrag mottas med takk!

DFM · 06.04.2008

Ihvertfall "Red" og "Discipline". Ville vel tatt med "Starless and Bible Black", "The Construktion Of Light" og kanskje også "The Power to Believe". Er vel litt avhengig av om du er mest fascinert av de gamle eller de nyere utgivelsene. Besetningen har jo variert endel oppgjennom åra, så også den musikalske profilen.

begr · 06.04.2008

Ville nok også tatt med "Lark`s tongues in aspic", min favoritt, og "Islands", men egentlig ville jeg kjøpt alle frem til 74-75

Har alle på vinyl så jeg vet ikke noe om lydkvaliteten på CD`ene.

Aries55 · 06.04.2008

Etter min mening er In the court helt obligatorisk. Også In the wake of Poseidon er flott og omtrent i samme stil. Lark tongues in aspic og Starless and bible black er også verd å ha, men det er en noe annen stil, litt mer rocka og kanskje litt jazzete. Islands er rimelig sær, men rolig og stemningsfull. Lizard er vel noe svakere, men den har også absolutt sine øyeblikk. Red er en sterkt rocka liveutgivelse. Har ikke helt sansen for den.
Det var min kunnskap om KC, jeg kjenner ikke de senere utgivelsene.
Håper det hjalp litt. King Crimson er et viktig kapittel i rockhistorien, og bør absolutt sjekkes ut.

begr · 06.04.2008

olast skrev:
Etter min mening er In the court helt obligatorisk. Også In the wake of Poseidon er flott og omtrent i samme stil. Lark tongues in aspic og Starless and bible black er også verd å ha, men det er en noe annen stil, litt mer rocka og kanskje litt jazzete. Islands er rimelig sær, men rolig og stemningsfull. Lizard er vel noe svakere, men den har også absolutt sine øyeblikk. Red er en sterkt rocka liveutgivelse. Har ikke helt sansen for den.
Det var min kunnskap om KC, jeg kjenner ikke de senere utgivelsene.
Håper det hjalp litt. King Crimson er et viktig kapittel i rockhistorien, og bør absolutt sjekkes ut.

Ikke for å pirke men er ikke Red en studioutg.? USA er en live plate, samme er Earthbound, forøvrig med veldig dårlig lyd....

Aries55 · 07.04.2008

Beklager så mye, jeg tullet nå. Jeg tenkte egentlig på Eartbound og som du sier, den har elendig lyd.

superhkm · 07.04.2008

Og hvem har sett dem live ? ( i tillegg til meg ;D)

Spennet fra "In the court.." til "Discipline" er stort, men begge fortjener en grundig gjennomlytting. Etter Discipline (80?) begynner det å bli tynt. Tendenser på "Thrak" synes jeg.

-HP- · 07.04.2008

Mange gode tips over. Selv begynte jeg med "Red" og "Lark´s tongues...". Hvis man liker denne perioden, bør man også prøve å få tak i livealbumet "The Night Watch" Innspilt i på "Starless and Bible black"-turnéen. Ganske god lyd har den også, den ble først utgitt i 1997.

Jeg synes egentlig nyere Crimson er ganske døllt. Noen fine låter dukker opp her og der, men det er mye kjedelig imellom. Dersom du ønsker noe litt i samme gata, som er mye tøffere, så sjekk ut Trey Gunns "The Third Star". Kjempeskive med veldig god produksjon! Noen fine låter dukker opp her og der, men det er mye kjedelig imellom.

costello · 07.04.2008

KC's utgivelser fra 70-tallet er viktig å få med seg.

Trioen Discipline, Beat og Three of a Perfect Pair (fra begynnelsen av 80-tallet) har også sine øyeblikk, men noe av magien er borte...

Av de senere utgivelser har jeg Power To Believe (2003) og Thrak (1995) og B'Boom (1995 live, bra lyd) som favoritter.

Men, som sagt, King Crimson var best på 70-tallet. IMO.

mvh

pedal · 07.04.2008

Takk for fine tips! Jeg holder også mest av rocken som ble produsert på 70-tallet, dengang trommer var trommer og synth var et instrument istedet for et program. Ellers er "jazz ingen hindring". Fokuset på jazz i voksen alder er faktisk årsaken til at jeg ikke har rukket å pløye opp rockehistorien helt og holdent. Men vi har det ikke travelt. I likhet med klassisk musikk, så er de gamle mesterne fra rockens gullalder like aktuelle nå som da. Gull ruster ikke.

Noen som har sjekket lyden på de nyeste gjenutgivelsene i HDCD? Kanskje Boffen vet? Jeg avventer bestillingen litt.

otare · 07.04.2008

Jeg husker fremdeles for et inntrykk det gjorde da jeg hørte "In the court of the Crimson King" i 1969. Det er 2 album som sitter som spikret fra 1969. In the court og the Crimson King og Led Zeppelin.
Selv liker jeg de tidlige albumene best. Falt egentlig av etter "Starless and bible black". Jeg er vel også en av de få som faktisk setter Lizard høyt. Jon Andersons stemme passer fantastisk godt inn i stemingen i suiten på side 2.

Et par andre spesielle ting å få med seg hvis man liker tidlig King Crimson:
"The Brondesbury tapes" og "The cheerful insanity of Giles, Giles & Fripp". Dette er svært spesielle album og er vel mest forsøk på å finne ut hva slags musikk de skulle spille. Det er spennende å høre tidlige versjoner av ideer som senere dukker opp på offisielle King Crimson-album. "The Brondesbury tapes" er demoer innspilt hjemme hos bandet i Brondesbury road. Morsomt å høre Fairport Conventions vokalist Judy Dyble (som vel var samboer med Ian Macdonald på den tiden) på vokal på "I talk to the wind" som senere havnet på albumet "In the Court of the Crimson King". Men dette er kun for de spesielt interesserte!

Også morsomt å lese at brødrene Giles kom i kontakt med Robert Fripp da de søkte etter en syngende organist for å starte band. Som kjent kan Robert Fripp hverken synge eller spille orgel

Ian Macdonald og brødrene Giles (Michael og Peter) hoppet av etter album 2 og ga ut albumet "Macdonald and Giles", i mine ører et svært vellykket album

rolfozzy · 07.04.2008

De to boksene The 21st Century Guide To King Crimson, 1969-1974 og 1981-2003 er det jeg har med King Crimson. Da har jeg det jeg trenger med de, syns jeg. Har hatt diverse enkeltplater med de også. Men boksene er greie nok de.

Bra lyd er det også på de.

erato · 07.04.2008

otare skrev:
Jeg er vel også en av de få som faktisk setter Lizard høyt.

Samme her. Tilfeldig? Neppe!

otare · 07.04.2008

Nei, det kan du si erato

Nå blir det King Crimson dag for meg her på kontoret. Har hørt Brondesbury tapes og er godt i gang med McDonald & Giles nå. Det må vel bli Lizard etter det...

Ramses · 07.04.2008

Om King Crimson er helt fraværende i platesamlinga di pedal, kan du trygt
si du har en hvit flekk som må fylles

Personlig setter jeg debuten, "In the Court of the Crimson King" høyest.
Den nerven og den følelsen innholdet på denne plata gir har de senere ikke
klart å gjenskape, spør du meg.
Dette er musikk for de sene kveldene.

Flere gode Crimson-plater er allerede nevnt i tråden: "In the Wake of Poseidon",
"Earthbound", "Starless and Bible Black" og "Discipline" synes jeg vel bør være
tilstedeværende i en god platesamling. Sammen med nevnte "In the Court of the
Crimson King" selvfølgelig.

Jeg har ikke hørt samleboksen, "The 21st Century Guide..." som rolfozzy nevner,
men dette er helt sikkert en grei introduksjon til bandets musikk.

JENO · 07.04.2008

superhkm skrev:
Og hvem har sett dem live ? ( i tillegg til meg ;D)

Har nok dessverre ikke sett dem live, det nærmeste jeg har kommet var en trommeklinikk med Bill Bruford i Trondheim i fjor sommer.

Ellers kan jeg nevne at jeg også liker de første utgivelsene best. De ga ut sju studioalbum i perioden 69-74, og alle har noe ved seg som gjør at de er absolutt verdt å ha i samlinga. Noen av platene har litt mye pling-plong og sære påfunn, men det finnes mye fint innimellom.

Husker jeg og noen kompiser en gang fant ut at det gjerne var låt nr 4 på de første albumene de gjerne puttet inn de særeste påfunnene.

De fineste og mest pompøse mellotronpartiene verden har hørt finner vi på disse platene. 8)

Når det gjelder lyd så har jeg ikke peiling da jeg kun har gamle u-remastrede cd-utgivelser i tillegg til LP.

-HP- · 07.04.2008

Så dem live i Oslo Konserthus juni 2003. Meget bra konsert!

Gjestemedlem · 07.04.2008

-HP- skrev:
Så dem live i Oslo Konserthus juni 2003. Meget bra konsert!

Fikk dem med meg i Grieghallen i Bergen også. Var vel rundt på den tiden der tror jeg. Det var en også meget bra kosert, virkelig vel verdt å få med seg hvis sjansen dukker opp igjen. Fripp live er en opplevelse.

Jeg liker også best de aller tidligste utgivelsene, med In the Court.. som det absolutte høydepunkt. Den drømmeaktige stemningen som den platen gjenskaper finner jeg ikke så mange steder, kanskje med unntak av tidlig 70-talls italiensk prog som Banco del Mutuo Soccorso og Premiata Forneria Marconi.

soundscape · 07.04.2008

Starless and Bible black og Lark's tongues in Aspic stod så høyt i kurs hos meg at jeg hadde to eksemplarer av hver på vinyl - just in case

Har de selfølgelig på CD også...........

In the court of the Crimson King er jo også en klassiker av de sjeldne, men personlig er det trilogien Starless/Lark's tounge/Red som har gitt meg mest.

Boffen · 07.04.2008

De du MÅ ha er : Red, LTIA, Starless... og ITCOTCK.

liker du dette så kjøper du resten av 70-tallsutgivelsene også, ihvertfall USA, Nightwatch, og ITWOP.

Det er vel sånn ca 3 versjoner å velge i på CD siden her; original CD, DE (definitive edition, rundt 89-90), og 30th ann edition (HDCD).
Intet enkelt valg, det er endel uenighet om hvilke som er best,men jeg synes DE utgavene er best, HDCD har mer komprimering, men er ikke så veldig
annerledes egentilig. Vet ikke helt hvor mange HDCD-funksjoner som er tatt ibruk på den enkelte utgivelse, dette varierer jo ofte og er aldri angitt på plata.

EDIT: Eller kanskje,,,, "Category Two: Level Reduction + Increased Bit Depth. Examples: King Crimson 30th Anniversary Series."

Hans_J · 07.04.2008

Her er mine anbefalinger!
In the Court of the Crimson King, Islands, Larks' Tongues in Aspic, Starless and Bible Black og Red.
Ellers vil jeg også anbefale nyere King Crimson som The Power to Believe, The ConstruKction of Light som er meget bra utgivelser. Thrak fra 1994 og Discipline fra 1981 kan vel også anbefales.

costello · 07.04.2008

Denne boksen, som er nevnt tidligere her i tråden, er en fin inngangsport til KC.
Det snodige er at kun CD2 og CD4 (live-delen) er HDCD-kodet. Boksen er fin den, men etterhvert får man lyst til å kjøpe hvert enkelt album.

Personlig liker jeg KC anno 70-tallet best. Senere blir det litt for sterilt og forutsigbart IMO. F.eks album som Power to Believe og Thrak blir ikke mye spilt her i huset.
ITCOCK, Island, Lizard og In the Wake of Poseidon (maken til mellotron-lyd!) derimot, havner stadig vekk på CD-spilleren.

Boffen · 08.04.2008

Appropos King Crimson...

Sjekk også ut P.J. Crook, kunne godt tenke meg noen av maleriene hennes i stua.

http://www.pjcrook.com/

Min favoritt:

pedal · 08.04.2008

Ramses skrev:
Om King Crimson er helt fraværende i platesamlinga di pedal, kan du trygt
si du har en hvit flekk som må fylles

Ja, jeg hadde en mistanke om at denne tråden ville sette meg i gapestokken. Noen ganger må man bare bite hodet av skammen og bekjenne sine (unlatelses)synder. Til gjengjeld ble jo dette en hyggelig KC tråd, da.

Jeg sjekket musikkforumet til Steve Hoffman og fant denne interessant tråden King Crimson. 172 innlegg bare om lydkvaliteten på nye vs. gamle CD utgivelser. En av de ivrigste er en "Dr. Merkwürdigli" fra Oslo, Norway. Hmm, hvem kan det være mon tro? (Er'n der, så er'n vel her også?) Konklusjonen etter å ha lest alle 172 innleggene er at det ikke er noen konklusjon. Alle hadde hver sine favoritter, lydmessige. Omtrent som her i denne tråden, praktisk talt alle KC albummene endte opp med en kjøpsanbefaling. He-he.

Bestilte:
In the Court of the Crimson King
In the Wake of Poseidon
Larks' Tongues in Aspic
Starless and Bible Black
Red
-Alle i 30th anniversary edition, untatt IN THE COURT, som er original master edition fra 2004.
Pundet er nå helt nede i kr 10.- så hele fornøyelsen beløper seg til NOK 400.- fritt i postkassa.

Amazone UK er litt dyrere enn Amazone US på selve varene, men har rimeligere frakt/handling, så i alt sparer man noen % på å bestille via Amazone UK. Forøvrig foretrekker jeg Caiman_USA. Er som regel blant de 3 rimeligste på "Used&New". Har kjøpt masse der og aldri problemer. Innbiller meg at den dagen det oppstår noe tull, så kan jeg vise til kundehistorikken og be om litt velvilje. Muligens naivt. Forhåpentligvis blir det aldri aktuelt.

Egentlig er det JEG som er i den heldige posisjonen. Ikke dere. Jeg har hele KC universet foran meg og kan se fram til å oppleve disse platene for første gang. He-he.

soundscape · 08.04.2008

Pen samling det der pedal, du har mye gromt i vente. Dette er musikk som vokser for hver gjennomspilling. Selv har jeg i perioder blitt helt avhenging!

Aries55 · 08.04.2008

Jeg støtter absolutt utvalget ditt, pedal. Du har fått med deg de virkelige godbitene. Hvis dette gir mersmak, bør du prøve Islands og Lizard i neste omgang.

Zomby_Woof · 08.04.2008

Dette blir en hyggelig pakke i posten, ja.

Jeg tipper du blir 'bitt', og kjøper resten etterhvert.

utgatt60135 · 08.04.2008

Er inne i perioden selv og har hørt en god del på "In the Court of the Crimson King"

. "Larks' Tongues in Aspic" kom for noen dager siden.

Jeg har tenkt å addere med:

In the Wake of Poseidon
Dicipline

Disse ble jeg usikker på:

Starless and Bible Black
Red
Island
Lizards

Gode begrunnelser for å velge noen av disse?

Det virker som anfalinger spriker mye da de er nokså forskjellige. Hører bare på amazon så det blir korte strekk.

Jeg brukte mest com før men så tror jeg de økte frakt kostandene. Jeg pleier å åpne co.uk også og se hvem som er billigst da det varierer. Aftenpostens valutakalkulator en kjekt å bruke når man er på shoppingtur. Play.com har jeg godt litt bort fra fordi det virker som de har blitt dyrere. Caiman trodde jeg var en dårlig erfaring og unngikk dem en stund. Men etter å ha prøvd dem igjen har det vært problemfritt. Min favoritt er importcds. De serverer alltid eksemplarisk så vidt jeg husker. Dessverre har jeg fått ganske mange som er åpnet, brukket og noen har hatt hull (sikkert vært i butikkvinduer eller noe slikt). Men selve platene ser alltid nye ut heldigvis.

otare · 08.04.2008

Islands er kanskje mitt favoritt KC-album. I hvertfall det jeg hører oftest. Det inneholder favoritter som Formentera lady, Sailor's tale (med den snåleste gitarsoloen som noen gang er spilt tror jeg (ved siden av en del av Richard Thompsons sine)) og Ladies of the road. Starless inneholder en riktig perle i "The night watch", men er vel et "vanskeligere" album enn Islands.
Lizard er et litt utypisk KC album, men som jeg har nevnt tidligere i tråden, en av mine favoritter. Du må ha alle 3!

Fadamacka · 08.04.2008

Lyngen skrev:
Jeg har tenkt å addere med:

Red

Ja, riktig! Løp og kjøp.

pedal · 08.04.2008

Lyngen skrev:
Jeg brukte mest com før men så tror jeg de økte frakt kostandene. Jeg pleier å åpne co.uk også og se hvem som er billigst da det varierer. Aftenpostens valutakalkulator en kjekt å bruke når man er på shoppingtur. Play.com har jeg godt litt bort fra fordi det virker som de har blitt dyrere. Caiman trodde jeg var en dårlig erfaring og unngikk dem en stund. Men etter å ha prøvd dem igjen har det vært problemfritt. Min favoritt er importcds. De serverer alltid eksemplarisk så vidt jeg husker. Dessverre har jeg fått ganske mange som er åpnet, brukket og noen har hatt hull (sikkert vært i butikkvinduer eller noe slikt). Men selve platene ser alltid nye ut heldigvis.

Jeg har vel hatt cirka 150 sendinger av "new&used", hovedsaklig fra Caiman. Har aldri hatt problemer. Hender riktignok at et cover har sprekk, men det tror jeg kan komme fra transporten. Spiller ingen rolle, da de rippes og lagres på loftet. Dette er en fantastisk måte å handle musikk på! Har betalt helt ned i 2-3 USD for "nesten nye" titler + omlag 20-25 kroner i porto og ekspedisjon pr CD, og de dumper ned i postkassen etter få dager. I USA har de store musikkforhandlerne returrett. Dessuten har det vært en del konkurser og omstruktureringer i platebransjen. Så det er veldig mange varepartier i omløp som ender på Amazone, og sikkert mange andre nettportaler, til utrolig lave priser. Jeg har aldri opplevd at en "used" CD har vært brukt i ordens rette forstand. Eneste kan være at coveret kan være litt slitt. Må bare passe på at hver sending ikke overstiger kr 200.- som er grensen for norsk mva og tollbehandling. Caiman sender konsekvent ut bare 1 CD i hver pakke, så det blir aldri noe problem. (Tipper de har innkalkulert noen cent i fortjeneste pr sending på dette). Enkelte andre selgere spør først om du vil ha alt i et, eller hver tittel i separat pakke.

Har kun hatt en "bom" og det var ei Steve Gibbons Band skive som kom i "feil" utgave. Skulle være 2-i-1, men var bare en extended version av den ene tittelen. Viste seg at dette var nevnt i selgers kommentarfelt med "liten skrift". Så heretter sjekker jeg alltid at det ikke står noen forbehold om innhold. Hører med at jeg betalte ca 3 USD, så burde vel egentlig la være å syte. En tittel finnes ofte i flere masteringer, så pass på at du selvsagt får den rette (den nyeste, som regel).

Ingen sak å utforske rockens historie med hjelp av netthandel og nettbaserte musikkguider. Og Hifisentralen. He-he.

Rojoh · 08.04.2008

King Crimson er litt vrient for meg - d.v.s. at jeg ikke faller helt i staver sånn uten videre. Genesis og Yes treffer ryggmargen, mens K.C. er litt mer uforutsigbart. Til min forbauselse trives jeg likevel utmerket når K.C. legges i spilleren. Jeg må dog nevne at det stort sett er live-platene som spiller meg dette pusset. I anledning denne tråd, har jeg i kveld slukket sorgene med pils, off-sweetspot i sofaen (relativt horisontal lyttestilling) og med:

Dobbel CD med helt grei lyd for oss non-neurotics. Vol.2 er også tilgjengelig. Våger meg på en påstand at man bør anskaffe seg noen live-skiver av K.C. Disse to (Vol. 1 & 2 =4 CD total) er IMO vel investert kronasje.

Mvh. Johan

Gjestemedlem · 09.04.2008

Fripp har jo en helt egen stil på sitt gitarspill og kan jo noen ganger bli svært kalkulerende og litt flinkis. Han sitter seg pent på en krakk på siden av scenen og gjør jobben sin som en urmaker derifra. Men merkelig nok så er det fullt av emosjoner og stemning i spillet likevel. På sitt beste holder jeg Fripp som en av de aller største på gitaren. Han er jo det motsatte av mange girarister hvis legeme og person formidler alle emosjonene, mens gitarspillet ikke helt henger med.

Boffen · 09.04.2008

Gjestemedlem skrev:
Fripp har jo en helt egen stil på sitt gitarspill og kan jo noen ganger bli svært kalkulerende og litt flinkis. Han sitter seg pent på en krakk på siden av scenen og gjør jobben sin som en urmaker derifra. Men merkelig nok så er det fullt av emosjoner og stemning i spillet likevel. På sitt beste holder jeg Fripp som en av de aller største på gitaren. Han er jo det motsatte av mange girarister hvis legeme og person formidler alle emosjonene, mens gitarspillet ikke helt henger med.

Han har dessuten spilt gitar og produsert for mange andre artister, hvor de meste interresante er David Bowie, Peter Gabriel, Talking Heads og David Sylvian.

Sjekk creditlista hans her: (PS, det er 3 sider).

http://www.allmusic.com/cg/amg.dll?p=amg&sql=11:abfoxqy5ldte~T4

Zomby_Woof · 09.04.2008

Fripp er en genial gitarist, og selvskreven på min topp ti-liste.

Han spilte helt fantastisk på 'Scary Monsters' med Bowie.

Jeg er muligens litt alene om det her, men jeg liker de nyere KC-platene veldig godt. Fripps strukturer og 'finurligheter' under Adrian Belews fritgående 'merkverdigheter' funker til de grader etter min mening.

erato · 09.04.2008

Boff1 skrev:
Han har dessuten spilt gitar og produsert for mange andre artister, hvor de meste interresante er David Bowie, Peter Gabriel, Talking Heads og David Sylvian.

Har alltid vært crimson-fan. Og pussig nok er tre av de fire du nevner her på min toppliste over artister.

Boffen · 09.04.2008

Zomby_Woof skrev:
Jeg er muligens litt alene om det her, men jeg liker de nyere KC-platene veldig godt. Fripps strukturer og 'finurligheter' under Adrian Belews fritgående 'merkverdigheter' funker til de grader etter min mening.

Hørte på 'The power to believe' inatt og må si meg enig.
Et par av kuttene på denne skiva gir asossiasjoner til 'Red'.
Litt sånn dommedagsstemning.

Gjestemedlem · 10.04.2008

Boff1 skrev:
Gjestemedlem skrev:

Fripp har jo en helt egen stil på sitt gitarspill og kan jo noen ganger bli svært kalkulerende og litt flinkis. Han sitter seg pent på en krakk på siden av scenen og gjør jobben sin som en urmaker derifra. Men merkelig nok så er det fullt av emosjoner og stemning i spillet likevel. På sitt beste holder jeg Fripp som en av de aller største på gitaren. Han er jo det motsatte av mange girarister hvis legeme og person formidler alle emosjonene, mens gitarspillet ikke helt henger med.

Klikk for å utvide...

Han har dessuten spilt gitar og produsert for mange andre artister, hvor de meste interresante er David Bowie, Peter Gabriel, Talking Heads og David Sylvian.

Sjekk creditlista hans her: (PS, det er 3 sider).

http://www.allmusic.com/cg/amg.dll?p=amg&sql=11:abfoxqy5ldte~T4

Jeg har hørt endel på utgivelsene han lagde sammen med Andy Summers (ex. Police). Det er også spennede musikk, men svært minimalistisk. Nesten redusert til trudeluttform til tider. Men fengende og stemningsfult likevel.

Fripp som pådriver for kreativ bruk av elektroniske instrumenter er også artig. Meliotron, Frippertronics etc.

Og som har vært nevnt hadde nok ikke Scary Monsters vært en av Bowies aller ypperste plater uten Fripp.

Han virker på mange måter så mye mer enn en gitarist. Det kan nesten synest som om instrumentvalget like godt kunne vært noe helt annet. Det virker som om for han er instrumentet kun et verktøy og det er det som produseres av det ved å mestre det som er viktig, ikke gitarlyden i seg selv eller det symbolet gitaren har blitt på rock og moderne musikk.

utgatt60135 · 10.04.2008

Ble usiker på mine valg og stolte heller på denne;

http://starling.rinet.ru/music/king.htm

Kanskje nyttig for andre også :

.

Så da ble det "In the Wake of Poseidon", "Red" og "Discipline" i tillegg to de to første albumene som jeg har fra før.

gut_man · 11.04.2008

Liker godt KC. De gamle klassikerne er flotte og står fjellstøtt som monumenter i en sjanger som for meg er stor. Progressiv rock ligger mitt hjerte nært og kjært! Hadde en flott opplevelse med Crimson i Oslo konserthus i 2003. Vil gjøre oppmerksom på at de nyere KC albumene som Construction of light og Power to belive er knallgode album, med kjempebra lyd! Power to belive har en dypbass som få andre album i samlingen min. Meget bra for å sjekke linearitet i de lavere frekvenser i anlegget. Pedal burde absoultt ha denne med sine imponerende basstårn!!

Hvilke utgivelser er det dere gutter mener har bra lyd av de gamle 70 talls Crimson skivene? Jeg har flere utgaver av flere av disse albumene, og sliter med tynn udynamisk lyd... Også på vinylutgivelsene! Er de remastrede HDCD utgavene bedre?

King Crimson

Hi-Fi freak

Hi-Fi entusiast

begr

Gjest

Hi-Fi entusiast

begr

Gjest

Hi-Fi entusiast

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Gjestemedlem

Gjest

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Medlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Vedlegg

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi entusiast

Zomby_Woof

Gjest

utgatt60135

Gjest

Æresmedlem

Hi-Fi entusiast

Hi-Fi freak

Rojoh

Gjest

Vedlegg

Gjestemedlem

Gjest

Hi-Fi freak

Zomby_Woof

Gjest

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Gjestemedlem

Gjest

utgatt60135

Gjest

Hi-Fi freak