Joy Division ?

[Trane]

Jeg er har hørt pinlig lite på Joy Division til tross for at de har vært inspirasjonskilder til mye av den musikken jeg setter stor pris på (og motsatt). Nå ser jeg at det slippes 3 "delux" utgivelser av skivene Unknown Pleasure, Closer og Still.

Unektelig fristende, men de koster 199,- på Kompaniet så kvalifiserte råd fra erfarne Divisjonister tas imot med takk.

 

[Mbare]

Tja. Jeg har boksen som heter "Heart and Soul" som vel er noe av det mest komplette med Joy Divison du får på 4 cd'r. Inkludert en del live opptak, men ikke de som kommer på luxus-utgivelsene. Dog får du i boksen alle albumene, singlene m.m. pluss noen hårreisende bra liveopptak (og opptak fra før de het Joy Division). Jeg ville gått for boksen.

Dog. Jeg har lyst til å kjøpe de nye vinylutgavene også, selv om jeg har boksen og Unknown Pleasures og Closer på vinyl. Samt en eller to live-plater på vinyl.

OK, får ta med seg sammen: Joy Divison er fantastisk. På sitt beste er de like intense som Munch på sitt drøyeste, det er nakent, rått, ærlig og det handler om livet. De tre luksusutgavene er tre plater hvorav de to originalalbumene er et must. Still syns jeg ikke er like obligatorisk, den utelater en del av singlene (bl.a. Love will tear us apart) som jeg syns er essensielle. Ville heller kjøpt Substance, som samler singlene de ga ut.

Konklusjon: jeg ville kjøpt boksen, du kommer til å elske det og dermed ikke til å angre. Blir det litt voldsomt, begynn med Closer og Unknown Pleasures. Forøvrig er ikke lyden tipp topp uansett, så om du vinner noe lydmessig på å kjøpe luksusutgavene ville jeg vært noe undrende til. Men kanskje?

 

[atonal]

Closer er den jeg har lyttet mest til, synes den holder best nivå. Takker forøvrig for tips, kommer til å kjøpe den på play.com, tenker jeg (£ 13.99).

 

[Boffen]

Enig med Mbare, Heart and Soul boxen er virkelig bra, følger også med litt dilldall, kort o.l.

 

[2m]

Jeg er har hørt pinlig lite på Joy Division til tross for at de har vært inspirasjonskilder til mye av den musikken jeg setter stor pris på (og motsatt). Nå ser jeg at det slippes 3 "delux" utgivelser av skivene Unknown Pleasure, Closer og Still.

Unektelig fristende, men de koster 199,- på Kompaniet så kvalifiserte råd fra erfarne Divisjonister tas imot med takk.

Det er vel et slags 30 års jubileum for gruppa (tror de ble dannet i 1977) og i år kommer også filmen Control. Denne filmen handler om Ian Curtis (frontmann og sanger) som tok livet av seg i 1980. Restene av gruppa ble til New Order. Joy Division ga ut 3 lp'er (de som du nevner), og det er disse som nå kommer i nye versjoner. La oss håpe denne gruppa får den oppmerksomheten den fortjener.

 

[Ramses]

Når det gjelder Joy Division ga de ut bare to plater, men begge er
essensielle. "Unknown Pleasures" og "Closer" hører begge til den
moderne rockens viktige klassikere. Platene er forøverig fra '79 og
'80 og er vel et must i enhver samling med respekt for seg selv.

 

[Powerpoint]

Det meste er nevnt, dog kan jeg sterkt anbefale å jakte på singlene i EP format på vinyl.
Coverne i gamle dager var så deilig å holde i lanken....sukk...
Jeg har alt de gav ut på vinyl fra den gang da 8)
Lykke til med ferden inn i Joy Divisions univers.
Essensielt...

 

[Trane]

Takk for gode råd.
Jeg havnet dog på den nye utgaven av Closer. Det er vel det rette stedet å starte. Jeg var 3 steder uten å finne boksen. Siden det er et par ting ved formatet jeg ikke liker gad jeg ikke vente på en bestilling.

(Jeg foretrekker det orginale albumet først på hver sin side CD, liker ikke at ekstraspor legges først eller blandes inn, - de skal til slutt!. Jeg kan heller ikke fordra bokser i annet format enn vanlig CD-format, de passer ikke inn noe sted og er i veien. JD-boksen er etter hva jeg kan finne ut i et format tilsvarende to CD'er ved siden av hverandre. Ja, jeg er sær på slike ting...hehe)

Har rukket bare 2 runder med Closer og en runde med London-konserten som er på disc2, men det er absolutt lovende. Mistenker dette er materiale som trenger tid...og som trenger dypt inn når det først smyger under huden på meg. Interessant å lese om hvordan de i ettertid beskriver forholdet dem imellom, til Ian Curtis, og ikke minst til produsent Martin Hannett og hvor misfornøyde de da var med soundet han gav dem, hvilket de ikke følte gjenspeilet hvordan de var live. Vet ikke om jeg har rett, men jeg hører mye likhet med Bowie/Eno i Berlin-tiden...tenker LowTech, punkinspirert versjon av Heroes. Skal nok få mange runder i CD-spinnern min denne her.