Lyngen: ikke noe problem.
Jeg har ikke det mest analytiske oppsettet, og i nærmeste fremtid skal jeg heller ikke gå den veien. Hva som på sikt skjer får tiden vise.
Av musikk jeg hører på og platetypene jeg kjøper låter "just like blood" bra for meg, på mitt oppsett.
Synes den klarer seg fint i konkurranse med feks "Blue Singer" av Buddy Guy, som har fått mye skryt for sitt lydbilde. Nok en gang i mitt oppsett.
Plata låter i mine ører bedre enn plater fra mine to favorittartister Springsteen og Dire Straits, som svikter totalt på lydkvalitet. Ellers går det mye i rock og blues, Muddy Waters, Pink Floyd, Knopfler, Waits osv.
Men det skal sies at jeg kjøper platene mine på platekompaniet til en rimelig pris. Jeg har ikke en eneste superpressing bestilt fra Japan el.
Jeg har garantert heller ikke de mest trente ørene er på sentralen, mange er nok flinkere til å legge merke til detaljer enn det jeg er. Her har jeg mye å gå på.
Som Valentino nevner, ørene får mye musikk til å låte bedre enn innspillingen skulle tilsi bla pga minner, stemning, gode tekster, at man kan alle tekstene osv.
Ellers kunne det vært interessant å høre på hvilke punkter feks da "Just like blood" svikter. Og hva som er godkjent. Dette får å lære litt om hva som er fornuftig å lytte til, både for å utvide horisonten generelt og ikke minst ved kjøp av nye produkter.
Gjerne med spornr og tidsavsnitt som eksempler.
Kanskje Valentino også har en formening eller to?
.. 
