U
Utgatt24668
Gjest
Tema for denne tråden: Et skråblikk på samfunnet og Norge i disse krisetider - det verste etter andre verdenskrig.
Dette er men som et skråblikk på samfunnet og oss nordmenn som gruppe og hvordan vi takler krisen.
Tråden er ikke ment for:
- Personangrep.
- Hjemmelagde Excel-Ark og sterke påstander om selve Covid-19 viruset eller påståtte prognoser.
- Spekulasjoner om selve Covid-19 viruset og/eller angrep på Sverige eller USA.
- Navlebeskuende påstander om at Norge er så mye bedre enn andre land (som vi ikke er).
- Tøffe seg eller fremme spydigheter og usakligheter.
Mål: En observasjon og et skråblikk på hvordan en ny generasjon nordmenn tåler en krise som mangler sidestykke siden WW2.
Mitt skråblikk på oss som nordmenn og våre politikere i krisen (som jeg innser er politisk farget fra min side - men tok det med likevel):
Politikere: Noen politikere ønsker å slå politisk mynt på krisen, mens andre jobber i fellesskap for å finne de gode løsningene. Min vurering er at regjeringen har utelatt alt partipolitisk stillingskrig i denne perioden. Det samme må sies om Vedum/SP og RV. De har overrasket meg positivt.
Raymond har prøvd å synliggjøre seg selv om handlingens mann, mens Støre har argumentert for at vi nå har falt tilbake på APs sikkerhetsnettverk og verdier. De har likevel vist et godt samarbeid med regjeringen, og har balansert dette på en grei måte. Giske er ute og prøver å bruke krisen på å fremme seg selv, som ER pinlig.
MDG og SV er verst i klassen - der MDG i beste sendetid taler for å ikke støtte oljenæringen med mindre de stopper opp med olje - og ser helt bort fra alle arbeidsplasser som er i fare (samt beholde et kompetansemijø for framtidens bærekraftige løsninger). Lysbakken bruker tiden på å mistenkeliggjøre næringslivet og har ikke fått med seg alvoret overhodet.
Hyttefolket: Disse minner meg om observasjoner som er gjort under flyulykker - der noen begynner å lete etter håndbagasjen sin mens flyet brenner og du må komme deg ut ASAP. Jeg forstår at folk vil på hytta, men jeg forstår ikke at de ikke forstår situasjonen. Savner hytta selv.
Autopiloten: Vi holder oss hjemme fra jobb, skole og barnehage, men vi klarer ikke å holde avstand på gata, når vi jogger, og spesielt ikke på butikkene. Forstå det den som kan.... ??
Rikssynserne: Spetalen med flere er sterkt ute og kritiserer regjeringen med sterke ord. Selv om jeg er enig i at ting kunne ha blitt gjort annerledes, så undrer jeg over hvordan Spetalen selv ville ha forventningsstyrt Ola Potet ved å innføre ting tidligere og strengere. Jeg er ellers enig i mye av det han sier, men han lever noen ganger i en boble med enkle spilleregler.
Den norske selvgodheten og arrogasmen: Jeg stopper ikke å bli overrasket over nordmenn som tror Norge har et bedre helsesystem enn EU ellers. Til tross for rapporter som sier at vi er dårlig på beredskap, utstyr, sengeplasser, kreftdiagnoser - u name it - så blir det framstilt som at vi er i en god posisjon. Det er vi faktisk ikke. Det samme med arrogante leger som går rett på jobb selv om deres utdannelse og kunnskap skulle tilsi at de burde ha testet seg eller holdt seg hjemme. Hvis krisen i Italia hadde skjedd i Norge så hadde den vært mye verre.
Dette er men som et skråblikk på samfunnet og oss nordmenn som gruppe og hvordan vi takler krisen.
Tråden er ikke ment for:
- Personangrep.
- Hjemmelagde Excel-Ark og sterke påstander om selve Covid-19 viruset eller påståtte prognoser.
- Spekulasjoner om selve Covid-19 viruset og/eller angrep på Sverige eller USA.
- Navlebeskuende påstander om at Norge er så mye bedre enn andre land (som vi ikke er).
- Tøffe seg eller fremme spydigheter og usakligheter.
Mål: En observasjon og et skråblikk på hvordan en ny generasjon nordmenn tåler en krise som mangler sidestykke siden WW2.
Mitt skråblikk på oss som nordmenn og våre politikere i krisen (som jeg innser er politisk farget fra min side - men tok det med likevel):
Politikere: Noen politikere ønsker å slå politisk mynt på krisen, mens andre jobber i fellesskap for å finne de gode løsningene. Min vurering er at regjeringen har utelatt alt partipolitisk stillingskrig i denne perioden. Det samme må sies om Vedum/SP og RV. De har overrasket meg positivt.
Raymond har prøvd å synliggjøre seg selv om handlingens mann, mens Støre har argumentert for at vi nå har falt tilbake på APs sikkerhetsnettverk og verdier. De har likevel vist et godt samarbeid med regjeringen, og har balansert dette på en grei måte. Giske er ute og prøver å bruke krisen på å fremme seg selv, som ER pinlig.
MDG og SV er verst i klassen - der MDG i beste sendetid taler for å ikke støtte oljenæringen med mindre de stopper opp med olje - og ser helt bort fra alle arbeidsplasser som er i fare (samt beholde et kompetansemijø for framtidens bærekraftige løsninger). Lysbakken bruker tiden på å mistenkeliggjøre næringslivet og har ikke fått med seg alvoret overhodet.
Hyttefolket: Disse minner meg om observasjoner som er gjort under flyulykker - der noen begynner å lete etter håndbagasjen sin mens flyet brenner og du må komme deg ut ASAP. Jeg forstår at folk vil på hytta, men jeg forstår ikke at de ikke forstår situasjonen. Savner hytta selv.
Autopiloten: Vi holder oss hjemme fra jobb, skole og barnehage, men vi klarer ikke å holde avstand på gata, når vi jogger, og spesielt ikke på butikkene. Forstå det den som kan.... ??
Rikssynserne: Spetalen med flere er sterkt ute og kritiserer regjeringen med sterke ord. Selv om jeg er enig i at ting kunne ha blitt gjort annerledes, så undrer jeg over hvordan Spetalen selv ville ha forventningsstyrt Ola Potet ved å innføre ting tidligere og strengere. Jeg er ellers enig i mye av det han sier, men han lever noen ganger i en boble med enkle spilleregler.
Den norske selvgodheten og arrogasmen: Jeg stopper ikke å bli overrasket over nordmenn som tror Norge har et bedre helsesystem enn EU ellers. Til tross for rapporter som sier at vi er dårlig på beredskap, utstyr, sengeplasser, kreftdiagnoser - u name it - så blir det framstilt som at vi er i en god posisjon. Det er vi faktisk ikke. Det samme med arrogante leger som går rett på jobb selv om deres utdannelse og kunnskap skulle tilsi at de burde ha testet seg eller holdt seg hjemme. Hvis krisen i Italia hadde skjedd i Norge så hadde den vært mye verre.
