Slike overgrep begås konstant, ved Triage, for eksempel:
Triage (fransk for sortering) er en prosess for å bestemme prioritering i behandling av pasienter basert på hvor alvorlig deres medisinske tilstand er. Dette skal gjøre pasientbehandlingen mer effektiv når ressursene er for utilstrekkelige til at alle kan bli behandlet med en gang.
https://no.wikipedia.org/wiki/Triage
Sporvognsproblemet er blitt aktuelt pga utvikling av kunstig intelligens, og da spesielt i forbindelse med selvkjørende biler. Hvem skal bilen sikte på, ved en potensiell trafikkulykke?
Da kan man minnes Azimovs Robotlover og satse på at bilen stanser, fremfor at den dundrer på.
A robot may not injure a human being or, through inaction, allow a human being to come to harm. A robot must obey orders given it by human beings except where such orders would conflict with the First Law. A robot must protect its own existence as long as such protection does not conflict with the First or Second Law.
Årsaken til at man har definert dette som et sporvognsproblem er at man ønsker å ha et kjøretøy på faste baner, med en gitt stoppedistanse som ikke kan unngås, og med to ulike utfall, som skal utgjøre det moralske dilemmaet.
Det brukes mye tid på å diskutere sporvognsproblemet i forbindelse med utvikling av Kunstig intelligens (KI heretter i tråden fra meg). Utfordringen med det opprinnelige problemet, som ble stipulert på tidlig 1960-tall, er at det er deterministisk og uten flertydighet i utfallet: enten A eller B. Men med f.eks. selvkjørende biler vil man ha flere utfallsmuligheter -- alle behøver ikke oppføre seg som mannskapet på Helge Ingstad og dure på mot "land" (i følge Havarikommisjonens forsøk på å finne unnskyldninger).
Bilen kan stanse, den kan sikte andre steder. De som ønsker å bruke problemet for å avsløre hvorvidt man er i stand til å velge et moralsk rett utfall tar gjerne ikke høyde for flertydighet og krever at man skal velge A eller B. I senere versjoner er problemet blitt utvidet ved at man setter en betrakter på en bro over skinnegangen, bak en veldig fet mann, som betrakteren kan dytte ut i skinnegangen. Dette vil avspore toget og redde arbeiderne på begge spor. Men det sies ikke stort om lokfører, mannskap og eventuelle passasjerer. Her er det også gjort mange studier om hva man vil gjøre dersom det er et lite barn man skal dytte, eller et kjæledyr.
Hva man bør gjøre? Skal man redde én eller flere? Skal man la toget følge sin bane, eller endre på denne?
Det er en myte at Churchill unnlot å varsle befolkningen i Coventry for å sikre at tyskerne fortsatte å bruke sin ENIGMA-kryptering, men i katastrofe- eller krigssituasjoner står man ofte overfor slike valg.
Det viktige spørsmålet her er: Skal man la være å gjøre noe som helst?
