De har et datterselskap i polen som skal saksøke. Norge og Polen har en bilateral handelsavtale som skal beskytte bedrifter mot myndighetsovergrep av ulike slag:
Sommeren 1990, kort tid etter jernteppets fall, undertegnet Norge og Polen en avtale som skulle sikre investorer fra de to landene rettferdig og trygg behandling hos hverandre.
Nå er den stort sett sovende traktaten vekket til live av strømmetjenesten Tidal, som mener Økokrims etterforskning av manipulerte lyttertall i selskapet er «utilstrekkelig begrunnet», «aggressiv» og «uforsvarlig».
Det finnes en rekke slike traktater. De er opprettet for å verne mot politiske overgrep, men brukes ofte til å trenere helt legitime etterforskninger og retterganger:
Mer kontroversielt er det at traktatene er blitt brukt for å kjempe mot mer normal statlig regulering. Tobakksgiganten Philip Morris forsøkte å bruke en Bit-avtale mellom Hong Kong og Australia til å bekjempe sistnevnte lands regler for tobakksinnpakning, men tapte.
En rekke ganger de siste årene er traktatene også blitt brukt mot kriminaletterforskninger, viser en oversikt DN har fått fra den britiske publikasjonen Global Arbitration Review.
I 2014 fikk amerikanske kasinoinvestorer utsatt en etterforskning av bestikkelser, hvitvasking og korrupsjon i Laos gjennom en voldgiftsdomstol.
I 2016 fikk den italienske forretningsmannen og tidligere fotballklubbeieren Francesco Becchetti britiske myndigheter til å stoppe en utlevering av ham til Albania på grunn av en voldgiftsdom.
Lignende angrep på etterforskninger har skjedd i Romania, Indonesia, India, Kypros og Russland.