ptb´s The Julekalender 2018 Edition

ptb · 30.11.2018

Nok en gang er desember rett rundt hjørnet, og jeg viderefører det som nå kanskje kan karakteriseres som en tradisjon med nok en utgave av denne alternative julekalenderen.

Denne blir omtrent etter samme lesten som de foregående år - en kalender der jeg hver dag «åpner en luke» med én eller to plater jeg av ulike årsaker har et forhold til, eller rett og slett bare synes er god musikk.

En av motivene med kalenderen er å pushe meg selv til å spille musikk hver dag, og kanskje dra frem en og annen plate det er lenge siden har blitt spilt. Men, jeg håper også at kalenderen kan inspirere andre til det samme (gjerne ved å spille samme plate(r) som i kalenderen) og/eller kanskje bli tipset om plater/artister som ellers kunne gått hus forbi.

I år har jeg for øvrig også kjøpt meg en egen julekalender. Kan ikke huske sist jeg hadde noe sånt. Klarte ikke å finne en (bokstavelig talt) bedre kalender enn denne:

Det blir jo en liten utfordring å få denne kalenderen til å vare helt til julaften

Ellers så er dere høyst velkomne med innlegg og kommentarer – under forutsetning av at de er on-topic.

Så - i morgen starter det med første "luke"

TT. · 30.11.2018

Beskjeden størrelse på «kalenderen»

Billa · 30.11.2018

Heh heh

Jeg har fått en stor kasse med øl som skal drikkes flaske for flaske, men kun en om dagen!!!
Ny øl hver dag. Artig for en hjemme-brygger det.

ptb · 30.11.2018

TT. skrev:
Beskjeden størrelse på «kalenderen»

Ja, det er ikke rare skvetten pr. dag, så det må nok spes på litt til tider.

ptb · 01.12.2018

Årets kalender starter med dette albumet:

Genesis – Selling England by the Pound

Jeg synes Genesis var på sitt beste så lenge Gabriel sto for de vokale prestasjonene. I så måte står dette albumet frem som et godt eksempel - og et av Genesis´beste.
Om det kanskje ikke direkte kan karakteriseres som et konsept-album hadde platen et gjennomgående tema - den sterke amerikanske påvirkningen i det engelske samfunnet, på bekostning av engelsk kultur. Derav også albumets tittel.

Neste ut i dag er

Black Sabbath – Heaven and hell.

Albumet er et tydelig eksempel på hvordan enkeltmedlemmer i et band kan sette sitt preg på musikken. I den korte (første) perioden Dio var med låt jo bandet mer Dio enn Sabbath. And I like it – fordi det låter mindre Sabbath

.
Likte det gjorde andre også tydelligvis, da det er av Sabbath´s mest solgte album.

ptb · 02.12.2018

I dagens "luke" er det kun én plate.

Det er enkelte her på HFS som har en "hang" til kvinnelig vokal, og undertegnede tilhører den gruppen. Jazz og kvinnelig vokal er også som hånd i hanske - og artisten som står for dagens innslag er en meget god representant for sjangeren.

Melody Gardot – Worrisome Heart.

Gardot har gitt ut noen bra album og beveger seg i et musikalsk landskap med røtter i jazz. Men det er godt ispedt en blanding av både vise, pop, rock, soul og bossa.

Karrieren startet litt dramatisk, da hun i ung alder ble påkjørt på sykkel og lenge lå på sykehus med både hode- og hofteskader. Under det oppholdet skrev hun en rekke låter som etterhvert dannet grunnlaget for dette debút-albumet fra 2008. I første omgang ble det utgitt på et uavhengig selskap i 2006 for deretter å «offisielt» bli utgitt på Verve i 2008.

ptb · 03.12.2018

I dagens "luke" over til noe helt annet

Queen – Queen

Etter et lite innlegg i tråden til @Impulse fant jeg ut at jeg måtte ha med Queen i kalenderen i år også. Det er/var tross alt et band som har satt sterke spor innenfor rock´n og som midt på 70-tallet var et av de aller største.

Sheer Heart Attack var det første Queen-albumet jeg fikk i hus, men her vil jeg trekke frem debut-albumet Queen, som kom på markedet i 1973. Og Queen entret «scenen» med en helt egen «sound» innen rock´n. Ikke minst gjennom Mercury´s fantastiske stemme, men også via May´s gitarspill – OG lyden fra hans gitar.

Hvilken/hvordan…? - Det var ikke like lett på den tiden å finne info om akkurat den, men sakte og sikkert klarte man via blader å lese seg til at den (Red Special) var noe han med hjelp av faren hadde «snekret» sammen selv med bruk av ymse deler og materialer. I ettertid – Red Special er en av verdens mest legendariske gitarer.

Albumet var en sterk debut, men hadde en noe trang fødsel. Queen hadde problemer med å få kontrakt, men fikk etterhvert låne Trident Studio på kveldstid for å spille inn platen. Under den prosessen fikk de hjelp av Roy T Baker og Mike Stone – et samarbeid som fortsatte i flere år. Bra plate, som har tålt tidens tann.

Hifi-girl77 · 03.12.2018

Jeg fant den!

Melody Gardot er bokmerket, ukjent artist for min del. Takk igjen for flott kalender!

ptb · 04.12.2018

I dagens "luke" blir det norsk musikk gjennom de følgende 2 platene:

Vamp – 13 Humler

For meg er Vamp synonymt med perioden Jan Ingvar Toft var med som vokalist og komponist i bandet, og i dag trekker jeg frem 13 Humler som et godt eksempel på det. Etter at Toft hoppet av i 1999 har Vamp for min del vært et mindre interessant band. Årsaken til det er vel egentlig at jeg har sansen for Toft som vokalist – og da er det jo greit å høre låter der har et såpass bra «backing-band»

som Vamp i ryggen.

Silje Nergaard – At first light

Det var under en sosial setting med jobben for mange år siden at Silje Nergaard og Lakki Patey (som hun var sammen med på den tiden, om jeg ikke husker helt feil) var hyret inn for å stå for kveldsunderholdningen. Dette var såpass tidlig i hennes karriére, og utfra husken om når dette var så var det ikke så lenge etter at hun hadde gitt ut den første platen. Mao - jeg, og flere, hadde begrenset kjennskap til både musikken og henne som artist.

Men, i løpet av den seansen forsto at denne spede jenta hadde mer å by på enn den lett slitsomme Tell me where… fra platen med samme navn (for øvrig produsert med hjelp av Pat Metheny) som egentlig var det eneste jeg hadde hørt av henne tidligere. Det var en 100% unplugged opptreden – dvs Silje sang uten mic og forsterkning, og det samme gjaldt for Patey´s gitar. En rett så bra intimkonsert, i ordets rette betydning, med kun +/- 50 "publikummere" tilstede.

Jeg har på ingen måte sansen for alt hun har gitt ut, men At First Light – og et par andre holder godt mål.

bluesbreaker · 04.12.2018

1-0 til Nergaard.

Hun gjør bra konserter nå også, så det kan jeg anbefale.
(Med forbehold om at ikke ektemannen er med...)
Hun er BIG in Japan, og på Hamar.

Bendiksen, Bratberg og Reiersrud,-sjeldent bra strengelag.

ptb · 04.12.2018

bluesbreaker skrev:
Hun gjør bra konserter nå også, så det kan jeg anbefale.
(Med forbehold om at ikke ektemannen er med...)

Klarer meg greit uten han

ptb · 05.12.2018

Stadig flere land åpner nå for legalisering av "svakere" narkotiske stoffer, men slik var det ikke i 1968. Allikevel - det hindret jo ikke akkurat den gjengen som står bak platen i dagens "luke" å jevnlig benytte seg av litt av hvert fra den menyen. Det var jo tross alt hippie-tiden og ja til "alt" som var greia.

Big Brother – Cheap Trills

Eller Big Brother and the Holding Company som var bandets fulle navn. Platen var opprinnelig tiltenkt å hete Sex, Dope and Cheap Trills*, men det ble visst for drøyt for plateselskapet. Coveret, tegnet av Robert Crumb, er kåret til en av tidenes beste cover-art.

Albumet trenger vel ingen videre presentasjon utover at det opprinnelig var en plan å utgi et livealbum. De opptakene som ble gjort live hadde alle ulike issues som resulterte i at det ikke ble slik. Isteden tok man opptak av publikum og mikset det inn under produksjon i studio. Kun Ball and Chain er et reelt live-opptak. Dette var bandets siste plate med Joplin på vokal. Hun gikk som de fleste vet solo etter dette.

* En vinyl re-issue har nettopp kommet ut på markedet med Sex, Drugs and Cheap Trills som tittel. Coveret har der bilde av bandet på forsiden:

bluesbreaker · 05.12.2018

CHEAP THRILLS.
En av mine "øde øy-skiver".
Tror forresten at vi hørte litt på denne da du var innom meg på besøk. (En god stund siden)
For de som er interessert i lyd, er MoFi utgaven et par hakk bedre enn andre utgivelser, men uansett er ikke dette noe man spiller pga lydkvaliteten. Men for en feeling Joplin her utviser. The Holding Company skramler i vei, og det suser og durer i rør-amper, så det er vanskelig å tro at dette er noe annet enn "live", men du har selvsagt helt rett ptb.

Approved by Hells Angels, Frisco. (and bluesbreaker

)

ptb · 05.12.2018

Jeg er helt enig @Blues. Platen spilles nettopp for det den ér. Og, ja - du spilte et spor fra MoFi-pressingen når jeg var innom.
Nå har det jo kommet ulike re-press/re-issues på markedet de siste årene i både Stereo- og Mono (som den originale US-pressingen var i). Usikker på om lyden i seg selv er bedre på noen av de, enn den jeg besitter (Nederland 1968 ).

Mange artister har jo gått bort alt for tidlig - av ulike årsaker, men Joplin er blant de jeg gjerne skulle sett at hadde orket å holde seg i live en stund til. Hun hadde mer "inne". Men, når hun allerede tidlig i ungdommen startet å dope seg temmelig heftig - og fortsatte med stadig tyngre "skyts", var vel kursen staket ut. Det endte jo, som kjent, i ulykkelighet med ei heroin-sprøyte i armen

. RIP

ptb · 06.12.2018

I dag er det igjen tilbake til Jazz - og "naturligvis" med kvinnelig vokal

.

Siri´s Svale Band – Sval E Afinado

Dette var bandet og musikken som fikk meg til å begynne å lytte til jazz. Årsaken er at de var en del brukt under ulike HiFi demo´s - og jeg syntes det både låt bra og var litt interessant musikk. Låt bra er vel forøvrig å uttale seg nøysomt, for det er vel ikke så fordømt mange andre innspillinger som låter veldig mye bedre

.

Begge deres album ble raskt handlet inn – og mye spilt. Så var det bare å vente på det neste da – som aldri kom. Bandet var lagt ned, så noe mer fra den siden så det ut til at man bare kunne glemme

.

Helt til på vårparten i år - da det begynte å svirre noen rykter og signaler om at noe nytt var på gang. Kult – endelig etter drøyt 20 år var det noe nytt på gang. Joda, ny plate dukket opp. Det eneste «aberet» var at det nye albumet kun ble solgt som en del i en 3xCD boks som også besto av de 2 tidligere albumene. Videre var ikke boksen i ordinært salg heller, men måtte bestilles ved å kontakte Siri direkte på mail. Det ble selvfølgelig gjort, og boksen dukket opp i Posten etter en ukes tid.
Nå, i senere tid har jeg registrert at den også finnes tilgjengelig for salg gjennom de ordinære platebutikkene.

Så, til platen. Joda, den skiller seg ikke nevneverdig fra de 2 foregående platene, verken musikalsk eller kvalitetsmessig

. Men, strengt tatt (og litt skuffende) – det er kun 8 nye låter på dette albumet. Allekevel - en måha plate.

lyntoft! · 06.12.2018

Takk for fin julekalender ptb!
Vet hvor mye arbeid, frustrasjon, angst, ergrelse, tvil og fortvilelse som må til for å lande det hele den 24 desember og fortsatt smile

Dette blir spennende.

ptb · 06.12.2018

^ Takker

Litt "jobb" med tilrettelegging er det jo, men det er egentlig bare moro.

La meg samtidig presisere litt rundt dette med 8 nye låter på den siste SSB-plata. Det er 10 spor, men det ene (siste) sporet kan ikke direkte kalles musikk, og Love for Sale var med på Blackbird - dog her med en litt slitsom "intro". Utover det er det ei bra plate - akkurat på linje med de 2 første.

ptb · 07.12.2018

I kveld er det julebord, og på den korte tiden jeg skal hjemom for vask og skift rekker jeg ikke mer enn å kitte nedpå et par kalde, mens det surrer en plate på tallerken.
Det må jo være litt passende, fengende rockemusikk man kommer i feststemning av, og dermed blir det denne:

Status Quo – If you can´t stand the heat

Quo har jo en haug med bra låter, men samlet sett - som album - synes jeg dette er det beste. Låter som Again and Again, Long Legged Linda osv svinger like bra i dag som det gjorde på slutten av syttitallet.

I morgen vet jeg av erfaring at mesteparten av dagen trolig kommer til å bli i halvkoma fosterstilling på sofaen, og en passende plate til en slik tilstand er funnet frem. Det blir rolig musikk av en helt annen karakter enn dagens plate

motoren · 07.12.2018

God morgen ptb

har ikke noe forhold til quo men du må ha det supert på julebord i kveld.

mvh

ptb · 07.12.2018

^ Takker så mye det

bluesbreaker · 08.12.2018

Er det ikke julekalender på lørdager?
Er ikke det det første en åpner om mårran,-etter øya asså!

motoren · 08.12.2018

bluesbreaker skrev:
Er det ikke julekalender på lørdager?
Er ikke det det første en åpner om mårran,-etter øya asså!

Du må huske at mannen var på julebord i går

mvh

The Gunner · 08.12.2018

motoren skrev:
bluesbreaker skrev:

Er det ikke julekalender på lørdager?
Er ikke det det første en åpner om mårran,-etter øya asså!

Klikk for å utvide...

Du må huske at mannen var på julebord i går

mvh

Ja...ja...han har vel ikke åpnet øya ennå engang

ptb · 08.12.2018

He-he.
Hodet er tungt i dag, men begynner så smått å komme såpass til hektene igjen at det går an å sette på dagens plate

Ketil Bjørnstad – Engler i sneen

Hr. Bjørnstad er jo både en allsidig forfatter, komponist og låtskriver med en haug av plateutgivelser bak seg – også i samarbeid med mange andre musikere og artister. På dette albumet fra 1982, som egentlig er et soundtrack, har han også med seg et knippe dyktige musikere. Et album det er direkte avslappende å lytte til, og dermed passende for en dag som dette. Forøvrig synes jeg enkelte av låtene gir sterke assosiasjoner til Camel og Andrew Latimer.

ptb · 09.12.2018

Jeg får være litt tidligere ute i dag da, nå som kroppen er litt mer i vater igjen

Ingen kalender uten Blackmore, om enn i en litt annen innpakning.

Blackmores Night – Shadow of the moon

Etter Stranger In Us All valgte Blackmore å legge Rainbow på is, og mange fans ventet nok i spenning på hva next step fra han ville bli. Det var jo på det rene at noe mer Purple-involvering var uaktuelt.

Så – sommeren 1997 kom det ut et nytt album med Blackmore i føringen, men hva pokker var det her? Har mannen hatt et drypp, eller.... ? Og hva er det med de middelalderkostymene.... et freak show? Det var nok mange som måtte hente haka opp fra brystpartiet – og ta seg inn igjen etter første lytting til dette. Men, for de som hadde fulgt med litt i ”timen” var det kanskje ikke helt overraskende at Blackmore ville gi ut noe i denne retningen. Han hadde jo lenge gitt uttrykk for at han i lang tid hadde hatt en hang til den type musikk.

Nå vet jeg at det er mange som får tendenser til utslett bare man nevner Blackmores Night. Men, jeg gav det en ærlig sjanse – og fikk litt sansen etterhvert. Ikke minst live svinger det rett så bra. At The Man in Black også trivdes med den nye tilværelsen ser man jo enkelt. Hvor mange ganger under DP og Rainbow-perioden så vi mannen smile, le og danse på scenen? Det fikk man oppleve med BN live. Det ligger også mye bra gitarspill i mellom lagene på disse platene, om enn i en annerledes innramming.

Nå var en Blackmore full av spilleglede tilbake igjen, og borte var den grinete surpomp´n som til tider slo Strat´n til pinneved – og takk for i aften! - som avslutningsvis på Sentrum Scene i 1996!

bluesbreaker · 10.12.2018

Jeg holder på å lese Ketil Bjørnstad.
60,70,80 og 90 tallet. Mye gjenkjennelig. Ganske artig.
Har ingen KB plater, og du er nok mer på DP enn meg.

Morsomt at du og andre viser fram noe av platesamlinga si.

ptb · 10.12.2018

I dagens "luke" er det 2 artister jeg egentlig ikke spiller ofte, selv om begge gjennom mange år har gitt ut mange plater med en god del bra musikk - og jeg har flere plater av begge.

Cat Stevens - Tea for the Tillerman

En mann av mange navn. Født Steven Dementre Georgiou, tok artistnavnet Cat Stevens og ble kjent under det navnet før han i 1977 konverterte til islam og tok navnet Yusuf Islam. Da forsvant han også fra rampelyset og musikken for å vie livet til å dyrke religionen.
Bak seg hadde ha da en rekke plateutgivelser som alle kom høyt på salgslistene. Helt borte fra musikken var han egentlig ikke da han i ulike sammenhenger deltok på andres utgivelser og opptredener.

Men, det var ikke før i 2006 han kom tilbake med en ny plateutgivelse - og da under navnet Yusuf. I etterkant har han gitt ut ytterligere 3 plater der det på den siste også er en sticker med artistnavnet Cat Stevens igjen. Musikken - akkurat som tidligere.

Tea for the Tillerman er Stevens´ fjerde album, og kanskje hans aller beste. Platen inneholder også et par av hans mest kjente låter. Som nevnt er det ikke ofte det spilles Stevens her i huset, men en gang i blant er dette helt glimrende å lytte til.

Elton John – Captain Fantastic

Selvom jeg aldri har vært noe stor EJ-fan så er det ikke til å stikke under en stol at han har vært en av min generasjons aller største artister. Jeg har flere EJ-album, men har valgt dette. Ikke minst for at det er av de mindre funky utgivelsene og er bortimot kjemisk fritt for alle de ihjælspilte ”sviskene” han har skrevet.

Jeg liker en god del av de låtene han har utgitt, og felles for de fleste av de er at omtrent ingen er med på de ulike lister og kåringer av hans ”beste” låter som finnes.

knarfar · 11.12.2018

Moro dette ptb. Flott tiltak! Siste luke endelig en plate jeg har; Cat Stevens. Enig med deg vedr EJ plata som jeg også likte veldig bra til å være EJ. Han har veldig mye ihjelspilt musikk. Første sporet har en fin avdempet stemning. Er ikke så glad i hans hamrende piano. ;D Er det et dobbeltalbum? På Tidal ser det slik ut?

bluesbreaker · 11.12.2018

Holder på TEASER and The FIRECAT og Honkey Chateu, på de to beste med foregående artister, men vi trenger ikke være enig om alt.

I dag tror jeg det kommer noe rocknroll igjen...

ptb · 11.12.2018

knarfar skrev:
Er det et dobbeltalbum? På Tidal ser det slik ut?

Nei. Det er ikke dbl.album. Mulig noe re-issue greier kan inneholde flere andre spor. Det hender jo at de gjør slikt.

ptb · 11.12.2018

Tja Blues. Rock´n´roll ?

Rickie Lee Jones – It´s like this

Rett og slett et dritbra album, tvers igjennom – og i mine ører er så definitivt dette Jones´s beste album (enig Blues?).

Lydmessig også helt der oppe, godt over snittet mht innspillinger. Albumet åpner med en herlig cover av Fagen/Becker´s Show Biz Kids, og fortsetter i en variert bukett covers av andre musikeres låter. Det spilles relativt ofte dette albumet her.

ptb · 11.12.2018

Så - over til julekalenderens lille avsporing

.

Akevitt.
Noen lurer kanskje på hvordan det har gått med den andre kalenderen jeg viste i innlegg #1 ?

Joda, det går etter skjema og de 10 første «patronene» har gått rett i «kammeret»

.

Jeg tilhører de som mener det er direkte feil å anse dette som noen man kun drikker i forbindelse med julen. Akevitt passer til de fleste anledninger – og gjennom de senere år har det jo nesten gått inflasjon i å produsere ulike typer (greit å ha boken som gir en beskrivelse av de fleste). Dog – det blir mye nyanser over samme tema, og ikke enkelt å skille den ene fra den andre. En slik kalender gjør det jo mulig å smake på noen ulike varianter, men enda bedre er det å avlegge Spitsbergseter på Venabufjellet et (par) besøk.

Der finner du nemlig Akevittfjøset som kontinuerlig etterstreber å ha tilgjengelig alle de akevitt-typer som finnes i handelen.

Som regel har de mellom 80 og 100 varianter på hylla. Det som er litt spesielt er at svorske Ingela Eriksson...

... som driver akevittfjøset er total-avholds og har aldri smakt en dråpe av det hun forteller om, anbefaler og selger. All hennes kunnskap er basert på hva hun har lært av Arcus, produsenter og andre referanser. Allikevel kan du be om en akevitt som er sånn og slik i forhold til den og den, og hun treffer temmelig godt

.

Min personlige favoritt er Madeirafatlagret Edel. Det er i utgangspunktet en Gammel Opland som finnes i 3 varianter - lagret 5 år på enten Madeira-, Muskatell, eller Portvin fat. Den nytes best etter maten, som et fullgodt alternativ til en cognac.

Jeg anbefaler alle som liker akevitt å legge turen innom Akevittfjøset. Men, om du skal rekke å prøvesmake samtlige tror jeg du ryker på mer enn én langhelg

.

Edit:
En liten sak til. Akevitt SKAL serveres i romtemperatur. De som legger den i fryseren og mener den skal serveres iskald, kan like godt innrømme det først som sist - de liker ikke akevitt. De kan spare pengene og like gjerne kjøpe den billigste vodka´n de får tak i og servere den iskald

E. Largo · 11.12.2018

bluesbreaker skrev:
Holder på TEASER and The FIRECAT og Honkey Chateu, på de to beste med foregående artister, men vi trenger ikke være enig om alt.
I dag tror jeg det kommer noe rocknroll igjen...

Huh..

Tumbleweed Connection er da ett kvart hårstrå bedre enn både Honkey og Captain

Karmana · 11.12.2018

Akevittfjøset er behørig notert bak øret

ptb · 12.12.2018

Også i dagens "luke" er det kvinnelig vokal, men musikken er en smule annerledes enn i går.

Susanna – Go dig my Grave

Jeg har oppdaget relativt mange “nye” artister og musikk gjennom demo´s på ulike messer og forhandlerbesøk. Så var også tilfellet med denne artisten, under en demo hos Duet Audio.

Den platen som ble satt på var noe jeg aldri hadde hørt før - og det var et spennende, egenartet lydbilde med en herlig vokal. Hva pokker er det du spiller nå? Jo, Susanna vommomø…Musikken sto fortsatt og spilte, så det var ikke helt lett å høre hva Erik sa. Susanna hvaforno? Nei, Wallumrød

.

Den musikken var så bra at turen gikk rett til PK etterpå for å se om de hadde noe i hyllene – og jo, én CD hadde de inne (Flower of evil) – og den ble med hjem. I etterkant har jeg kjøpt flere av hennes solo-utgivelser, men også plater med bandet The Magical Orchestra.
Go dig my Grave, som spilles i dag, er den siste fra den kanten, og den kom ut i fjor.

Forresten én av de få signerte plater jeg har.

BeetleBug · 12.12.2018

Slik ser Susanna og henne magiske orkester ut:

Meget dyktige artister som har laget verdens kuleste cover av Jolene.

Takk for flott julekalender ptb.

-BB-

Hifi-girl77 · 12.12.2018

Nå tenkte jeg, Yes, ny artist! Og gikk inn til Tidal for å finne fint lite, dessverre. Får youtube litt senere for å sjekke henne mer ut.

BeetleBug · 12.12.2018

Hifi-girl77 skrev:
Nå tenkte jeg, Yes, ny artist! Og gikk inn til Tidal for å finne fint lite, dessverre. Får youtube litt senere for å sjekke henne mer ut.

Hele katalogen deres ligger på tidal.

Her er Jolene: https://tidal.com/track/433831 den har noen deilige subsoniske toner så er du advart.

Mvh
-BB-

kjartanb · 12.12.2018

E. Largo skrev:
bluesbreaker skrev:

Holder på TEASER and The FIRECAT og Honkey Chateu, på de to beste med foregående artister, men vi trenger ikke være enig om alt.
I dag tror jeg det kommer noe rocknroll igjen...

Klikk for å utvide...

Huh..

Tumbleweed Connection er da ett kvart hårstrå bedre enn både Honkey og Captain

Ikke glem Madman across the Water som sammen med Tumbleweed C. er mine favoritter.

Hifi-girl77 · 12.12.2018

BeetleBug skrev:
Hifi-girl77 skrev:

Nå tenkte jeg, Yes, ny artist! Og gikk inn til Tidal for å finne fint lite, dessverre. Får youtube litt senere for å sjekke henne mer ut.

Klikk for å utvide...

Hele katalogen deres ligger på tidal.

Her er Jolene: https://tidal.com/track/433831 den har noen deilige subsoniske toner så er du advart.

Mvh
-BB-

Takk. Jeg søkte henne på navn, ikke band. Tidal er dessverre sær på søking.

ptb´s The Julekalender 2018 Edition

Æresmedlem

The smooth jazz guy! 😉🇳🇴

Overivrig entusiast

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hundeeier

Æresmedlem

Æresmedlem

Hundeeier

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hundeeier

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Hundeeier

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hundeeier

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak