Kom over en interessant kommentar på The Guardian, der deres tidligere musikkredaktør reflekterte over ståa i musikkbransjen: https://www.theguardian.com/music/m...c-writing-michael-hann?CMP=Share_iOSApp_Other
Synes det var spesielt artig det han skrev om den gitarbaserte rockemusikken, som han mener har blitt "den nye jazzen":
"...something fetishised by an older audience, but which has ceded its place at the centre of the pop-cultural conversation to other forms of music, ones less tied to a sense of history. Ones, dare I say it, more forward looking. (...) Guitar bands now feel as if they are at the periphery, and I don’t see much likelihood of that changing."
Er det noe i dette? Jeg synes det stemmer med mine egne observasjoner: Rockemusikk er stort her på HFS feks. Men blant "kidsa" jeg kjenner er det i liten grad gitarbaserte band man hører på. Synes det er en god beskrivelse at rock har blitt som jazz: En musikkform som en gang i tiden var populær og opprørsk, men som etter hvert ble til en høykuturell greie som primært ble lyttet til av kultiverte snobber. (selv begynte jeg å lytte til jazz i slutten av tenårene nettopp fordi jeg likte den kulturelle auraen, ser jeg i ettertid)
Synes det var spesielt artig det han skrev om den gitarbaserte rockemusikken, som han mener har blitt "den nye jazzen":
"...something fetishised by an older audience, but which has ceded its place at the centre of the pop-cultural conversation to other forms of music, ones less tied to a sense of history. Ones, dare I say it, more forward looking. (...) Guitar bands now feel as if they are at the periphery, and I don’t see much likelihood of that changing."
Er det noe i dette? Jeg synes det stemmer med mine egne observasjoner: Rockemusikk er stort her på HFS feks. Men blant "kidsa" jeg kjenner er det i liten grad gitarbaserte band man hører på. Synes det er en god beskrivelse at rock har blitt som jazz: En musikkform som en gang i tiden var populær og opprørsk, men som etter hvert ble til en høykuturell greie som primært ble lyttet til av kultiverte snobber. (selv begynte jeg å lytte til jazz i slutten av tenårene nettopp fordi jeg likte den kulturelle auraen, ser jeg i ettertid)