Tja, egentlig er jo Aurora inne på noe av en viss interesse for oss, den døende rase av audiofile...
Musikk har blitt konsumvare, uten fysisk eierskap i de private hjem. Plass er betydelig viktigere enn kvalitet, dvs. musikke skal ikke oppta plass, verken i rommet, tiden, eller oppmerksomheten vi har til disposisjon, den skal kun være til stede som akkompagnement til hva det nå er vi bedriver til en hver tid.
Så hvor ble det av kvalitetskriteriene? Dvelingen? Mulighetene for gode møter med seg selv og andre der musikken tar plassen den er skapt for, i alle de ovenstående medier? Svært få unge, med mulige unntak av de ærlig audiofiles barn, har noe som helst begrep om hva en god formidling av hermetisk musikk innebærer. Så lenge Dr.Dre og Beats fyller på med feit, unyansert bass i generøse mengder, antas det at sånn skal musikk låte, ergo er det best i verden.
Markedsførerne av gode musikkanlegg er så å si ikke tilstede. Vi er en gjeng halvgamle menn uten sosiale antenner, nerder og unnasluntrere, vi svarer ikke på mail, ringer ikke tilbake, lytter ikke til våre kunder. I et slikt landskap forsøker for eksempel Electrocompaniet nå å konkurrere med de store, komme på banen med gode, velspillende anlegg med alle moderne fasiliteter installert. De ser framover, men lever i en nåtid som hører hjemme i fortiden.
Konklusjonen er: Få din datter til å gjøre en oppgave om "Hvordan markedsføre Electrocompaniets llifestyle-serie, EC-living, ut av en forstokket hifi-verden og inn i folks liv". Eller noe sånt.
Mvh
Håkon Rognlien
Du skriver steinbra, og sanne ord for pengene ;-) -----men lever i en nåtid som hører hjemme i fortiden. 8)
Mnja, er du så sikker på det Hemispheres?
Vi aldrende audiofile musikkoholikerne har ofte hatt en glødende interesse for musikk i form av epoker, grupper og enkeltartister.
Vi sitter på djevelsk mye god musikk, kunnskap og glede som vi mer enn gjerne deler med ungdommen.
Jeg har opp i gjennom mitt livsløp smittet dusinvis (hundrevis) av mennesker med hva jeg liker av musikk og hva de går glipp av ved ikke og foredle sitt Philips, sanyo, Pioneer stæsj til 3 999 kr fra 1978.
Det som slår meg i dag er at en del av ungdommen som nå bikker 25 år har gått lei av alle "one hits wonder" greien som de kan laste ned via sin "smart ass" teflon, og nå mer søker til røttene av rock, blues, heavy etc.etc. (Masse godt stoff fra Hardingfele om dette)
De unge mellom 12-22 år driver selvfølgelig aktiv støylegging av omgivelsene uten annen mål og mening enn å slippe å lytte til sine egne tanker og hjerteslag.
Mange av dem har en skremmende dårlig kort-, og langtidshukommelse.
Det er liksom ingenting som fester seg, fordi det trenger de jo ikke siden de går med "hukommelsen" i hånda.
Når den er tom for strøm bryter verden sammen, og vi såkalt voksne ut krampelatter.
Jeg har ikke tall på hvo mange ganger jentene her i huset opplyser om at de kun har 8, 11, 13 eller 15% med strøm på teflonen.
Det interesserer jo overhode ingen andre enn dem selv. Nuvel....
OMF var inne på dette med jobb i markedsføringsøyemed til masteren.
Men da ville jeg samtidig snudd teamene på hode, og utredet det også.
Siden jeg tilhører dinosaurene må jeg nok innrømme at jeg er mye enig i Håkon Rognlien sitt innlegg.
Men Aurora "nailer" det skikkelig i innlegg 8.
Hvilken kraft har ikke god musikk om man lar det være stille før man tilfører en etter forholdene passende lydkulisse med eller uten budskap.
Men dette har jeg ikke greie på, så nå skal jeg holde kjeft
