Masteroppgave kommunikasjon/markedsføring og musikk?

Hemispheres

Rush fan (og litt Tool)
Ble medlem
10.11.2011
Innlegg
1.526
Antall liker
1.043
Sted
Lund, Krs
Torget vurderinger
183
Min datter som studerer media og kommunikasjon på NTNU, skal skrive en hovedoppgave til sin master. Hun ønsker å finne et tema som blander kommunikasjon/markedsføring og musikk.

Er det noen som kan ha noe ide om tema? Jeg tenker da litt på plateselskap/piratkopiering/myspace e.l.

Jeg må tilføye at hun er musikalsk veloppdratt:) Begge mine arvinger er det. De dro sammen på Radiohead konserten i Oslo tidligere i år. Den yngste fra Kristiansand, og eldste fra Trondheim. Det sier litt for to jenter på 18 og 21 .-)

Håper noen har noen innputs her, for å få henne igang.

Må legge til at hun også er litt lydfreak. Hun byttet nylig ut sin Fiio E7/ATH M50, med B&O H9 på eget iniativ på studielån :)

Hemi
 
Sist redigert:

Hemispheres

Rush fan (og litt Tool)
Ble medlem
10.11.2011
Innlegg
1.526
Antall liker
1.043
Sted
Lund, Krs
Torget vurderinger
183
Markedsføring inne HiEnd Audio kunne jo være noe, men kanskje litt betent... :cool:
i know, men det blit et for omfattende tema i forhold til hennes kunskaper på området. Mulig jeg ville valgt det selv :)
 

Håkon_Rognlien

Hi-Fi freak
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
6.712
Antall liker
11.164
Torget vurderinger
2
Tja, egentlig er jo Aurora inne på noe av en viss interesse for oss, den døende rase av audiofile...

Musikk har blitt konsumvare, uten fysisk eierskap i de private hjem. Plass er betydelig viktigere enn kvalitet, dvs. musikke skal ikke oppta plass, verken i rommet, tiden, eller oppmerksomheten vi har til disposisjon, den skal kun være til stede som akkompagnement til hva det nå er vi bedriver til en hver tid.

Så hvor ble det av kvalitetskriteriene? Dvelingen? Mulighetene for gode møter med seg selv og andre der musikken tar plassen den er skapt for, i alle de ovenstående medier? Svært få unge, med mulige unntak av de ærlig audiofiles barn, har noe som helst begrep om hva en god formidling av hermetisk musikk innebærer. Så lenge Dr.Dre og Beats fyller på med feit, unyansert bass i generøse mengder, antas det at sånn skal musikk låte, ergo er det best i verden.

Markedsførerne av gode musikkanlegg er så å si ikke tilstede. Vi er en gjeng halvgamle menn uten sosiale antenner, nerder og unnasluntrere, vi svarer ikke på mail, ringer ikke tilbake, lytter ikke til våre kunder. I et slikt landskap forsøker for eksempel Electrocompaniet nå å konkurrere med de store, komme på banen med gode, velspillende anlegg med alle moderne fasiliteter installert. De ser framover, men lever i en nåtid som hører hjemme i fortiden.

Konklusjonen er: Få din datter til å gjøre en oppgave om "Hvordan markedsføre Electrocompaniets llifestyle-serie, EC-living, ut av en forstokket hifi-verden og inn i folks liv". Eller noe sånt.

Mvh
Håkon Rognlien
 

OMF

Æresmedlem
Ble medlem
26.02.2002
Innlegg
15.845
Antall liker
8.830
Sted
Bergen
Torget vurderinger
14
Sikter hun seg mer inn på varehandel - så er det nok lettere å få jobb.

Det brukes veldig mye musikk i reklame - og her er det mange problemstillinger å ta tak i:
*Hvordan velge musikk som forsterker budskapet
*Hvordan reagerer vi på musikk i reklame

Det spille bakgrunnsmusikk i alle butikker. Dette har jeg lest andre steder at det er ikke tilfeldig hva som spilles:
*Igjen - hva slags musikk påvirker kjøpsadferd

Går jo en artig reklame nå, hvor man måler hjerneaktivitet for å finne ut hvordan feks Ole Paus reagerer på musikk.

Mvh
OMF
 

Olav2

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.04.2014
Innlegg
3.342
Antall liker
2.665
Torget vurderinger
1
Jeg tror OMF sitt råd kan være veldig matnyttig sånn jobb- og karrieremessig med tanke på jobb i det generelle næringslivet. Hvis hun heller tenker seg en jobb i musikk- eller reklamebransjen, kunne det vært interessant å undersøke hvilken effekt reklame for musikk egentlig har? Og kanskje mer spesifikt: Hvordan er egentlig markedet for musikkreklame i de sosiale medienes tidsalder? Jeg kan for eksempel aldri huske at jeg har fått reklame for musikk på verken twitter eller facebook. I det hele tatt registrerer jeg lite musikk-reklame for tiden - har inntrykk av at det var mer av det på 90-tallet.

Og kanskje er det igjen fordi det er mindre inntekter fra platesalg? Har reklamen endret seg til konsertvirksomhet? Eller andre ting i forlengelse av musikken?

For musikkbransjens fremtid geneelt vil det være nyttig å se på ulike inntjeningsformer, og om det er noen smarte ting man ikke har kommet på i dag som kan øke inntektene.
 

Hardingfele

Æresmedlem
Ble medlem
25.10.2014
Innlegg
22.622
Antall liker
15.697
Torget vurderinger
2
Det har skjedd en stor omveltning innen musikkformidling og -salg, fra en tid der plateselskapene kom inn som mellomledd og styrte distribusjon og lansering, til at musikerne/gruppene selv kan publisere sin musikk.

Dette har endret på ting. Plateselskapene er ikke lenger redaktører/smakssettere og tilbudet av musikk er større enn noensinne. Samtidig er brukerne blitt bortskjemt med "gratis" musikk og det er veldig lett å nyte all den musikk man måtte ønske uten å bruke stort av penger, vha de internettforbindelsene man likevel har. Enkelte mobilselskap tilbyr gratis musikkstrømming i sine abonnementer, for eksempel.

For musikerne er dette både en fordel og en utfordring. Mange blir "one-hit-wonders" fordi de kommer opp med en låt som treffer på nettet, men de er ikke rutinerte nok (eller har nok ressurser) til å skape album eller gjenta suksessen.
Videre er det blitt vanskelig å få godt nok betalt for musikken man lager. Det kunne være vanskelig nok dengang plateselskapene styrte, og tilbød dårlige kontrakter. Men nå får selv gode grupper småpenger fra strømming.

Mange trekker nå sin musikk fra strømmetjenester, eller lar bare noen få eksempelspor være tilgjengelige gratis, for å forsøke å få kunder til å kjøpe resten av utgivelsen. CDen/albumformatet er fortsatt viktig som lanseringsmedium, men anses ikke som en inntektskilde lenger.

I stedet drar musikerne på turné og festivaler. Dette har tatt skikkelig av. Men fordi tilbudet av musikere til festivaler/konserter dermed har økt, er det også blitt prispress her, og mange spiller for lite penger, for å forsøke å bygge seg et publikum.

Å kikke på denne dynamikken burde være mat for en Masteroppgave, med godt potensiale for senere arbeid i flere bransjer. Den vil måtte innom internett, strømming, tidligere distribusjonsmodeller, nye strategier fra musikerne, nye mellomledd og sluttbrukere som svømmer i musikk slik Onkel Skrue svømte i pengebingen.
I tillegg vil den kunne se på hvordan musikere nå bruker sin posisjon i sosiale medier for å tjene penger ved å være influencers for næringslivsaktører, og kanskje tjener mer på det enn på selve musikken de lager ...
 
Sist redigert:

Aurora

Æresmedlem
Ble medlem
04.06.2004
Innlegg
14.900
Antall liker
11.285
Sted
Ytterst i havgapet...
Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror stadig færre lytter til musikk, i den grad mye av dagens musikk er egnet til lytting. Musikk blir mer og mer en erstatning for stillhet, - for gud forby at det må være stille et øyeblikk i dagens samfunn......
 

Hemispheres

Rush fan (og litt Tool)
Ble medlem
10.11.2011
Innlegg
1.526
Antall liker
1.043
Sted
Lund, Krs
Torget vurderinger
183
Tja, egentlig er jo Aurora inne på noe av en viss interesse for oss, den døende rase av audiofile...

Musikk har blitt konsumvare, uten fysisk eierskap i de private hjem. Plass er betydelig viktigere enn kvalitet, dvs. musikke skal ikke oppta plass, verken i rommet, tiden, eller oppmerksomheten vi har til disposisjon, den skal kun være til stede som akkompagnement til hva det nå er vi bedriver til en hver tid.

Så hvor ble det av kvalitetskriteriene? Dvelingen? Mulighetene for gode møter med seg selv og andre der musikken tar plassen den er skapt for, i alle de ovenstående medier? Svært få unge, med mulige unntak av de ærlig audiofiles barn, har noe som helst begrep om hva en god formidling av hermetisk musikk innebærer. Så lenge Dr.Dre og Beats fyller på med feit, unyansert bass i generøse mengder, antas det at sånn skal musikk låte, ergo er det best i verden.

Markedsførerne av gode musikkanlegg er så å si ikke tilstede. Vi er en gjeng halvgamle menn uten sosiale antenner, nerder og unnasluntrere, vi svarer ikke på mail, ringer ikke tilbake, lytter ikke til våre kunder. I et slikt landskap forsøker for eksempel Electrocompaniet nå å konkurrere med de store, komme på banen med gode, velspillende anlegg med alle moderne fasiliteter installert. De ser framover, men lever i en nåtid som hører hjemme i fortiden.

Konklusjonen er: Få din datter til å gjøre en oppgave om "Hvordan markedsføre Electrocompaniets llifestyle-serie, EC-living, ut av en forstokket hifi-verden og inn i folks liv". Eller noe sånt.

Mvh
Håkon Rognlien
Du skriver steinbra, og sanne ord for pengene ;-) -----men lever i en nåtid som hører hjemme i fortiden. 8)
 

Hemispheres

Rush fan (og litt Tool)
Ble medlem
10.11.2011
Innlegg
1.526
Antall liker
1.043
Sted
Lund, Krs
Torget vurderinger
183
Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror stadig færre lytter til musikk, i den grad mye av dagens musikk er egnet til lytting. Musikk blir mer og mer en erstatning for stillhet, - for gud forby at det må være stille et øyeblikk i dagens samfunn......
Så sant så sant, busted, driver jo selv av og til på med støvsugingmusikk :)

Min datter er heldigvis på nett; Hun byttet nylig ut sin Fiio E7/ATH M50, med B&O H9 på eget iniativ på studielån :)
 

Hemispheres

Rush fan (og litt Tool)
Ble medlem
10.11.2011
Innlegg
1.526
Antall liker
1.043
Sted
Lund, Krs
Torget vurderinger
183
Det har skjedd en stor omveltning innen musikkformidling og -salg, fra en tid der plateselskapene kom inn som mellomledd og styrte distribusjon og lansering, til at musikerne/gruppene selv kan publisere sin musikk.

Dette har endret på ting. Plateselskapene er ikke lenger redaktører/smakssettere og tilbudet av musikk er større enn noensinne. Samtidig er brukerne blitt bortskjemt med "gratis" musikk og det er veldig lett å nyte all den musikk man måtte ønske uten å bruke stort av penger, vha de internettforbindelsene man likevel har. Enkelte mobilselskap tilbyr gratis musikkstrømming i sine abonnementer, for eksempel.

For musikerne er dette både en fordel og en utfordring. Mange blir "one-hit-wonders" fordi de kommer opp med en låt som treffer på nettet, men de er ikke rutinerte nok (eller har nok ressurser) til å skape album eller gjenta suksessen.
Videre er det blitt vanskelig å få godt nok betalt for musikken man lager. Det kunne være vanskelig nok dengang plateselskapene styrte, og tilbød dårlige kontrakter. Men nå får selv gode grupper småpenger fra strømming.

Mange trekker nå sin musikk fra strømmetjenester, eller lar bare noen få eksempelspor være tilgjengelige gratis, for å forsøke å få kunder til å kjøpe resten av utgivelsen. CDen/albumformatet er fortsatt viktig som lanseringsmedium, men anses ikke som en inntektskilde lenger.

I stedet drar musikerne på turné og festivaler. Dette har tatt skikkelig av. Men fordi tilbudet av musikere til festivaler/konserter dermed har økt, er det også blitt prispress her, og mange spiller for lite penger, for å forsøke å bygge seg et publikum.

Å kikke på denne dynamikken burde være mat for en Masteroppgave, med godt potensiale for senere arbeid i flere bransjer. Den vil måtte innom internett, strømming, tidligere distribusjonsmodeller, nye strategier fra musikerne, nye mellomledd og sluttbrukere som svømmer i musikk slik Onkel Skrue svømte i pengebingen.
I tillegg vil den kunne se på hvordan musikere nå bruker sin posisjon i sosiale medier for å tjene penger ved å være influencers for næringslivsaktører, og kanskje tjener mer på det enn på selve musikken de lager ...
Mange gode points her, og faktorer jeg selv har kjent på kroppen :) har selv bakgrunn fra hifi bransjen, proff AV bransjen, lydteknikk, konsert/festival arrangement, DJ og lokalradio.

Min kjepphest er at det er alt for mange artister som skal ha alt for mye penger og oppmerksomhet.
For lenge siden skulle medier (lp-cd osv.) vært gradert/priset etter kvalitet/popularitet på musikken og lengden/spilletid :)
 

Hemispheres

Rush fan (og litt Tool)
Ble medlem
10.11.2011
Innlegg
1.526
Antall liker
1.043
Sted
Lund, Krs
Torget vurderinger
183
Sikter hun seg mer inn på varehandel - så er det nok lettere å få jobb.

Det brukes veldig mye musikk i reklame - og her er det mange problemstillinger å ta tak i:
*Hvordan velge musikk som forsterker budskapet
*Hvordan reagerer vi på musikk i reklame

Det spille bakgrunnsmusikk i alle butikker. Dette har jeg lest andre steder at det er ikke tilfeldig hva som spilles:
*Igjen - hva slags musikk påvirker kjøpsadferd

Går jo en artig reklame nå, hvor man måler hjerneaktivitet for å finne ut hvordan feks Ole Paus reagerer på musikk.

Mvh
OMF
Mange gode poeng her jeg ikke har tenkt på. Skal høre med henne ang. ambisjonsnivået. Om det er best å skrive med tanke på mottaker, og/eller egeninteresse :)
 

TrompetN

Hi-Fi freak
Ble medlem
04.03.2004
Innlegg
8.700
Antall liker
7.011
Tenker litt i retningen av hvilken rolle staten skal ha i å bygge musikk som en kulturell verdi i folket fremfor å kommersialisere det ned til et rent salgsprodukt.

Man har kuttet musikk i lærerutdanningen, man har kuttet sang fra skolen overordnede lærerplan, det finnes knapt musikkprogrammer på NRK1 som ikke er ren underholdning. Det er stort fall i de som vil spille instrumenter på videregående musikklinjer. Alle vil bli vokalister. Ser man tilbake på tiåret med realitykonkurranser (idol, the voice, stjernekamp, hver gang vi møtes) og program så er det et stor overvekt av programmer som fokuserer på vokalister.

Hvilken rolle vil vi at musikken skal ha i Norge i fremtiden og er man klar over at ved å smalne interessen i folket så bygger man ned i praksis hele musikkfaget.

Et annet tema er at musikk som blir markedsført ofte er rettet mot yngre generasjoner, mens man prioriterer ikke de eldre som har minst like stor musikkinteresse (gleden og behovet for musikk tar seg opp med alderen) og som samtidig har betydelig mer økonomisk kapital. Nå kommer eldrebølgen. Kan man styrke musikktilbudene for de eldre og hvordan treffe disse i markedføringen?
 

Harald HM

Hi-Fi freak
Ble medlem
06.02.2016
Innlegg
2.251
Antall liker
2.142
Sted
Bardufoss
Torget vurderinger
1
Vil vel anta at avkommet har noen ideer til masteroppgave selv.

Men hvis hun trenger vår generasjon til hjelp, burde det ikke mangle tema; markedsføring og musikk? Definer musikk! Er det hifi? I såfall kan man jo spørre, med utgangspunkt i trønderheimen hvor Ståle (OHC) Krapyl oppsto og fram til i dag; hvordan kan man selge så uhorvelig mye stereo til så mye penger, via noen småannonser her og der, uten at noen spør seg: hvor var det jeg ble lurt?
 

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
20.710
Antall liker
13.197
En masteroppgave er er lite forkurs i vitenskapelig metode (doktorgrad er det egentlige kurset). Det er så godt som ingen som finner på noe veldig lurt, dreier seg mye om formalia, riktig form, flink med kildehenvisninger og denslags.

For motivasjonen skader det selvsagt ikke at tematikken er interessant, men stort sett koker man suppe på en spiker.

Det jeg en gang i tiden fikk mest skryt for av min veileder var at jeg konkluderte med at konseptet mitt ikke funket. Det jeg trodde funket viste seg ikke å funke. Det var visstnok svært uvanlig, sa han. Ikke fordi hypotesene til studenter er spesielt geniale, men når man først har en av sorten søker man gjerne bekreftelse av den. Å basically si «jeg tok feil» ga mye cred.
 

JENO

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.07.2003
Innlegg
2.599
Antall liker
1.377
Sted
Saksvik - Trøndelag
Hva med noe mot de større festivalene? Booking: hvordan vekte smalt og bra mot mer kommersielle publikumsmagneter? Hva slags markedsføring etc?
 

Bx

Bransjeaktør
Ble medlem
04.08.2005
Innlegg
8.866
Antall liker
4.294
Jeg tror det lureste er å oppsøke en virksomhet som hun godt kunne tenke seg å jobbe i, og lage en problemstilling utfra hva de er opptatt av i skjæringspunktet musikk/kommunikasjon/markedsføring.
 

aloz

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
08.10.2007
Innlegg
442
Antall liker
124
Torget vurderinger
2
Husker jeg( på 70-80 tallet)dro med bussen til nærmeste platebutikk for å sjekke om de hadde låta (plata)jeg hadde hørt på radioen.
"Nei! den er ikke kommet ennå"
Vente et par uker...dra tilbake med bussen..
Kjøpe plata...
Sette seg ned og spille plata;)


Ouugh!
!
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
20.691
Antall liker
7.929
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
Som Weld77 seier, er alle desse oppgåvene ungdomane våre skal skrive helst øvingar i formalitetar, og slett ikkje forskning. For å ta eitt av mine felt til samalikning; ein ser på rettskrivinga i mykje større grad enn innhaldet. (Eit håp om at alle som tek mastergrad vert forskarar, går eg ut frå)
Men sidan du skal hjelpe avkomet, er det kanskje lurt å velje eit tema der du har nettverk ho kan låne?
Ein ting som kanskje kunne vore interessant, er dei ulike musikkformata. Massevis av problemstillingar og mulege vinklingar. (Kven kjøper, korleis brukast...), og så er det kanskje rimeleg greitt å få fatt i nødvendige data både kvantativt og kvalitativt?
 

Bx

Bransjeaktør
Ble medlem
04.08.2005
Innlegg
8.866
Antall liker
4.294
En masteroppgave er er lite forkurs i vitenskapelig metode (doktorgrad er det egentlige kurset). Det er så godt som ingen som finner på noe veldig lurt, dreier seg mye om formalia, riktig form, flink med kildehenvisninger og denslags.

For motivasjonen skader det selvsagt ikke at tematikken er interessant, men stort sett koker man suppe på en spiker.

Det jeg en gang i tiden fikk mest skryt for av min veileder var at jeg konkluderte med at konseptet mitt ikke funket. Det jeg trodde funket viste seg ikke å funke. Det var visstnok svært uvanlig, sa han. Ikke fordi hypotesene til studenter er spesielt geniale, men når man først har en av sorten søker man gjerne bekreftelse av den. Å basically si «jeg tok feil» ga mye cred.
Jeg underviser, veileder og sensurerer mye på bachelor-nivå og litt på master-nivå i business-fag, og kjenner meg ikke igjen i denne fremstillingen. Spikersuppe og formalia kan kanskje være med på å redde en ståkarakter i en ellers tynn besvarelse, og bidra til at en svært god besvarelse gis toppkarakter. Men det er andre ting som vektlegges mye mer.

Det som gir god karakter er "gode forsøk". Et godt forsøk på å samle inn relevant empiri, trekke inn relevant fagstoff og annen forskning - og i hvilken grad de greier å analysere empirien ved hjelp av teori. Faglig selvstendighet, kritisk tenkning og kvalitet på datainnsamling, teoribruk og analyser betyr mye ved karaktervurderingen.

Det er også en god del oppgaver som inneholder interessante funn og konklusjoner som har potensielt stor verdi for bedriftene som det skrives om. Det har jeg sett så langt ned som 2. året på bachelor-studiet. Det er fullt mulig å komme med et reelt bidrag til en bedrift innenfor det som denne tråden dreier seg om.
 

Audiophile-Arve

Æresmedlem
Ble medlem
28.11.2002
Innlegg
20.691
Antall liker
7.929
Sted
Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
Torget vurderinger
0
En masteroppgave er er lite forkurs i vitenskapelig metode (doktorgrad er det egentlige kurset). Det er så godt som ingen som finner på noe veldig lurt, dreier seg mye om formalia, riktig form, flink med kildehenvisninger og denslags.

For motivasjonen skader det selvsagt ikke at tematikken er interessant, men stort sett koker man suppe på en spiker.

Det jeg en gang i tiden fikk mest skryt for av min veileder var at jeg konkluderte med at konseptet mitt ikke funket. Det jeg trodde funket viste seg ikke å funke. Det var visstnok svært uvanlig, sa han. Ikke fordi hypotesene til studenter er spesielt geniale, men når man først har en av sorten søker man gjerne bekreftelse av den. Å basically si «jeg tok feil» ga mye cred.
Jeg underviser, veileder og sensurerer mye på bachelor-nivå og litt på master-nivå i business-fag, og kjenner meg ikke igjen i denne fremstillingen. Spikersuppe og formalia kan kanskje være med på å redde en ståkarakter i en ellers tynn besvarelse, og bidra til at en svært god besvarelse gis toppkarakter. Men det er andre ting som vektlegges mye mer.

Det som gir god karakter er "gode forsøk". Et godt forsøk på å samle inn relevant empiri, trekke inn relevant fagstoff og annen forskning - og i hvilken grad de greier å analysere empirien ved hjelp av teori. Faglig selvstendighet, kritisk tenkning og kvalitet på datainnsamling, teoribruk og analyser betyr mye ved karaktervurderingen.

Det er også en god del oppgaver som inneholder interessante funn og konklusjoner som har potensielt stor verdi for bedriftene som det skrives om. Det har jeg sett så langt ned som 2. året på bachelor-studiet. Det er fullt mulig å komme med et reelt bidrag til en bedrift innenfor det som denne tråden dreier seg om.
Skjønar det kan vere på sin plass å finne ut meir om dette, for det kan vere på sin plass å vurdere sitt syn ein gong til. Har vel lese utdrag frå eit par doktorgradsavhandlingar, ei masteroppgåve og nokre bacheloroppgåver som har hatt interesse. Men har også opplevd at formalitetane har fått langt meir vekt enn det som vart sagt attende i 79, då eg skreiv ei "særoppgåve" i eit årsstudium eg tok den gongen.
 

Hi-Fi akustikk

Hi-Fi freak
Ble medlem
04.06.2011
Innlegg
1.642
Antall liker
464
Sted
Trondheim
Arve.

Dette varierer voldsomt mellom ulike studier. Ved det som var gamle NTH legges det stor vekt på metodikk. Mye mer en på selve resultatene. Likevel produseres det mye som har reel verdi. Atmel er kanskje det beste eksempelet.

-Tim
 

Powerpoint

Hi-Fi freak
Ble medlem
23.04.2003
Innlegg
7.424
Antall liker
12.956
Tja, egentlig er jo Aurora inne på noe av en viss interesse for oss, den døende rase av audiofile...

Musikk har blitt konsumvare, uten fysisk eierskap i de private hjem. Plass er betydelig viktigere enn kvalitet, dvs. musikke skal ikke oppta plass, verken i rommet, tiden, eller oppmerksomheten vi har til disposisjon, den skal kun være til stede som akkompagnement til hva det nå er vi bedriver til en hver tid.

Så hvor ble det av kvalitetskriteriene? Dvelingen? Mulighetene for gode møter med seg selv og andre der musikken tar plassen den er skapt for, i alle de ovenstående medier? Svært få unge, med mulige unntak av de ærlig audiofiles barn, har noe som helst begrep om hva en god formidling av hermetisk musikk innebærer. Så lenge Dr.Dre og Beats fyller på med feit, unyansert bass i generøse mengder, antas det at sånn skal musikk låte, ergo er det best i verden.

Markedsførerne av gode musikkanlegg er så å si ikke tilstede. Vi er en gjeng halvgamle menn uten sosiale antenner, nerder og unnasluntrere, vi svarer ikke på mail, ringer ikke tilbake, lytter ikke til våre kunder. I et slikt landskap forsøker for eksempel Electrocompaniet nå å konkurrere med de store, komme på banen med gode, velspillende anlegg med alle moderne fasiliteter installert. De ser framover, men lever i en nåtid som hører hjemme i fortiden.

Konklusjonen er: Få din datter til å gjøre en oppgave om "Hvordan markedsføre Electrocompaniets llifestyle-serie, EC-living, ut av en forstokket hifi-verden og inn i folks liv". Eller noe sånt.

Mvh
Håkon Rognlien
Du skriver steinbra, og sanne ord for pengene ;-) -----men lever i en nåtid som hører hjemme i fortiden. 8)
Mnja, er du så sikker på det Hemispheres?
Vi aldrende audiofile musikkoholikerne har ofte hatt en glødende interesse for musikk i form av epoker, grupper og enkeltartister.
Vi sitter på djevelsk mye god musikk, kunnskap og glede som vi mer enn gjerne deler med ungdommen.
Jeg har opp i gjennom mitt livsløp smittet dusinvis (hundrevis) av mennesker med hva jeg liker av musikk og hva de går glipp av ved ikke og foredle sitt Philips, sanyo, Pioneer stæsj til 3 999 kr fra 1978.
Det som slår meg i dag er at en del av ungdommen som nå bikker 25 år har gått lei av alle "one hits wonder" greien som de kan laste ned via sin "smart ass" teflon, og nå mer søker til røttene av rock, blues, heavy etc.etc. (Masse godt stoff fra Hardingfele om dette)
De unge mellom 12-22 år driver selvfølgelig aktiv støylegging av omgivelsene uten annen mål og mening enn å slippe å lytte til sine egne tanker og hjerteslag.
Mange av dem har en skremmende dårlig kort-, og langtidshukommelse.
Det er liksom ingenting som fester seg, fordi det trenger de jo ikke siden de går med "hukommelsen" i hånda.
Når den er tom for strøm bryter verden sammen, og vi såkalt voksne ut krampelatter.
Jeg har ikke tall på hvo mange ganger jentene her i huset opplyser om at de kun har 8, 11, 13 eller 15% med strøm på teflonen.
Det interesserer jo overhode ingen andre enn dem selv. Nuvel....

OMF var inne på dette med jobb i markedsføringsøyemed til masteren.
Men da ville jeg samtidig snudd teamene på hode, og utredet det også.

Siden jeg tilhører dinosaurene må jeg nok innrømme at jeg er mye enig i Håkon Rognlien sitt innlegg.
Men Aurora "nailer" det skikkelig i innlegg 8.
Hvilken kraft har ikke god musikk om man lar det være stille før man tilfører en etter forholdene passende lydkulisse med eller uten budskap.

Men dette har jeg ikke greie på, så nå skal jeg holde kjeft :cool:
 

atlechri

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
22.11.2009
Innlegg
495
Antall liker
159
Sted
Undrumsdal
En masteroppgave er er lite forkurs i vitenskapelig metode (doktorgrad er det egentlige kurset). Det er så godt som ingen som finner på noe veldig lurt, dreier seg mye om formalia, riktig form, flink med kildehenvisninger og denslags.

For motivasjonen skader det selvsagt ikke at tematikken er interessant, men stort sett koker man suppe på en spiker.

Det jeg en gang i tiden fikk mest skryt for av min veileder var at jeg konkluderte med at konseptet mitt ikke funket. Det jeg trodde funket viste seg ikke å funke. Det var visstnok svært uvanlig, sa han. Ikke fordi hypotesene til studenter er spesielt geniale, men når man først har en av sorten søker man gjerne bekreftelse av den. Å basically si «jeg tok feil» ga mye cred.
Jeg underviser, veileder og sensurerer mye på bachelor-nivå og litt på master-nivå i business-fag, og kjenner meg ikke igjen i denne fremstillingen. Spikersuppe og formalia kan kanskje være med på å redde en ståkarakter i en ellers tynn besvarelse, og bidra til at en svært god besvarelse gis toppkarakter. Men det er andre ting som vektlegges mye mer.

Det som gir god karakter er "gode forsøk". Et godt forsøk på å samle inn relevant empiri, trekke inn relevant fagstoff og annen forskning - og i hvilken grad de greier å analysere empirien ved hjelp av teori. Faglig selvstendighet, kritisk tenkning og kvalitet på datainnsamling, teoribruk og analyser betyr mye ved karaktervurderingen.

Det er også en god del oppgaver som inneholder interessante funn og konklusjoner som har potensielt stor verdi for bedriftene som det skrives om. Det har jeg sett så langt ned som 2. året på bachelor-studiet. Det er fullt mulig å komme med et reelt bidrag til en bedrift innenfor det som denne tråden dreier seg om.
Skjønar det kan vere på sin plass å finne ut meir om dette, for det kan vere på sin plass å vurdere sitt syn ein gong til. Har vel lese utdrag frå eit par doktorgradsavhandlingar, ei masteroppgåve og nokre bacheloroppgåver som har hatt interesse. Men har også opplevd at formalitetane har fått langt meir vekt enn det som vart sagt attende i 79, då eg skreiv ei "særoppgåve" i eit årsstudium eg tok den gongen.
Jeg underviser også på bachelor- og masternivå og kjenner meg heller ikke igjen i beskrivelsen. Alle masteroppgavene som siden videreforedles til publikasjoner er et godt eksempel på verdien av forskningen i disse. Det er ikke uvanlig at master- og bacheloroppgaver omtales i media. Kriteriene som omtales over her passer på en E - C oppgavene. A og B oppgaver må kunne vise til reelle funn på masternivå.
 

Hemispheres

Rush fan (og litt Tool)
Ble medlem
10.11.2011
Innlegg
1.526
Antall liker
1.043
Sted
Lund, Krs
Torget vurderinger
183
Takker for masse flotte innspill. Hun har allerede lagd et utkast, og fulgt med i denne tråden. Hun kommer med noen egne ord i morgen :)

Hun vil undersøke norske musikkfestivalers bruk av sosiale medier (Hovedsakelig Facebook og Instagram), og analysere hvordan de markedsfører seg og kommuniserer med målgruppa. Hun tenker også å se på evt. konkurranser de holder, lansering av egne apper, PR-stunt, sponsing og samarbeid osv.
 
Sist redigert:

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
20.710
Antall liker
13.197
Det avlegges ca 15000 mastergrader årlig i Norge. Det er kanskje litt drøyt å si at de «ofte» omtales i media...

Jeg var ikke spesielt imponert over eget bidrag til verdens kunnskapspool, men det var i følge veileder «en soleklar A» de fleste fikk A, B eller C. Dog på et studium med relativt høyt nivå på studentene.
 

Olav2

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.04.2014
Innlegg
3.342
Antall liker
2.665
Torget vurderinger
1
Føyer meg inn i rekken av undervisere i akademia (for min del i samfunnsfag) som mener at masteroppgaver faktisk kan inneholde verdifulle ting, som kan være nyttig både for studentens egen karriere, for samfunnet, og for faget. I min egen forskning henviser jeg rett som det er til masteroppgaver. På småeksotiske temaer er det i blant det eneste som finnes.

Av de ca 15 masteroppgavene som ble avlagt ved mitt institutt i fjor, var det tre jeg syntes holdt høyt faglig nivå. Og jeg vet om 5-6 som gikk rett ut i relevant jobb fordi de hadde skrevet opppgave om noe som arbeidsgiveren mente var nyttig for dem. Jeg tror altså at det er all grunn til å tenke ambisiøst her, og finne et tema som både er interessant for henne selv og for potensielle arbeidsgivere.

Når jeg tenker meg om tror jeg egentlig det kunne vært en god ide å kontakte direkte steder i musikkbransjen med omland hun kunne tenke seg å jobbe i, og spørre om det er temaer de er interessert i å samarbeide om.
 

totte

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.04.2007
Innlegg
7.296
Antall liker
2.499
Torget vurderinger
0
Jeg holder på litt med levende musikk på arrangørsiden i Oslo. Noe jeg er opptatt av der er å få de sikkert mange som ville hatt stort utbytte av å se og høre konsertene våre til å komme på dem. Det samme gjelder utvilsomt klubber i småbyer også, men utfordringene på småsteder er kanskje noe helt annet enn i en større by. I Oslo er tilbudet så stort og uoversiktlig at man i flere år kan være uvitende om en scene man utvilsomt ville ha besøkt hadde man kjent til den, og det er alltid konkurranse mellom flere arrangementer om det samme publikumet. Problemet med å nå gjennom på Oslos livescene, eller NYs for den saks skyld, kan kanskje ligne på problemet med å nå gjennom som plateartist. På et lite sted er det annerledes: Publikum får lett oversikt over tilbudet, og det er liten konkurranse om dem. Publikumsgrunnlaget er imidlertid lite. En sammenligning av relativ effekt av ulike markedsføringskanaler mellom platesalg, live musikk på landet og live musikk i byen hadde hvertfall jeg vært interessert i. Jeg vil tro at alle frivillig drevne klubber, og sikkert de kommersielt drevne også, forsøker å finne kanaler som gir flere gjester til lav pris.
 
Topp Bunn