|
WIMP og feil på lister
- Trådstarter Petterone
- Startdato
Det er ganske vanlig at kun noen av en artists fonogrammer finnes i WiMP eller Spotify. Det kan jo f.eks. skyldes (manglende) avtaler med plateselskap.
Metadata er ofte mangelfulle og til dels gale. Utgivelsesår ser ofte ut til å være galt og høyst tilfeldig. Det er ofte alt for ferskt, og heller ikke i samsvar med offisielle reutgivelsesår. Noen ganger klarer de ikke en gang å samle artisten under ett navn, men har flere skrivemåter. Noen artister er rammet av mer rot enn andre. Det virker av og til som om de har fått et "lass" fra et plateselskap og bare har "tippet det ned i hullet" uten noen form for kvalitetskontroll. Formodentlig billig, men ikke nødvendigvis bra.
Artister som opprinnelig først og fremst utga singler, typisk frem til midten av 1960-tallet, kan se ganske merkelig ut. De kan være representert med en mengde mer eller mindre tilfeldige samleplater som inneholder omtrent de samme sangene i ulike utvalg. Det er bare forvirrende og tåpelig. De burde i slike tilfeller ha (be)fridd seg fra albumkonseptet som faktisk bare blir galt for disse utgivelsene, og som uansett heller ikke er nødvendig for disse strømmingstjenestene i motsetning til ved utgivelse av LPer og senere kassetter og CDer. Her har de fremdeles noe å lære/gå på. Noe lignende/det samme gjelder også en del andre artister som har vært reutgitt på mange samleplater.
Ovenstående gjelder i større eller mindre grad både WiMP og Spotify.
Metadata er ofte mangelfulle og til dels gale. Utgivelsesår ser ofte ut til å være galt og høyst tilfeldig. Det er ofte alt for ferskt, og heller ikke i samsvar med offisielle reutgivelsesår. Noen ganger klarer de ikke en gang å samle artisten under ett navn, men har flere skrivemåter. Noen artister er rammet av mer rot enn andre. Det virker av og til som om de har fått et "lass" fra et plateselskap og bare har "tippet det ned i hullet" uten noen form for kvalitetskontroll. Formodentlig billig, men ikke nødvendigvis bra.
Artister som opprinnelig først og fremst utga singler, typisk frem til midten av 1960-tallet, kan se ganske merkelig ut. De kan være representert med en mengde mer eller mindre tilfeldige samleplater som inneholder omtrent de samme sangene i ulike utvalg. Det er bare forvirrende og tåpelig. De burde i slike tilfeller ha (be)fridd seg fra albumkonseptet som faktisk bare blir galt for disse utgivelsene, og som uansett heller ikke er nødvendig for disse strømmingstjenestene i motsetning til ved utgivelse av LPer og senere kassetter og CDer. Her har de fremdeles noe å lære/gå på. Noe lignende/det samme gjelder også en del andre artister som har vært reutgitt på mange samleplater.
Ovenstående gjelder i større eller mindre grad både WiMP og Spotify.