Ah, endelig noe skikkelig musikk på sentralen. Dette er vel en innspilling med Sam Browne på vokal dette her. Det er i alle fall ikke Al Bowlly, og heller ikke Les Allen (tror jeg). Uansett, den engelske dansemusikken fra tyve og trettitallet treffer midt i bollen på meg. Musikalsk brillians og tonnevis med sjarme.
Om de har stjålet tittelen? Tja, ikke godt å si. Detter var jo en populær låt omtrent tretti år tidligere, men det var faktisk mange hits med Lew Stone Orchestra, med alle de tre vokalistene jeg har nevnt. Med Al Bowlly har jeg 26 låter alene, og det finnes helt sikkert enda flere der uten. Og stort sett solgte de godt, og ble populære låter. De store bandene som Lew Stone, Ambrose og Ray Noble var virkelig store, og gav ut mange steinkaker. Det er ikke utenkelig at Lennon/McCartney har kjent til denne låten. Bonzo Dog Band var jo veldig opptatt av denne musikken, og McCartney var som kjent mer enn en god venn av dem.
So what?
Hva med litt blå toner fra samme orkester, men Al Bowlly som vokalist?
Anbefales til alle som liker blues og jazz. Dette er ikke en foxtrot, slik som den forrige.
