V
vredensgnag
Gjest
Enkelte artister verdsetter man for sent. Jeg har et slitsomt forhold til Barbra Streisand, etter for mange underlige spillefilmer, TV-specials og monsterutgivelser.
Men så kommer man over en rekke av hennes tidlige plateutgivelser, og innser at dette er en artist med en lang løpebane, som fortjener en nærlytt. Og det er hva jeg har gjort, nærlyttet meg gjennom hennes tidlige produksjon. Og der er det mye stort, både av sangprestasjoner og orkesterinnsats og arrangementer.
I mitt anlegg åpner disse innspillingene vegger og tak, og orkesterdybden er fantastisk - når man så legger til denne stemmen som kan alt, savner jeg ingenting.
Og fordi hun ble så utrolig populær, finner man en god del av de opprinnelige utgivelsene på vinyl, i god stand. Hun har fått syv album til nr. 1 i USA, og 22 på Topp 10 - en artist man faktisk bør ta alvorlig, og det har vært herlig å lytte til hennes tidlige album gjennom mitt vinylanlegg. Anbefales sterkt som en god hifi-øvelse.
Back cover på hennes første utgivelse er spesiell - den som lagde det tvilte ikke et sekund på at en stor verdensstjerne hadde entret scenen:
Hun hadde gjort et dypt inntrykk som nattklubbsangerinne, og fikk sitt gjennombrudd på gay-klubben The Lion i Greenwich Village, NY. Det påstås at da hun begynte å synge første kveld gikk jungeltelegrafen varm, og før hun var ferdig med første sett kom taxier og biler med folk som hadde fått beskjed om at de "måtte høre denne stemmen". Dette var tiår før mobiltelefoner og sms, så hun må ha blåst rommet rent med røsten.
Den første platen er verdt å få tak i, men bærer også preg av at man har brukt akkurat så mye penger som nødvendig for å feste henne på vinyl, og ikke mer. Orkesterarrangementene er sparsommelige sammenlignet med hva som skal komme, og utvalget sanger er vekslende. Likevel, litt av en debut - som føk rett til topps på listene. Platina i USA og Grammy som Album of the Year.
Slik ser cover ut på forsiden. CS 8807 (LP, 1963)
Suksessen gjorde at hun fikk flere ressurser å leke med til neste forsøk, som fikk den opplagte tittelen The Second Barbra Streisand Album CS 8854 (1963 LP). Her gjorde de grundigere arrangement av sanger hun hadde fremført i nattklubbene, og gjorde et jevnere utvalg sammenlignet med debuten. Nå begynner det å bli besetning i orkesteret.
CS 8854 (1963 LP)
Den gikk også til platina, og nå fikk hun det hun ønsket av ressurser for neste utgivelse. Om de brukte fantasi og ressurser på arrangementene, så sparte de seg når det gjaldt albumtittel: The Third Album CS 8954 (LP, 1964)
Her har hun fått tid i opptak og forberedelser, og stjernemusikere på laget - har man ikke hørt denne er det en opplevelse å legge nålen i startrillen. I de to første albumene som ble sluppet hadde man brukt stemmen for alt den kunne, fra bunn til topp, og enkelte anklaget henne for vel mye stemmegymnastikk -- så i det tredje albumet ville hun bevise at hun var skjønnsangerinne med total kontroll. Og det gjorde hun.
Sammy Cahn - låtmaker par excellence - skrev om Streisand:
The first time I saw Barbra I was with my collaborator, Jimmy Van Heusen, at the Riviera Hotel in Las Vegas. Barbra came out on stage to open the showthe dinner show! She slowly walked to the microphone, facing a very typical dinner-type audience. In defiance of all the rules, she went into her opening number, When the Sun Comes Outa ballad instead of the traditional up-tempo openeras unlikely a number as ever began a show. I was just getting over the shock of it when I noticed, to my amazement, that everyone had stopped eating. Even more amazing, the waiters had stopped serving. It was all Barbra Streisand, and Barbra Streisand had them all. I have only known one or two people in all of show business who had this power with an audience. I never waited to see who closed the show, but rushed backstage and fell in love!
Etter knallsuksess med det tredje albumet utga hun Funny Girl, fra Broadway musicalen. Hun synger en medley derfra i "My Name is Barbra" tv-sendingen.
Deretter kom People, som man simpelthen må ha, uansett om man liker henne eller ikke. Et album jeg liker å spille for dem som sier de ikke har hørt henne, eller mener hun ikke er verdt å lytte til. Bare orkesterarrangementene er verdt å ha, og når en fullendt stemme legges til ...
Lå på Billboard topp 100 i 18 måneder, føk opp til nr. 1 og solgte til platina.
CS 9015 (1964 LP)
Front og Back Cover på hennes neste plate - My name is Barbra.
CS 9136 (1965 LP)
Enda en suksess, gikk opp til nummer 2 på Billboards albumliste og lå godt over et år på denne.
My Name is Barbra var også en tv-produksjon:
My name is Barbra ... Two -- ble spilt inn samtidig med My name is Barbra, og gitt ut kort etter denne. Mer lounge-preget i en del arrangementer og sang, og herlig å legge på platespilleren mens man øver seg på en perfekt Dry Martini.
CS 9209 (LP)
Color me Barbra er verdt å få tak i. Hun gjorde en "television special" som ble utgitt, og om mulig fikk hun enda større publikum etter at hun kom på fjernsyn. Denne er også å finne som DVD, og gir en et godt inntrykk av Streisand mens hun fortsatt var fri for hyperstjernenykkene som har gitt folk et delt inntrykk av henne.
CS 9278 (LP, 1966)
Deretter samarbeidet hun med Michele Legrand om Je m'appelle Barbra, og gruet seg til franskmennenes reaksjon på hennes forsøk på å synge fransk. Det gikk veldig bra.
CS 9347 (1966 LP)
Nå kommer omslaget i stemmen. Streisand blir gravid, og får dypere stemme etter graviditeten. Hun bevarer stålkontrollen, men har fått en avrunding som folk verdsetter. Det er interessant å sammenligne Je m'appelle Barbra og denne. Streisand hadde undret på å gjøre noe med den store nesen, men vågde ikke da hun ble fortalt at det kunne påvirke stemmen - men hun hadde ikke vurdert at graviditet kunne påvirke røsten.
CS 9482 (Stereo LP, 1967)
Nå kommer en mengde utgivelser der hun prøver ut forskjellige stiler, og der hun også kommer på etterkant med tidens smak - på slutten av 60-tallet og inn i 70-tallet. Det er flere lytteverdige album fra perioden, men det har en tendens til å gå mot overproduksjon i arrangementene.
Jeg klarer meg fint med det hun gjør på 60-tallet, men har lyst til å fremheve denne, som hun måtte slåss med plateselskapet for å få lov til å lage, noe hun også kommenterer med låtvalget i første spor.
Dette er yppersteklasse vinylutgivelse, og om man ønsker å selge et stereoanlegg eller en komponent er det bare å legge på denne.
Et par av sporene har 80-tallets synthpålegg i noen av arrangementene, men ellers er det akustisk, utrolig og vidunderlig.
OC 40092 (LP, 1985)
Info om utgivelsene hennes:
http://barbra-archives.com/record/discography_streisand.html
Men så kommer man over en rekke av hennes tidlige plateutgivelser, og innser at dette er en artist med en lang løpebane, som fortjener en nærlytt. Og det er hva jeg har gjort, nærlyttet meg gjennom hennes tidlige produksjon. Og der er det mye stort, både av sangprestasjoner og orkesterinnsats og arrangementer.
I mitt anlegg åpner disse innspillingene vegger og tak, og orkesterdybden er fantastisk - når man så legger til denne stemmen som kan alt, savner jeg ingenting.
Og fordi hun ble så utrolig populær, finner man en god del av de opprinnelige utgivelsene på vinyl, i god stand. Hun har fått syv album til nr. 1 i USA, og 22 på Topp 10 - en artist man faktisk bør ta alvorlig, og det har vært herlig å lytte til hennes tidlige album gjennom mitt vinylanlegg. Anbefales sterkt som en god hifi-øvelse.
Back cover på hennes første utgivelse er spesiell - den som lagde det tvilte ikke et sekund på at en stor verdensstjerne hadde entret scenen:
Hun hadde gjort et dypt inntrykk som nattklubbsangerinne, og fikk sitt gjennombrudd på gay-klubben The Lion i Greenwich Village, NY. Det påstås at da hun begynte å synge første kveld gikk jungeltelegrafen varm, og før hun var ferdig med første sett kom taxier og biler med folk som hadde fått beskjed om at de "måtte høre denne stemmen". Dette var tiår før mobiltelefoner og sms, så hun må ha blåst rommet rent med røsten.
Den første platen er verdt å få tak i, men bærer også preg av at man har brukt akkurat så mye penger som nødvendig for å feste henne på vinyl, og ikke mer. Orkesterarrangementene er sparsommelige sammenlignet med hva som skal komme, og utvalget sanger er vekslende. Likevel, litt av en debut - som føk rett til topps på listene. Platina i USA og Grammy som Album of the Year.
Slik ser cover ut på forsiden. CS 8807 (LP, 1963)
Suksessen gjorde at hun fikk flere ressurser å leke med til neste forsøk, som fikk den opplagte tittelen The Second Barbra Streisand Album CS 8854 (1963 LP). Her gjorde de grundigere arrangement av sanger hun hadde fremført i nattklubbene, og gjorde et jevnere utvalg sammenlignet med debuten. Nå begynner det å bli besetning i orkesteret.
CS 8854 (1963 LP)
Den gikk også til platina, og nå fikk hun det hun ønsket av ressurser for neste utgivelse. Om de brukte fantasi og ressurser på arrangementene, så sparte de seg når det gjaldt albumtittel: The Third Album CS 8954 (LP, 1964)
Her har hun fått tid i opptak og forberedelser, og stjernemusikere på laget - har man ikke hørt denne er det en opplevelse å legge nålen i startrillen. I de to første albumene som ble sluppet hadde man brukt stemmen for alt den kunne, fra bunn til topp, og enkelte anklaget henne for vel mye stemmegymnastikk -- så i det tredje albumet ville hun bevise at hun var skjønnsangerinne med total kontroll. Og det gjorde hun.
Sammy Cahn - låtmaker par excellence - skrev om Streisand:
The first time I saw Barbra I was with my collaborator, Jimmy Van Heusen, at the Riviera Hotel in Las Vegas. Barbra came out on stage to open the showthe dinner show! She slowly walked to the microphone, facing a very typical dinner-type audience. In defiance of all the rules, she went into her opening number, When the Sun Comes Outa ballad instead of the traditional up-tempo openeras unlikely a number as ever began a show. I was just getting over the shock of it when I noticed, to my amazement, that everyone had stopped eating. Even more amazing, the waiters had stopped serving. It was all Barbra Streisand, and Barbra Streisand had them all. I have only known one or two people in all of show business who had this power with an audience. I never waited to see who closed the show, but rushed backstage and fell in love!
Etter knallsuksess med det tredje albumet utga hun Funny Girl, fra Broadway musicalen. Hun synger en medley derfra i "My Name is Barbra" tv-sendingen.
Deretter kom People, som man simpelthen må ha, uansett om man liker henne eller ikke. Et album jeg liker å spille for dem som sier de ikke har hørt henne, eller mener hun ikke er verdt å lytte til. Bare orkesterarrangementene er verdt å ha, og når en fullendt stemme legges til ...
Lå på Billboard topp 100 i 18 måneder, føk opp til nr. 1 og solgte til platina.
CS 9015 (1964 LP)
Front og Back Cover på hennes neste plate - My name is Barbra.
CS 9136 (1965 LP)
Enda en suksess, gikk opp til nummer 2 på Billboards albumliste og lå godt over et år på denne.
My Name is Barbra var også en tv-produksjon:
My name is Barbra ... Two -- ble spilt inn samtidig med My name is Barbra, og gitt ut kort etter denne. Mer lounge-preget i en del arrangementer og sang, og herlig å legge på platespilleren mens man øver seg på en perfekt Dry Martini.
CS 9209 (LP)
Color me Barbra er verdt å få tak i. Hun gjorde en "television special" som ble utgitt, og om mulig fikk hun enda større publikum etter at hun kom på fjernsyn. Denne er også å finne som DVD, og gir en et godt inntrykk av Streisand mens hun fortsatt var fri for hyperstjernenykkene som har gitt folk et delt inntrykk av henne.
CS 9278 (LP, 1966)
Deretter samarbeidet hun med Michele Legrand om Je m'appelle Barbra, og gruet seg til franskmennenes reaksjon på hennes forsøk på å synge fransk. Det gikk veldig bra.
CS 9347 (1966 LP)
Nå kommer omslaget i stemmen. Streisand blir gravid, og får dypere stemme etter graviditeten. Hun bevarer stålkontrollen, men har fått en avrunding som folk verdsetter. Det er interessant å sammenligne Je m'appelle Barbra og denne. Streisand hadde undret på å gjøre noe med den store nesen, men vågde ikke da hun ble fortalt at det kunne påvirke stemmen - men hun hadde ikke vurdert at graviditet kunne påvirke røsten.
CS 9482 (Stereo LP, 1967)
Nå kommer en mengde utgivelser der hun prøver ut forskjellige stiler, og der hun også kommer på etterkant med tidens smak - på slutten av 60-tallet og inn i 70-tallet. Det er flere lytteverdige album fra perioden, men det har en tendens til å gå mot overproduksjon i arrangementene.
Jeg klarer meg fint med det hun gjør på 60-tallet, men har lyst til å fremheve denne, som hun måtte slåss med plateselskapet for å få lov til å lage, noe hun også kommenterer med låtvalget i første spor.
Dette er yppersteklasse vinylutgivelse, og om man ønsker å selge et stereoanlegg eller en komponent er det bare å legge på denne.
Et par av sporene har 80-tallets synthpålegg i noen av arrangementene, men ellers er det akustisk, utrolig og vidunderlig.
OC 40092 (LP, 1985)
Info om utgivelsene hennes:
http://barbra-archives.com/record/discography_streisand.html
