baluba skrev:
Dere glemmer en ting, og det er at dere vurderer en avis-sak ut fra hvordan den ser ut på nettet. Anmelderen har flere føringer når han skal skrive en anmeldelse, men den aller viktigste kommer fra desken. Den går ut på hvor mange tegn han har lov til å bruke for at brekkingen av siden skal gå opp. I dette tilfellet er det garantert slik at han har fått beskjed om å skrive en sak som er så kort (og det er ganske presise mål man må forholde seg til her) at det måtte bli slik.
Det er ingenting galt med denne anmeldelsen, sett bort fra at det er mulig å være uenig i meningen til anmelderen. Det at en anmeldelse blir så tynn har ingenting med skribentens evner å gjøre, det har med deskens/grafikernes behov å gjøre. Og slik må det være. Det er ingen vei utenom sidebrekkingens premisser.
VG var forresten det store mobbeofferet de årene jeg selv var anmelder. Alt fra den kanten ble latterliggjort. Det fortjener de ikke i dag, for Morten Ståle Nilsen er nok adskillig mer kredibel enn de som skrev for VG for 25 år siden.
Glemmer og glemmer Fru. Baluba
Det har vel vært nevnt opptil flere ganger i tråden her at begrensninger på antall tegn kan være en årsak til knappheten i anmelderiet.
Så i beste CDWMInSpots (eller noe lignende) style:
Townes skrev:
... De har helt sikkert krav til maks antall tegn og så videre, men neppe krav til at det som skrives bare skal være uvesentligheter.
Townes skrev:
...Jada, de er sikkert "offer" for redaksjonelle stramme tøyler og alt sånt, men da bør redaksjonene snart vurdere å legge ned hele anmelderiet.
Anmledere står imidlertid fritt til å velge hva de vil fylle denne spalteplassen med vil eg tro. Jada, desken legger føringer på form, men neppe så mye på innhold.
Ståle Nilsen kan ha all verdens kred han vil for min del, det gjør ikkje anmeldelsen av Steve Earle plata mindre dårlig av den grunn.
Edit:
Tillegg ala CDWMinSPOTS (for å gjøre innlegget enda vanskeligere å lese).
"Galt og galt" i anmeldelsen til Nilsen, Baluba... Og er det noe å være uenig i da? Han mener/sier jo strengt tatt ikkje allverdens.
Den sjarmerende sleivete Earle har «tatt seg sammen», og gjør litt av alt han kan: country, blues, keltisk folk
Ja, så gjør han vel det. Er vel vanskelig å bestride sjangere.
Men det er avgjørende forskjeller på konsentrasjon og inspirasjon.
Hva pokkker menes med dette da? At han vet ka han holder på med (klarer konsentere seg), men han driter for så vidt i det (mangler inspirasjon)?
Godt mulig det, men gi gjerne en begrunnelse/et eksempel.
I 2011 lager Steve Earle plater fordi han kan, ikke fordi han føler seg beveget til å gjøre det
Dette er vel det samme som han sa over det da? At han mangler inspirasjon.
Bottom line:
Han sier fint lite om plata, og det lille som sies er totalt blottet for substans. Møkkaanmeldelse. End of story.