Nettopp. Portnoy var nok den som jobbet absolutt mest med det "rundt" bandet. I alle fall virker det slik på han, og derfor har jeg vært litt tvilende til hva som skal skje nå. Etter å ha sett den videoen med folk som Mike Mangini (som er ekstremt (!) talentfull) på audition, blir jeg beroliget en god del.Geir Kristiansen skrev:Utfordringen til Dream Theater er ikke å finne en ny trommeslager med de tekniske kvalitetene som skal til, men det å finne en som kan bidra ut over det å spille trommer er det værre med. Begynn å lete etter en trommeslager som både spiller og skriver på det nivå som Portnoy gjorde i DT er det værre med.
Hele gruppedynamikken blir endret og spørsmålet er egentlig hvordan filter MP fungerte som. Historien er full av musikere som bryter ut av et band og aldri klarte å leve opp til det nivå som de hadde i bandet. Dette med gruppedynamikk tror jeg er nøkkelen til sukssess. Jeg håper og tror at MP ikke var det filteret som klarte å sile ut hva som fungerer og ikke ene og alene. Navnet hans står på alt for mange episke proglåter fra dette bandet til at alt skal falle i grus nå.
Jeg har god tro på at bandet kommer til å levere i fremtiden også så får vi håpe at kvaliteten holder seg på samme nivå som med MP.
Har han ikke egentlig gjort mest session-ting?Geir Kristiansen skrev:de bandene han har spilt i ikke akkurat er progressive storheter.
Klar over det, men jeg trodde likevel han var mest aktiv som session-musiker. De tre eksemplene er forøvrig ikke akkurat kjent for labre musikalske prestasjoner heller.Geir Kristiansen skrev:Annihilator, Extreme og Steve Vai er det som står på CV'en til Mike Mangini.
Hva med han gammeltrommisen til Robert Plant?Geir Kristiansen skrev:Utfordringen til Dream Theater er ikke å finne en ny trommeslager med de tekniske kvalitetene som skal til, men det å finne en som kan bidra ut over det å spille trommer er det værre med. Begynn å lete etter en trommeslager som både spiller og skriver på det nivå som Portnoy gjorde i DT er mye vanskeligere enn bare å finne en dyktig trommeslager..
Jeg ble veldig positivt overrasket av James Labrie's siste soloplate, forresten.Brasse skrev:viss dei no byttar ut Labrie og! :
Som jeg sa tidligere i tråden at det er litt merkelig at Labrie høres bedre ut eller kommer mere til sin rett på soloskivene. Han er ikke min favoritt i metalsjangeren og rekker ikke opp mot folk som Mikael Åkerfeldt, Jonas Renkse og Daniel Gildenlöw. Daniel Gildenlöw mener jeg er den beste metalvokalisten av dem alle. Labrie virker litt anstrengt når han må opp i det øvre skiktet av det stemmen hans tåler, men absolutt en habil vokalist som gir stor merverdi for DT.Dazed skrev:Jeg ble veldig positivt overrasket av James Labrie's siste soloplate, forresten.Brasse skrev:viss dei no byttar ut Labrie og! :
Når det er nevnt, er det Peter Wildoer (Ja, darkane-trommeslageren fra audition-en. han spiller trommer på den siste LaBrie-soloplata også.) som gjør all growlingen på plata.Geir Kristiansen skrev:Som jeg sa tidligere i tråden at det er litt merkelig at Labrie høres bedre ut eller kommer mere til sin rett på soloskivene. Han er ikke min favoritt i metalsjangeren og rekker ikke opp mot folk som Mikael Åkerfeldt, Jonas Renkse og Daniel Gildenlöw. Daniel Gildenlöw mener jeg er den beste metalvokalisten av dem alle. Labrie virker litt anstrengt når han må opp i det øvre skiktet av det stemmen hans tåler, men absolutt en habil vokalist som gir stor merverdi for DT.
De har vært i det sporet der før. De ville kanskje ha en rolig en etter et par hardere album. Uansett låt det der skuffende kjedelig. Kanskje denne havner i kategorien "DT-plater jeg ikke kjøper" sammen med "Falling Into Infinity"? ...Nei, sikkert ikke, men jeg blir litt redd når det er dette de velger å promotere den med.Slubbert skrev:Det var poppa til å være DT...
Smaken er som baken. Jeg synes det er fryktelig mye bra musikalsk håndtverk på alle DT platene. Problemet er ofte at selve låtmaterialet og melodiene ikke holder mål. Dessuten har Jordan Rudess ofte ødelagt mye med sitt monotone keybord spill, da tenker jeg på de obligatoriske solopartiene de har for gitar og keys i låtene. Når det er Rudess' tur, gjentar han seg selv konstant og det blir ofte kjedelig. Sammenligner man de 3 første platene deres med nyere utgivelser, faller det igjennom for meg.Geir Kristiansen skrev:@Polkagris
Hvis du ikke anerkjenner Six Degrees of Inner Turbulence, Train of Thought og Octavarium som virkelig gode skiver så vil du slite med å finne noen gode progressive album i det hele tatt.
Dette var noe helt annet ja, da er det bare å glede seg til Victoria Park den 24 juli ;D