Anonym skrev:
baluba skrev:
To tråder formulert for provokasjon og grunnlag som debatt, men som til slutt ender med undring fra oss andre, bør fortelle deg at du har snodige ideer for tiden. En tråd til av denne typen så kan du regne med å lese ord som troll og flaming.
Hvor er den andre tråden? Jeg sliter med å følge deg her.
Bortsett fra at sammenligningen min kanskje var litt vag/flåsete så ser jeg ikke hva jeg har gjort galt. Forøvrig viser et nylig utført google søk at jeg ikke er alene i synet om at albumet er sjelløst:
http://www.bbc.co.uk/music/reviews/6vfd
Du er ikke alene om å slite med å følge meg. Jeg sliter med samme problem, så jeg får bare beklage. Åpenbart var min hjerne stilt inn på hypotetisk fremtid, ikke den reelle nåtid. Det er en liten bryter lokalisert litt for når hårfestet som skifter modus, og det er så fryktelig lett å glemme den lille switchen. Det er bare å beklage for den tekniske glippen. Slikt vil forekomme også i fremtiden. :-\
Det ville vel vært direkte merkelig om det ikke fantes noen som er enige med deg i at det er sjelløst. Selv synes jeg det er smukt og merkelig modent, og jeg forventer kanskje mer dybde i fremtiden fra den unge mand. Noe som seg hør og bør for en som er i ferd med å bli voksen. Jeg vil ikke kritisere den unge for å ikke være 34 år gammel. Det der med andres sjel er jeg ikke så flink til å vurdere, det er blant mine større svakheter. Men det jeg hører er en litt bråmoden artist med en klar retning i formspråket sitt. Men fortsatt er han som alle andre på sin alder litt vel mye posør hvis man er litt kritisk og går ham i sømmene. Det litt utstuderte jeg føler når jeg hører på ham skriver jeg av på samme konto som all annen kritikk jeg har mot ham, rom for utvikling.
Årsaken til at folk reagerer er at du viser en svært liten innsikt i americana. Det virker som om et universelt "geni" som Van Zandt skal være en form for alibi for at du er inne i genrene (flertall), mens du egentlig fremstiller det som en form for anakronisme. Van Zandt er så bra at du må like det, på tross av en genre som er i den absolutte ytterkant for deg. Disse tre artistene står for tre forskjellige genre innenfor americana. Det blir litt som om å ikke se forskjell på asiater eller afrikanere. Tro meg, forskjellene er mye større enn du kan fatte. Preferansefiltre gjør at det er vanskelig å se hvor store forskjellene er før de har vandret litt sammen med dem. Dess lenger tid du tilbringer i et afrikansk land dess lettere kan du skille deres individuelle trekk på samme måte som du gjør i forhold til hvite nordmenn. Det samme gjelder musikk, bildekunst og alle andre inntrykk. Mange sliter med å skille Aune Sand og Lars Hertervig, eller Marianne Aulie og Andy Warhol. Redaktøren vår har forresten en original Aulie-klovn på kontorveggen.
Du ville reagert like mye hvis noen skar Stones over samme kam som Black Sheeps, The Beatles og Westlife. Slik opplever vi som har et forhold til americana at du fremstiller Leblanc. Du setter han opp mot artister fra andre genre innenfor den amerikanske tradisjonsorienterte musikken. Genrene har glidende overganger, og så vidt forskjellige artister som du nevner kan ikke kalles samme genre. De er fra beslektede genre, men det er også både blues og rockeartister som er like nære som de du nevner. Et skritt til høyre, et til venstre, et fram og et bak.
Jeg føler at du har behov for å sette deg litt inn i denne verdenene i en periode, hvis du har klart å finne et nøkkelhull i form av Townes Van Zandt. Så arbeider du deg videre med Gram og Burritos, kjører på med Emmilou og dypper tåen ned i litt god westernswing etter en periode. Når Cash føles som en del av barnetroen og tradisjonell Willie Nelson oppleves som i det minste kjær novelty begynner du å bli klar for å få de store opplevelsene. Hvis du liker Elvis Costello vil jeg anbefale hans
Almost Blue fra 1981. Da dykker du rett ned i roten av americana, men under vingene til en ledestjerne du stoler på. Kanskje du rett og slett må bli litt glad i universet for å se hvor stor variasjonen faktisk er.
Vel bekomme, og lykke til.