Queen! Remastringer 2011.
- Trådstarter lydbjørn
- Startdato
Queen!
Forutsatt at man snakker om en forbedring av lyden. Ikke at jeg synes det er dårlig lyd på de andre cd'ene, men skal jeg svi av penger på en ny utgave, bør det etter min mening være noe mer enn en evt lekker innpakning.
Jeg nevner i fleng meg!f skrev:
Forutsatt at man snakker om en forbedring av lyden. Ikke at jeg synes det er dårlig lyd på de andre cd'ene, men skal jeg svi av penger på en ny utgave, bør det etter min mening være noe mer enn en evt lekker innpakning.
N
nb
Gjest
Queen!
Remastering anno 20XX pleier vel sjelden å være noen lydmessig høydare (dessverre).
Hører faktisk på Queen nå, men Spotify dekker nok mine behov - er ikke noen storfan akkurat.
Remastering anno 20XX pleier vel sjelden å være noen lydmessig høydare (dessverre).
Hører faktisk på Queen nå, men Spotify dekker nok mine behov - er ikke noen storfan akkurat.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Queen!
Men du må være forsiktig, så du ikke lurer andre utpå her. Dette vekker følelser, vettu.
Luringen!lars_erik skrev:Remastringa som er foretatt de siste par årene pleier som oftest å løfte lyden betydelig, så dette kan absolutt bli en høydare
Men du må være forsiktig, så du ikke lurer andre utpå her. Dette vekker følelser, vettu.Queen!
http://www.youtube.com/watch?v=3Gmex_4hreQ
http://www.youtube.com/watch?v=qvheOquAmyw
Sammenligning av Thriller remixen:
http://www.youtube.com/watch?v=xAW8XrTsCs0&feature=related
(Mangler lyd pga copyright, men du kan se teksten på videoen med snakkebobler, du ser grafene i softwaren uansett. Og det er jo poenget.)
I denne videoen er en rekke gode eksempler på hvordan dynamikken har forsvunnet i takt med loudness wars:
http://www.youtube.com/watch?v=KMNJEC1G-fE&feature=related
Bare å si NEI til remixa dritt.
http://www.youtube.com/watch?v=3Gmex_4hreQ
http://www.youtube.com/watch?v=qvheOquAmyw
Sammenligning av Thriller remixen:
http://www.youtube.com/watch?v=xAW8XrTsCs0&feature=related
(Mangler lyd pga copyright, men du kan se teksten på videoen med snakkebobler, du ser grafene i softwaren uansett. Og det er jo poenget.)
I denne videoen er en rekke gode eksempler på hvordan dynamikken har forsvunnet i takt med loudness wars:
http://www.youtube.com/watch?v=KMNJEC1G-fE&feature=related
Bare å si NEI til remixa dritt.
Queen!
Hør på f.eks seneste utgavene av John Lennons katalogen fra i fjor. Du kommer aldri til å få Lennon bedre på cd.
Du kan ikke være så kategorisk lenger. En del selskaper har skjønt det og gir nå ut gode remastringer med veldig mye mindre kompresjon enn den forrige remasteren som kom i typ 2000.Eivind E skrev:
Hør på f.eks seneste utgavene av John Lennons katalogen fra i fjor. Du kommer aldri til å få Lennon bedre på cd.
Queen!
Det er fortsatt slik at størsteparten av remastringene ikke er den beste cd-utgavene (imo). Men det er lyspunkter, og etter 9/9/09 så har lyspunktene blitt flere og flere.
Jeg er lurt utpå.baluba skrev:Luringen!lars_erik skrev:Remastringa som er foretatt de siste par årene pleier som oftest å løfte lyden betydelig, så dette kan absolutt bli en høydare
Det er fortsatt slik at størsteparten av remastringene ikke er den beste cd-utgavene (imo). Men det er lyspunkter, og etter 9/9/09 så har lyspunktene blitt flere og flere.
Queen!
Nemlig. The Beatles viste vei, nok en gang ;DWergeland skrev:Jeg er lurt utpå.baluba skrev:Luringen!lars_erik skrev:Remastringa som er foretatt de siste par årene pleier som oftest å løfte lyden betydelig, så dette kan absolutt bli en høydare
Det er fortsatt slik at størsteparten av remastringene ikke er den beste cd-utgavene (imo). Men det er lyspunkter, og etter 9/9/09 så har lyspunktene blitt flere og flere.
Queen!
Etter en tiltagende tendens med crappy og ihjelkomprimerte CD gjenutgivelser, så er det lys i tunnelen. Det gode salget og all pr som Beatles Remasters har generert, kan ha vært en vekker for resten av bransjen. Forhåpentligvis skjerper de seg og - aller helst - satser mer på nedlastinger i hi-rez. Virker allerede som om det går veien!
Godt poeng! (Nå jeg tenker meg om så har jeg nyss skrevet om det selv, he-he).lars_erik skrev:
Etter en tiltagende tendens med crappy og ihjelkomprimerte CD gjenutgivelser, så er det lys i tunnelen. Det gode salget og all pr som Beatles Remasters har generert, kan ha vært en vekker for resten av bransjen. Forhåpentligvis skjerper de seg og - aller helst - satser mer på nedlastinger i hi-rez. Virker allerede som om det går veien!
Queen!
Da har jeg sammenlignet Another one bites the dust fra den originale Greatest Hits utgivelsen med Island 2011 remasteren.
Resultatet er vedlagt. De røde stripene indikerer klipping. Den øverste er den gamle utgivelsen.
Den nye utgivelsen ligger ca 5.5db RMS høyere.
Jeg avspilte begge to på hodeltelefonene på PCen (ikke mitt beste oppsett for å si det slik) med replaygain på slik at de ble volummessig umulig å skille fra hverandre.
Remasteren virker nærmest identisk som den gamle når volumforskjellen er kompensert for innenfor 0.00db. Men jeg synes faktisk å detektere at en viss metallisk hardhet har blitt borte i den nye remasteren, spesielt fra stemmer. Jeg må ta en nærmere lytt i hovedanlegget i kveld. Forskjellene er imidlertid svært små, og sannsynligvis er det både ulemper og fordeler med den nye remasteren siden den faktisk klipper noe originalen ikke gjør.
Jeg ville ikke stormløpt og kjøpt disse nye remastrene om du har originalutgivelsene. Det ryktes imidlertid at tidligere remastrene er helt jævlige på de gamle albumene så det kan hende saken stiller seg annerledes om du ikke har originalutgivelsene av platene, men senere remastrede utgaver.
Da har jeg sammenlignet Another one bites the dust fra den originale Greatest Hits utgivelsen med Island 2011 remasteren.
Resultatet er vedlagt. De røde stripene indikerer klipping. Den øverste er den gamle utgivelsen.
Den nye utgivelsen ligger ca 5.5db RMS høyere.
Jeg avspilte begge to på hodeltelefonene på PCen (ikke mitt beste oppsett for å si det slik) med replaygain på slik at de ble volummessig umulig å skille fra hverandre.
Remasteren virker nærmest identisk som den gamle når volumforskjellen er kompensert for innenfor 0.00db. Men jeg synes faktisk å detektere at en viss metallisk hardhet har blitt borte i den nye remasteren, spesielt fra stemmer. Jeg må ta en nærmere lytt i hovedanlegget i kveld. Forskjellene er imidlertid svært små, og sannsynligvis er det både ulemper og fordeler med den nye remasteren siden den faktisk klipper noe originalen ikke gjør.
Jeg ville ikke stormløpt og kjøpt disse nye remastrene om du har originalutgivelsene. Det ryktes imidlertid at tidligere remastrene er helt jævlige på de gamle albumene så det kan hende saken stiller seg annerledes om du ikke har originalutgivelsene av platene, men senere remastrede utgaver.
Vedlegg
Queen!
Synts faktisk kvaliteten på den nye utgivelsen er vesentlig bedre enn orginalene.
Vesentlig klarere lyd med mindre støy og sløring.
Har kikket på waveformene på en del av låtene, og det ser slett ikke ille ut.
Noen av låtene klipper litt på enkelte partier ja, eksemplet over er nok den verste sånn sett, men er ikke representativt for lesten av låtene.
Ser frem til resten av platene kommer.
Synts faktisk kvaliteten på den nye utgivelsen er vesentlig bedre enn orginalene.
Vesentlig klarere lyd med mindre støy og sløring.
Har kikket på waveformene på en del av låtene, og det ser slett ikke ille ut.
Noen av låtene klipper litt på enkelte partier ja, eksemplet over er nok den verste sånn sett, men er ikke representativt for lesten av låtene.
Ser frem til resten av platene kommer.
Queen!
Ja, det er på ingen måte snakk om noen loudness war her. Det ser ut som om Bob Ludwig hovedsaklig har forsøkt å benytte seg av tilgjengelig dynamikkområde på CD-mediet. Dette er vanligvis bare en fordel med tanke på SNR i avspillingskjeden vil jeg tro.
Jeg har forøvrig 1991 hollywood remasteren, mobile fidelity utgivelsen, samt DVD-audio versjonen (24bit/96kHz) av The Game med samme låt tilgjengelig så jeg skal slenge inn tilsvarende screenshots med dem også. Da kan vi i hvertfall se om det går riktig eller feil vei.
Ja, det er på ingen måte snakk om noen loudness war her. Det ser ut som om Bob Ludwig hovedsaklig har forsøkt å benytte seg av tilgjengelig dynamikkområde på CD-mediet. Dette er vanligvis bare en fordel med tanke på SNR i avspillingskjeden vil jeg tro.
Jeg har forøvrig 1991 hollywood remasteren, mobile fidelity utgivelsen, samt DVD-audio versjonen (24bit/96kHz) av The Game med samme låt tilgjengelig så jeg skal slenge inn tilsvarende screenshots med dem også. Da kan vi i hvertfall se om det går riktig eller feil vei.
Queen!
Og da har du kompensert nøyaktig for volumforskjellen? Jeg tror du kommer til å få store problemer med å skille på utgivelsene om du avspiller begge med 100% likt volum slik jeg gjorde (gitt originalutgivelsene). Stor forskjell er det i allefall ikke.Lespaul skrev:
Queen!
Da har jeg sett på følgende utgaver av Another one bites the dust. Alle volumnivelert til en forskjell på 0.00 db RMS.
Greatest hits (original utgivelse)
Greatest hits (2011 remaster)
The Game (1991 Hollywood remaster)
The Game (MFSL)
Konklusjon:
2011 Remasteren er den eneste som har klipping i waveformen sin av alle de fire versjonene. 2011 Remasteren låter et lite snev mer åpent enn originalutgivelsen og 1991 remasteren.
1991 remasteren er hårfint dårligere enn de andre to av de tre øverste. Den låter litt tynnere og skarpere enn resten. Men det er snakk om nyanseforskjeller.
Den eneste som virkelig skiller seg ut er MFSL releasen. Denne har vesentlig feitere klang enn de andre. Bassen er mer fyldig og det er langt mindre "knust glass". Denne utgivelsen har tydelig mindre energi i toppen enn de andre så den låter noe mer matt, men med et snillere og feitere lydbilde med mer driv.
Konklusjonen er at MFSL og 2011 remasteren er de beste, men du velger mellom feit klang (MFSL) eller et snev mer åpenhet enn de andre uten tilsvarende grad av metallisk gnell.
Jeg vil derfor anbefale å ha begge disse to i samlingen siden de er nokså ulike klangmessig.
Da har jeg sett på følgende utgaver av Another one bites the dust. Alle volumnivelert til en forskjell på 0.00 db RMS.
Greatest hits (original utgivelse)
Greatest hits (2011 remaster)
The Game (1991 Hollywood remaster)
The Game (MFSL)
Konklusjon:
2011 Remasteren er den eneste som har klipping i waveformen sin av alle de fire versjonene. 2011 Remasteren låter et lite snev mer åpent enn originalutgivelsen og 1991 remasteren.
1991 remasteren er hårfint dårligere enn de andre to av de tre øverste. Den låter litt tynnere og skarpere enn resten. Men det er snakk om nyanseforskjeller.
Den eneste som virkelig skiller seg ut er MFSL releasen. Denne har vesentlig feitere klang enn de andre. Bassen er mer fyldig og det er langt mindre "knust glass". Denne utgivelsen har tydelig mindre energi i toppen enn de andre så den låter noe mer matt, men med et snillere og feitere lydbilde med mer driv.
Konklusjonen er at MFSL og 2011 remasteren er de beste, men du velger mellom feit klang (MFSL) eller et snev mer åpenhet enn de andre uten tilsvarende grad av metallisk gnell.
Jeg vil derfor anbefale å ha begge disse to i samlingen siden de er nokså ulike klangmessig.
Queen!
Det er ofte slik at remastere høres mer livlig og åpne ut de første 2-3 minuttene før man merker at man blir sliten i hodet. Det er hvertfall ikke tilfelle her.
Absolutt ikke, det var bare min subjektive mening etter å ha sammenlignet låta "Miracle" fra "The miracle" skiva. Ser ikke bort fra at det er placebo, men for meg var det nå mer givende å høre på den nye versjonen.marsboer skrev:
Det er ofte slik at remastere høres mer livlig og åpne ut de første 2-3 minuttene før man merker at man blir sliten i hodet. Det er hvertfall ikke tilfelle her.
Queen!
2011 remasteren har da overhodet ikke noe feitere bass enn originalen og 1991 versjonen. MSFL (den som låter feitere) er en helt spesiell entusiastutgave og denne inneholder definitivt ingen klipping.
Det som klippes bort på 2011 remasteren er ytterst marginalt. Det er ikke snakk om noen dynamisk kompresjon å nevne her kontra de gamle utgavene. Med andre ord føles dynamikken som bevart kontra originalen.
Jeg skulle selvfølgelig gjerne sett at den var uten klipping. Alle de andre utgavene før denne var uten klipping så det er et bevisst valg tatt i remastering-prosessen.
Jeg skjønner ikke helt hva du mener her (gitt at du snakker til meg).Eivind E skrev:Du har gått i "SNR-fella", og tror det er det viktigste når man skal lytte til musikk.
At det klipper litt og all dynamikk er borte, pytt pytt, bassen høres jo feitere ut så da gjør det ingenting :
2011 remasteren har da overhodet ikke noe feitere bass enn originalen og 1991 versjonen. MSFL (den som låter feitere) er en helt spesiell entusiastutgave og denne inneholder definitivt ingen klipping.
Det som klippes bort på 2011 remasteren er ytterst marginalt. Det er ikke snakk om noen dynamisk kompresjon å nevne her kontra de gamle utgavene. Med andre ord føles dynamikken som bevart kontra originalen.
Jeg skulle selvfølgelig gjerne sett at den var uten klipping. Alle de andre utgavene før denne var uten klipping så det er et bevisst valg tatt i remastering-prosessen.
Queen!
Nå har jeg sjekket ut Greatest Hits II originalutgivelsen fra 1991 opp mot 2011 versjonen og her er det kjempeforskjeller. 2011 har en helt annen fylde og dynamikk. Jeg har sjekket ut 1991 remasteren av The Game i hovedanlegget og denne er vesentlig slankere og hardere i lyden enn de andre. Jeg mistenker at Greatest Hits II som kom samme år også fikk gjennomgå samme slakten. Med andre ord er 2011 en soleklar oppgradering av Greatest Hits II.
Nå har jeg sjekket ut Greatest Hits II originalutgivelsen fra 1991 opp mot 2011 versjonen og her er det kjempeforskjeller. 2011 har en helt annen fylde og dynamikk. Jeg har sjekket ut 1991 remasteren av The Game i hovedanlegget og denne er vesentlig slankere og hardere i lyden enn de andre. Jeg mistenker at Greatest Hits II som kom samme år også fikk gjennomgå samme slakten. Med andre ord er 2011 en soleklar oppgradering av Greatest Hits II.
Queen!
Kjøpte en nylig utkommet SHM-CD av Queen Greatest Hits fra Japan.
Skuffende. Lyden er moderne, anamisk i klangen og komprimert. Mastering: Bob Ludwig.
Det er vanvittig stor forskjell på den type lyd som her serveres på SHM-CD, kontra det jeg er vant til fra SHM-SACD'ene. Tydeligvis skal produktene nå ulike målgrupper innen "audioentusiaster".
Kjøpte en nylig utkommet SHM-CD av Queen Greatest Hits fra Japan.
Skuffende. Lyden er moderne, anamisk i klangen og komprimert. Mastering: Bob Ludwig.
Det er vanvittig stor forskjell på den type lyd som her serveres på SHM-CD, kontra det jeg er vant til fra SHM-SACD'ene. Tydeligvis skal produktene nå ulike målgrupper innen "audioentusiaster".
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 20.992
- Antall liker
- 6.215
Queen!
Hva er CD?
Hva er CD?
Queen!
En låt som ikke er innspilt fett og klangrikt vil jo ikke plutselig låte kanon om man endrer formatet.
Har det i det hele tatt falt deg inn at det er store muligheter for at den opprinnelige innspillingen ikke er bedre, og at formatet det utgis på dermed er irrelevant i denne sammenhengen.Espen R skrev:
En låt som ikke er innspilt fett og klangrikt vil jo ikke plutselig låte kanon om man endrer formatet.
Queen!
Jeg trenger egentlig ingen referanse for å høre at denne samlingen av queen låter er komprimert. Jeg er da ingen førstereisgutt i dette gamet. Men jeg plukket nå frem min Gold CD "A night At The Opera" fra DCC bare for å sammenligne "Bohemian Rhapsody"; og joda, SHM-CD'en er noe "prosessert" i lyden. Men, sikkert noen som liker det
Er du litt småirritert nå?marsboer skrev:
Jeg trenger egentlig ingen referanse for å høre at denne samlingen av queen låter er komprimert. Jeg er da ingen førstereisgutt i dette gamet. Men jeg plukket nå frem min Gold CD "A night At The Opera" fra DCC bare for å sammenligne "Bohemian Rhapsody"; og joda, SHM-CD'en er noe "prosessert" i lyden. Men, sikkert noen som liker det
Queen!
Jeg har ikke hørt SHM-CDen så jeg kan vanskelig uttale meg om dens lydkvalitet.
Men man får ikke gull av gråstein kun ved å bruke et humbugformat.
Jeg skjønner uansett ikke at SHM-CDen har noe relevans for 2011 remaster utgivelsen. Greatest Hits II plata fra 1991 låter tynt og anemisk her også, men jeg skjønner ikke at dette er relevant når 2011 remasteren ikke låter slik.
Jeg regner med at SHM-versjonen derfor er fra den "forrige" runden med remastere. Disse låter nemlig slik du beskriver.
Personlig foretrekker jeg klart den nye 2011 remasteren av Greatest Hits II, men stiller meg tvilende når det gjelder forbedringene i forhold til den originale utgivelsen av Greatest Hits. Jeg lurer derfor på hvor du har fått i fra at jeg liker prosessert lyd som låter tynt og anemisk. Det er jo det jeg sier at jeg ikke vil ha. Da hadde jeg foretrukket gnellet fra Greatest Hits II i 1991 utgave.
Jeg har ikke hørt SHM-CDen så jeg kan vanskelig uttale meg om dens lydkvalitet.
Men man får ikke gull av gråstein kun ved å bruke et humbugformat.
Jeg skjønner uansett ikke at SHM-CDen har noe relevans for 2011 remaster utgivelsen. Greatest Hits II plata fra 1991 låter tynt og anemisk her også, men jeg skjønner ikke at dette er relevant når 2011 remasteren ikke låter slik.
Jeg regner med at SHM-versjonen derfor er fra den "forrige" runden med remastere. Disse låter nemlig slik du beskriver.
Personlig foretrekker jeg klart den nye 2011 remasteren av Greatest Hits II, men stiller meg tvilende når det gjelder forbedringene i forhold til den originale utgivelsen av Greatest Hits. Jeg lurer derfor på hvor du har fått i fra at jeg liker prosessert lyd som låter tynt og anemisk. Det er jo det jeg sier at jeg ikke vil ha. Da hadde jeg foretrukket gnellet fra Greatest Hits II i 1991 utgave.
Queen!
Jeg har ikke sagt noe om hvilken lyd du foretrekker.
Jeg har heller ikke sagt noe om lyden på den 2011 utgaven du refererer til.
Alt jeg har gjort er å postet mine lytteinntrykk fra den japanske SHM-CD'en.
Mvh
Hei!marsboer skrev:
Jeg har ikke sagt noe om hvilken lyd du foretrekker.
Jeg har heller ikke sagt noe om lyden på den 2011 utgaven du refererer til.
Alt jeg har gjort er å postet mine lytteinntrykk fra den japanske SHM-CD'en.
Mvh
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Queen!
SHM-SACD har jeg hørt om før, men ikke SHM-CD. Det er altså vanlig Redbook som kan spilles av på vanlige cdp, men med en spesiell produksjonsmåte. Da er det rart hvis de skal velge en annen filosofi, for det vil være de samme som kjøper disse som kjøper SACD-variantene. Dette er jo noe for de spesielt interesserte, og i dette tilfellet for de av dem som ikke har SACD. Hvis de baserer dem på forskjellige mastre synes jeg det er et snodig valg.
SHM-SACD har jeg hørt om før, men ikke SHM-CD. Det er altså vanlig Redbook som kan spilles av på vanlige cdp, men med en spesiell produksjonsmåte. Da er det rart hvis de skal velge en annen filosofi, for det vil være de samme som kjøper disse som kjøper SACD-variantene. Dette er jo noe for de spesielt interesserte, og i dette tilfellet for de av dem som ikke har SACD. Hvis de baserer dem på forskjellige mastre synes jeg det er et snodig valg.
Queen!
Det er helt ulike team hos Universal Japan som står bak SHM-CD'er og SHM-SACD'er. SHM-CD'er er nesten alltid basert på eksisterende PCM-digitalmastere brukt på vanlige polycarbonat CD'er, ofte de siste års digitale mastringer med kompresjon. Mens SHM-SACD'er baserer seg på helt nye DSD konverteringer fra analoge taper, eller eksisterende DSD taper (som for Rolling Stones utgivelsene). Poenget med SHM-SACD'ene er at disse er ultra puristiske utgivelser hvor ingen kompresjon eller falsk EQ brukes.
Dette som en oppklaring.
SHM-CD kom på markedet i Japan et par år tidligere enn SHM-SACD.baluba skrev:
Det er helt ulike team hos Universal Japan som står bak SHM-CD'er og SHM-SACD'er. SHM-CD'er er nesten alltid basert på eksisterende PCM-digitalmastere brukt på vanlige polycarbonat CD'er, ofte de siste års digitale mastringer med kompresjon. Mens SHM-SACD'er baserer seg på helt nye DSD konverteringer fra analoge taper, eller eksisterende DSD taper (som for Rolling Stones utgivelsene). Poenget med SHM-SACD'ene er at disse er ultra puristiske utgivelser hvor ingen kompresjon eller falsk EQ brukes.
Dette som en oppklaring.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Queen!
Takk for den. Hadde aldri hørt om dem før, så jeg trodde de var noe nytt. Dette forklarer jo endel, samt er en klar advarsel mot å kaste pengene bort på noe som virker som humbug for meg. Formatet hjelper jo ikke det døyt hvis det er et slik utgangspunkt.Espen R skrev:SHM-CD kom på markedet i Japan et par år tidligere enn SHM-SACD.baluba skrev:
Det er helt ulike team hos Universal Japan som står bak SHM-CD'er og SHM-SACD'er. SHM-CD'er er nesten alltid basert på eksisterende PCM-digitalmastere brukt på vanlige polycarbonat CD'er, ofte de siste års digitale mastringer med kompresjon. Mens SHM-SACD'er baserer seg på helt nye DSD konverteringer fra analoge taper, eller eksisterende DSD taper (som for Rolling Stones utgivelsene). Poenget med SHM-SACD'ene er at disse er ultra puristiske utgivelser hvor ingen kompresjon eller falsk EQ brukes.
Dette som en oppklaring.
Queen!
Blu-spec CD er noe lignende som SHM-CD, et annet materiale som platen er lagd av + at det brukes blålaser utstyr for å skjære pit-gropene til glass masteren som brukes til å trykke Cd'ene.
Jeg sammenlignet den med 24kt Gold CD utgivelsen, mastret av Doug Sax. Gold CD'en er bedre i mitt øre, mer analog og organisk. Blu-spec CD'en er noe klarere/åpnere i lyden, men er svakt "mekanisk/moderne" i lyden, samt at det er brukt litt kompresjon.
Kan jo bare nevne det som en parantes at jeg sammens med Queen SHM-CD'en fikk en Sony blu-spec CD med klassikeren "Breaking Silence" med Janis Ian.baluba skrev:
Blu-spec CD er noe lignende som SHM-CD, et annet materiale som platen er lagd av + at det brukes blålaser utstyr for å skjære pit-gropene til glass masteren som brukes til å trykke Cd'ene.
Jeg sammenlignet den med 24kt Gold CD utgivelsen, mastret av Doug Sax. Gold CD'en er bedre i mitt øre, mer analog og organisk. Blu-spec CD'en er noe klarere/åpnere i lyden, men er svakt "mekanisk/moderne" i lyden, samt at det er brukt litt kompresjon.