Hehe, nå er jo Lizard den klart beste skiva på denna lista og Lizard er ikke SÅ dårlig, men for meg var den en skuffelseerato skrev:Ser du har med min favoritt Crimson plate - Lizard - der. Eid og spillt i filler over 35 år.
Tydeligvis kan dette funke som en grei kjøpeliste for meg.
Etter å ha hørt We built this city har jeg holdt meg milevis unna alt med Starshipnavnet på så jeg har sluppet å måtte konstatere det du påpeker.noruego skrev:Tidenes verste kalkun må da vel være det første Starship-albumet "Knee Deep In The Hoopla", med legendariske Grace Slick (damen bak Jefferson Airplane's "White Rabbit") på vokal på den grenseløst irriterende "We Built This City"?
Tror jammen den heter A Momentary Lapse of Reason.Valentino skrev:Har bare Stonesskiva, og mener vel at Emotional Rescue er kalkunere enn Dirty Work.
Forresten heter PF/Gilmour-skiva A Mometary Lapse of Reason. En sjelden lapsus av Tor Nado det der.
Den kunne jeg også valgt, med samme begrunnelse. Hadde den en gang, har den ikke lenger, har aldri savnet den. Klar kontrast til Scary Monsters (min favoritt av Bowie), som egentlig ikke er fra åttitallet. Albumet er noen ganger beskrevet som syttitallets beste plate som kom ut på åttitallet, eller noe lignende tull. Uansett så betyr det at platen spilt inn i 1979, men ble først gitt ut i 1980. Jeg kan i farten ikke huske om den var forsinket eller ikke, men det spiller ingen rolle her.atonal skrev:Fra lista valgte jeg Tonight med Bowie. Ganske kjedelig plate, like kjedelig som Never Let Me Down? En stor skuffelse sammenlignet med det meste han har gjort. 80-tallet var ikke akkurat Bowies beste tiår (unntaket er Scary Monsters, en av mine store favoritter fra 1980).
På bakgrunn av historien din har du min fulle støtte ;Dbaluba skrev:Den kunne jeg også valgt, med samme begrunnelse. Hadde den en gang, har den ikke lenger, har aldri savnet den. Klar kontrast til Scary Monsters (min favoritt av Bowie), som egentlig ikke er fra åttitallet. Albumet er noen ganger beskrevet som syttitallets beste plate som kom ut på åttitallet, eller noe lignende tull. Uansett så betyr det at platen spilt inn i 1979, men ble først gitt ut i 1980. Jeg kan i farten ikke huske om den var forsinket eller ikke, men det spiller ingen rolle her.atonal skrev:Fra lista valgte jeg Tonight med Bowie. Ganske kjedelig plate, like kjedelig som Never Let Me Down? En stor skuffelse sammenlignet med det meste han har gjort. 80-tallet var ikke akkurat Bowies beste tiår (unntaket er Scary Monsters, en av mine store favoritter fra 1980).
For det er flere jeg kunne valgt, men også noen som jeg absolutt ikke kunne valgt (f.eks. Tutu). Valget ble likevel ikke vanskelig. Blant sammelignbare skuffelser som Pink Floyd er det vanskelig å foreta et objektivt utvalg, så jeg velger den eneste skiven som faktisk har skadet meg fysisk. Da Yes' bidrag kom ut var jeg ung og relativt dum, og etter å ha pimpet litt stjålet heimert fikk jeg litt dansefot av den platen. Siden jeg var alene, så tok jeg ut dansefoten ved å hoppe over en stråleovn. Landet litt forkjært, og kneet kom helt ute av ledd. Ambulanse til sykehuset i Haugesund for å få det på plass, og total allergi mot Yes generelt i all ettertid. For med jevne mellomrom minner gikt meg om hvor ond den platen er, og da må også folkene bak platen være onde. Anderson er i alle fall i slekt med belsebub, imho. Leste det i National Enquirer.
Jeg mener min begrunnelse er best, og at Yes dermed bør vinne avstemningen av udemokratiske, men høyst rettferdige og moralsk korrekte årsaker.
Synes Landing on Water er Re-Ac-Tor verst.HC skrev:Dylan burde minst vært på lista med Saved og "Down in the groove". Ellers så har Young gjort langt værre ting enn Old Ways, bla. Everybody's Rockin' og Trans.
Haavard skrev:Synes Young utvelgelsen vitner om en total og fundamental manglende kunnskap om Neil Young.
Håvard
Wergeland skrev:Synes Landing on Water og Re-Ac-Tor er verst.HC skrev:Dylan burde minst vært på lista med Saved og "Down in the groove". Ellers så har Young gjort langt værre ting enn Old Ways, bla. Everybody's Rockin' og Trans.
Finner noe jeg liker med alle Dylan platene, men jeg synes ikke mye å hente på disse to Young-utgivelsene.
Ranker nok helt der oppe.Zomby_Woof skrev:Skal vi tillate oss å dvele ved noen enkeltlåter? I så fall vil jeg trekke frem Stevie Wonder. Fallet fra 'Superstition' til 'I just called to say I love you' må vel være pophistoriens mest dramatiske...
Til tross for låtas ufrivillige sjarm kan den ikke helt unnslippe det heller flaue danskebåt-kompet, nei. Samtidig er låta vel en av S. Wonders aller største suksesser. Folk er rare.'I just called to say I love you'
Det er vel den eneste låten jeg forbinder med Stevie Wonder. Har aldri giddet å spille noe annet av ham etter å ha hørt denne. Har han faktisk laget noe som er verdt å høre på da?atonal skrev:Til tross for låtas ufrivillige sjarm kan den ikke helt unnslippe det heller flaue danskebåt-kompet, nei. Samtidig er låta vel en av S. Wonders aller største suksesser. Folk er rare.'I just called to say I love you'
Sjekk Stevie Wonder på 60 og tidlig 70-tallet. Endel av det er fra en annen planet enn "I just called...."Gjestemedlem skrev:Det er vel den eneste låten jeg forbinder med Stevie Wonder. Har aldri giddet å spille noe annet av ham etter å ha hørt denne. Har han faktisk laget noe som er verdt å høre på da?atonal skrev:Til tross for låtas ufrivillige sjarm kan den ikke helt unnslippe det heller flaue danskebåt-kompet, nei. Samtidig er låta vel en av S. Wonders aller største suksesser. Folk er rare.'I just called to say I love you'
SRV gjorde vel alltid Superstition på konsert. Her gjør de den sammen.Gjestemedlem skrev:Det er vel den eneste låten jeg forbinder med Stevie Wonder. Har aldri giddet å spille noe annet av ham etter å ha hørt denne. Har han faktisk laget noe som er verdt å høre på da?atonal skrev:Til tross for låtas ufrivillige sjarm kan den ikke helt unnslippe det heller flaue danskebåt-kompet, nei. Samtidig er låta vel en av S. Wonders aller største suksesser. Folk er rare.'I just called to say I love you'
Kjedelig kirkemusikk for tensingentusiaster. :-\ErosLoveking skrev:Sjekk Stevie Wonder på 60 og tidlig 70-tallet. Endel av det er fra en annen planet enn "I just called...."
Har opptil flere singler i samlinga jeg slettes ikke er flau over å spille. Tøff vokal og groove.
Den som ikke får "fot" av det er, med være tvers igjennom hvit.
Denne var ikke så dum. Fullt mulig å høre på dette. Det er jo et stykke herfra til Danskebåten i allefall.En liten aha-opplevelse kanskje?
Slappbass hører sammen med slideguitar, munnharpe og blokkfløyte i godt polstrede rom.Valentino skrev:SRV gjorde vel alltid Superstition på konsert. Her gjør de den sammen.
Er vel det ja, men taker for forsøket, så får jeg heller sette på en plate med tidlig Depeche Mode slik at jeg kommer meg igjen. :Valentino skrev:Perler for svin er å sløse, ja.
Får meg til å tenke på filmen "Undercover Brother" ;D ;DEros (skapneger)
;Datonal skrev:Får meg til å tenke på filmen "Undercover Brother" ;D ;DEros (skapneger)
Eros, regner med at du har sett denne
/OT
Prøver å se fasinasjonen, og selv om musikk egentlig ble oppfunnet en gang sent på 60-tallet (selv om det var noen spede forsøk tidligere også) så er jo dette egentlig ganske kjedelig gammeldans for wanabe soulbrothers. Rytmen er vel mer i klappesøte tempo, forsamlingen på dansegulvet der viser vel omtrent passelig innlevelse... ikke helt ulikt denne gjengen: :ErosLoveking skrev:Får lyst til å drikke drinker, og omgås det annet kjønn jeg, når jeg hører den slags musikk. Kjenner rytmen i kroppen umiddelbart, men så er jeg skapneger óg da. 8)
Om ikke akkurat den låta, så ihvertfall sjangeren og den type sound funker veldig bra på endel klubber. Perfekt lydtapet for en god kveld på byen IMO. Uptempo floorgroover, "hakket" vassere en Oslo Gospelchoir. (understatement x 1000)