Frelseropplevelsen
Hadde jeg på Hifi-klubben i Drammen på åtti-tallet. Electrocompaniet på B&W Matrix 801, Kari Bremnes ble spilt og jeg husker enda holografien og lyder som kom fra usannsynlige steder i rommet.

Stereoanlegg
Mitt første ”ordentlige” stereoanlegg, kjøpt inn etter konfirmasjonen, var et Sanyo komponentanlegg på Dantax treveis. Siden den gang har det gått den vante vei innom forskjellige NAD-løsninger på B&W, Dali, Snell etc. til Rotel med f.eks Tannoy. Ellers av elektronikk bl.a. Vincent, Sony, Meridian. Frelseropplevelsen på Hifi-klubben har også gjort at jeg har prøvd diverse B&W Nautilus som jeg synes er gode, men vanskelig å få til i øvre mellomtone/diskant området. Dali Helicon 800 og Von Schweikert VR4-JR har også vært prøvd, begge gode høyttalere!

Bang for the bucks
Hvis jeg skal trekke fram en kombinasjon som ga usedvanlig mye musikkglede for pengene må det være Nad pre/power kombinasjon på Dali 450 – Red serie. Dette oppsettet har jeg underveis i hifi-karrieren, med anlegg til mange ganger prisen, flere ganger tatt meg i å savne.

Musikkglede
Viktig for meg er å kunne spille det meste av musikk – også dårligere innspillinger. Spiller mye rock/pop fra 60 og 70 – tallet.. derfor hadde jeg stor sans for Von Schweikert som gjorde magi og musikkglede ut av nærmest alt. Jeg er også fornøyd med dagens kombinasjon i så måte – balansen mellom typiske hifi-parametre og musikkens sjel synes jeg er bra.

Anlegget MÅ gi stoort rom i bredde og dybde

Underveis i hifi-karrieren har jeg dreid meg inn mot elektrostater. Først indirekte ved å dreie bort fra harde domer, til dipol-løsning (Von Schweikert) for til sist å ta skrittet ut: realisere drømmen om en gang å eie elektrostater. Kombinasjonen jeg spiller på nå vil jeg si er bortimot optimal sett i forhold til mine preferanser og referanser. Smaken har dreid seg noe bort i fra monitor-lytting med fokus på mikrodetaljer (Nautilus), via musikkglede med små kompromisser på detaljnivå og imponator-egenskaper, til i dag: Emc1 gir et tøft utgangspunkt med sin hardtslående spillestil og gode fundament. B.a.t rørpreamp gir et organisk tilsnitt uten å gå for mye på kompromiss med bass-gjengivelse og andre typiske hifi-parametre. AW180 føyer seg fint inn i synergi-effekten ved rett og slett spille musikk forrykende godt. Det fins effekttrinn som gir tightere bass etc., men Ec bretter ut et enormt panorama – stort lydbilde. De har nok litt ekstra å gi i øvre bass, nedre mellomtone noe som gjør sitt til at musikken kan nytes uten å bli analytisk.

Quad-ene setter kronen på verket ved å ta med seg alle gode egenskaper fra kombinasjonen, uten å forringe eller sette begrensninger. Hvis jeg skal prøve å trekke frem begrensninger i lydbildet, må det være at bassen kunne vært kjappere og tightere. Dette kunne sikkert la seg ordne med kraftigere effekttrinn, eventuelt brokoble dobbelt par AW 180..
Kabler som blir brukt er signalkabler fra Bertram (sølv) – høyttalerkabler NLE (sølv/gull) og DIY – LMC nettkabler.


Gå til albumet her