Når jeg ser hvor flinke, fantasifulle og gjennomføringsdyktige mange av dere er, opplever jeg ofte at jeg befinner meg på en litt annen planet.
Ikke er jeg innredningsnekker eller har jeg interiørgener, ikke har jeg en dullion kroner å bruke på stereoanlegg og jeg har definitvt ikke gullører og kan knapt nok skryte på meg noe særlig mer en en ubrukelig sangsstemme og et meget tvilsomt gehør.
Det jeg antagelig har til felles med de fleste andre på denne siden er en stor og oppslukende glede over musikk - for meg den eneste(...?) grunnen til å være opptatt av hifi.
Dette tankesettet gjør meg i lange perioder veldig fornøyd med den lyden jeg har.
Nå kom det for noen måneder siden rekende noen penger jeg ikke hadde regnet med, og da fikk jeg spørsmål fra min kone om jeg ikke skulle kjøpe meg "de høytalerne jeg hadde kikket på"?
På dette tidspunkt var jeg egentlig bestemt på å kjøpe et sett brukte Tannoy Revolution XT 8F, men de gikk rett for nesen på meg. I samme rennet dukket det opp et sett på Proac Studio 148. Proac har jeg alltid likt, men som regel har det vært i overkant dyrt. Denne gangen passet det akkurat. Som sagt så gjort. Høytalere ble hentet, og før jeg rakk å koble opp dukket det opp en defekt SAT Amplifix rett bort i veien. Den ble kjøpt, reparert og spiller nå sammen med min gamle Vincent CD-S1.1.
Jeg ble brutalt revet ut av min fornøyde tilværelse sammen med AudioPro Blue Diamond v2 og XTZ A-100.
Trodde aldri at at dette var himmelen, men Proacene sammen med den gamle SAT Amplifix leverer på et helt annet nivå: klang, størrelse på lydbilde - kort sagt alt. Den største overraskelsen ble like vel bassgjengivelsen. Tvilte faktisk litt på byttet med tanke på bassen. Audio Pro Blue Diamond spiller med en 10" drevet av egen, integrert forsterker, men bassmessig blir de grisebanket av Proacene med 6" bass! En tørr og kontant bass, slik jeg liker det.
Og jeg er tilbake i mitt lille lykkeland sammen med Pat Metheny, Stan Getz, Miles Davis, Ketith Jarret og andre jazzere, Joni Mitchell, gammel progrock, forskjellig klassisk og hva ellers hva som frister.
Nå vurderes det å skaffe en SACD-spiller, og DAC er nok også på trappene.
Det nye er antagelig at jeg må begynne å se på lytterommets egenskaper. En vegg er kledd med stein. Det er en diger peis der, og jeg sitter skjevt. Sikkert rom for forbedringer ......
Men oppgraderingen som virkelig er merkbar har økt musikkgleden monumentalt, noe som er helt fantastisk. Mens jeg skriver dette hører jeg igjen på Abbey Road, en plate jeg ikke har spilt på mange år. Strålende.
Ikke er jeg innredningsnekker eller har jeg interiørgener, ikke har jeg en dullion kroner å bruke på stereoanlegg og jeg har definitvt ikke gullører og kan knapt nok skryte på meg noe særlig mer en en ubrukelig sangsstemme og et meget tvilsomt gehør.
Det jeg antagelig har til felles med de fleste andre på denne siden er en stor og oppslukende glede over musikk - for meg den eneste(...?) grunnen til å være opptatt av hifi.
Dette tankesettet gjør meg i lange perioder veldig fornøyd med den lyden jeg har.
Nå kom det for noen måneder siden rekende noen penger jeg ikke hadde regnet med, og da fikk jeg spørsmål fra min kone om jeg ikke skulle kjøpe meg "de høytalerne jeg hadde kikket på"?
På dette tidspunkt var jeg egentlig bestemt på å kjøpe et sett brukte Tannoy Revolution XT 8F, men de gikk rett for nesen på meg. I samme rennet dukket det opp et sett på Proac Studio 148. Proac har jeg alltid likt, men som regel har det vært i overkant dyrt. Denne gangen passet det akkurat. Som sagt så gjort. Høytalere ble hentet, og før jeg rakk å koble opp dukket det opp en defekt SAT Amplifix rett bort i veien. Den ble kjøpt, reparert og spiller nå sammen med min gamle Vincent CD-S1.1.
Jeg ble brutalt revet ut av min fornøyde tilværelse sammen med AudioPro Blue Diamond v2 og XTZ A-100.
Trodde aldri at at dette var himmelen, men Proacene sammen med den gamle SAT Amplifix leverer på et helt annet nivå: klang, størrelse på lydbilde - kort sagt alt. Den største overraskelsen ble like vel bassgjengivelsen. Tvilte faktisk litt på byttet med tanke på bassen. Audio Pro Blue Diamond spiller med en 10" drevet av egen, integrert forsterker, men bassmessig blir de grisebanket av Proacene med 6" bass! En tørr og kontant bass, slik jeg liker det.
Og jeg er tilbake i mitt lille lykkeland sammen med Pat Metheny, Stan Getz, Miles Davis, Ketith Jarret og andre jazzere, Joni Mitchell, gammel progrock, forskjellig klassisk og hva ellers hva som frister.
Nå vurderes det å skaffe en SACD-spiller, og DAC er nok også på trappene.
Det nye er antagelig at jeg må begynne å se på lytterommets egenskaper. En vegg er kledd med stein. Det er en diger peis der, og jeg sitter skjevt. Sikkert rom for forbedringer ......
Men oppgraderingen som virkelig er merkbar har økt musikkgleden monumentalt, noe som er helt fantastisk. Mens jeg skriver dette hører jeg igjen på Abbey Road, en plate jeg ikke har spilt på mange år. Strålende.
Sist redigert:
