My adventures in high fidelity

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • janerlen

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    03.11.2003
    Innlegg
    273
    Antall liker
    16
    Torget vurderinger
    3
    This is my ”hifi life”. Jeg har brukt morgenen på å tenke gjennom min hifi-karriere, og tenker å bruke dette som grunnlag for min anleggstråd. Har lite eller ingen bilder av eldre utstyr, så jeg har rasket med bilder fra nettet, for å illustrere.

    1993
    Det hele startet med kjøp av plastrack etter konfirmasjonen. Metall, punk og grunge krevde lite finesse, og jeg brydde meg pent lite om lydkvlitet. Etter hvert begynte jeg å lese Lyd og bilde, som min far abonnerte på, og forsto at det fantes ett Nirvana, langt, langt unna.

    1998
    Da cd-spilleren på dette anlegget tok kvelden, var det på tide å investere i noe bedre.
    Valget falt da på en Denon DCD 1010 (fritt fra minne). Spilleren ble tatt med hjem, men svarte slett ikke til forventningene. Lydbilde ble markant endret, og det hele låt tynt og pistrete. Spilleren ble tatt med tilbake til butikken, jeg bladde opp enda en tusenlapp, og kjøpte den spilleren jeg egentlig ville ha (og som What Hifi skrøt noe vantittig av),
    Marantz CD63 KI Signature. Dette var en god spiller for pengene den gang.



    Plastracket ble kastet på bålet, og inn kom arvede stativhøyttalere og integrert forsterker fra pappas tidlig-80-talls Fischer system. Med Marantzen-spilleren, spilte dette ok på et gutterom, og senere den første tiden på studenthybelen.

    1999
    Interessen begynte å skyte fart, og etter påbegynt siv.ing elektronikkstudie, ble det klart at forsterkeren var det desidert svakeste leddet, og det måtte jeg selvsagt gjøre noe med. Jeg hadde blitt imponert over anlegg med ECs varme og forførende lyd, og å ønsket å oppnå noe lignende i en integrert forsterker. Kom tilfeldigvis over en Papworth MIA 200, en ren Mosfetforsterker. Denne låt fint og flott på serdeles enkel jazz og moderne klassisk, men manglet kontroll og demping til å kunne få ståkarakter med mine høyttalere.


    2001
    Fischerhøyttalerene var etterhert blitt ca 20 år, og med flytting fra 10 kvadrats hybel til 50 kvadrats leilghet, var det tid for høyttalerinvestering. Valget falt på Canton Karat M70.
    Gulvstående 3 veis med sidemontert bass og aluminiumsmembran i mellomtonene.


    Heller ikke med disse ville Papworth trylle fram godlyd, så jeg skyldte på Mosfet teknologien og ville prøve mer bankers konstruksjon. Hadde begynt å jobbe litt på siden av studiene, og hadde litt mer penger å rutte med. Med moderne utseende høyttalere og kvinnelig innflytelse i stua ble ny forsterker valgt mye etter utseende. Primares A30.1 er en fryd for mitt øye, og utseendemessig identisk med dagens I30.


    Lyden ble etter hvert ganske bra, men stua og leiligheten jeg bodde i var lite gunstig akustisk. Isolasjon mot veggnaboer var også så dårlig at jeg ikke fikk brukt anlegget til det fulle. Følte vel på denne tida at jeg hadde brukt mye tid og penger på denne hobbyen uten å få tilstrekkelig avkastning.

    More to come...
     

    32bit

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    01.09.2003
    Innlegg
    1.234
    Antall liker
    306
    Torget vurderinger
    1
    Jeg, eide også den Marantz cd63. Var virkelig god den gangen der den :)
     

    tore_v1

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.09.2007
    Innlegg
    2.181
    Antall liker
    102
    Torget vurderinger
    2
    Jeg brukte kabinettet til en som var doffen til mitt første dac-prosjekt. Den hadde vært i lang og tro tjeneste hos en annen musikkglad kamerater. Var faktisk borti en spiller i dag også.

    Ser frem til resten av historien her!
     

    janerlen

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    03.11.2003
    Innlegg
    273
    Antall liker
    16
    Torget vurderinger
    3
    Marantzen var fin den. Hadde et par Grado SR-225 på den tida, som jeg matet rett fra hodetelefonutgangen på spilleren. Volumkontroll hadde den også. Og optisk utgang. Den kom godt med, da jeg og flere av mine kompiser hadde hoppet på MD-bølgen.

    Jeg følte som sagt jeg hadde brukt ganske mye penger på denne hobbyen (til en student å være), og følte jeg ikke fikk skikkelig valuta for pengene. Som fersk i gamet hadde jeg forventet mer av et anlegg til 40k. Den største begrensningen var stua, og mangel på mulighet til å spille høyt nok når jeg ville det. Studiene begynte å dra seg til, og med 100 andre hobbyer, og mindre tid til å sitte hjemme å spille musikk, ble hifien etter hvert litt nedprioritert.

    2003
    Flyttet på ny hybel på ca 8 kvadrat, og hadde slett ikke rom for gulvstående ht. Cantonhøyttalerene hadde ikke greid å gjøre meg lykkelig så lang, så det var lett å gi disse fyken. Men lyd måtte jeg ha. Valget falt på DIY. Kjøpte full pupp fra Eltek, bygde et 10 liters kabinett i MDF avstemt til ca 60 Hz med bassrefleks og 5 1/4" bass fra Vifa og diskant fra samme produsent. Dette ble en knall ht som fungerte fint til sitt bruk, men ting gikk litt for fort da jeg tegna kabinettet, og klarte å lage det 2-3 liter for lite. Diskantene burde vært dempet med 2,3,4 dB før jeg er i mål. Høyttalerne står fortsatt i boden, og jeg tar jobben når jeg får tid. ::)

    Jeg har som sagt mange hobbyer, og jeg mener å huske Primaren fikk fyken da jeg brått fikk behov for ny terrengsykkel etter slutten av 4. studieår. Sånn kan det gå med defokus mot hifien.

    2003/2004
    Før siste studieår flyttet jeg inn i ny leilighet med en hifi og musikkinteressert kompis. Da var det klart vi måtte stable et anlegg på beina. Han hadde med seg et par Patos Lyric 501 mk2, en meget morsom høyttaler.



    3-veis konstruksjon med doble 8” var midt i blinken for guttemusikk. Etter flere år med sterile veldresserte høyttalere hadde jeg stor glede av en musikalsk høyttaler med sskikkelig bunndrag. Jeg ble så glad i denne at jeg etter hvert kjøpte paret fra min kompis. Husker ikke hva vi drev de med initielt, men nok krefter til å temme 501 hadde vi i hvertfall ikke. Fulgte med på bruktbørsen, og fant etter hvert et brukt og godt priset eksemplar av SAT Amplifix til salg i Trondheim. Hadde aldri hørt forsterkeren, men inntrykk fra tester bla i Lyd og Bilde gjorde at denne skilte seg ut som en god kandidat.



    Denne forsterkeren dukker opp jevnlig på bruktmarkedet, og for 5000,- er den et av de aller beste hifikjøpene det er mulig å gjøre etter min mening. Spesielt om man har høyttalere med litt størrelse, eller dyp tuning som krever stålkontroll på membraner.

    I 2004 var var det klart for ny samboer, kvinnelig sådan. Det eneste jeg eide da var Patosene og div kabelgreier. Jeg var ikke veldig ivrig, og spilte en god stund med disse høyttalerene på hennes Panasonic plastrack. Studietiden var over, og jobbing og trening tok fokus. Spilte lite musikk, og hadde ikke noe savn etter grommere lyd. Bestemte meg allikevel for å hive ut plastikken hennes, og kjøpe noe kurant hyllevare (kilde og forsterker), og leve lykkelig med disse. Gjorde det enkelt, og gikk ned på Soundgarden (den gang Hificenteret), og kjøpte en DVD-spiller og forsterker fra Harman Kardon. Helt uten emosjonell påvirkning kjøpte jeg dette basert på flere tunge kompromisser. Gikk opp et par hakk på DVD-stigen, for få tilfredsstillende lydkvalitet samtidig som vi trengte filmspiller. Forsterkeren var billig, men ”strømsterk”, ytte over 100W og hadde radio. Følte jeg hadde funnet et godt og fornuftig kompromiss, og var klar for å leve glad og fornøyd med musikken i all framtid.



    Dette fungert vel slik jeg håpet på, men jeg kan ikke minnes magiske musikkvelder, eller at jeg i det hele tatt satt og koste meg i lyttestolen med musikken i fokus. Det gikk mye bakgrunnsmusikk, og til det funket det upåklagelig. Både bevisst og ubevisst begynte audiofilien å slippe taket.

    2005
    Lyric 501 gjorde en grei jobb, men da vi etter hvert skulle kjøpe ny leilighet ble de veid og funnet både for store og stygge. Til og med jeg skjønte at det ikke gikk an å kjøpe ny leillighet, og pusse opp denne, for så å ødelegge stua totalt med noen svære dominerende klosser av noen uttrykksløse høyttalere. I tillegg burde de aller helst ha vært plassert 1 m fra fontvegg. Nei, Lyricene måtte gå, og siden jeg valgte mye etter form og farge ble arvtageren System Audio SA10 anniversari. Dette var en jubileumsmodell produsert for hifi centeret, med 1550s kabinett, men 1750s elementer. I kirsebær finish matchet denne de andre møblene vi hadde på den tiden. Vi flyttet til en relativt godt isolert lavblokk, men med for dyp bassrespons i en ht som Lyric 501, begrenser det seg hvor høyt du kan spille. SA10, med sine små elementer var mer beskjeden så i måte, og det var en befrielse å kunne spille høyt, uten at basstonene satte hele blokka i sving, og naboen skulle komme løpende når musikken ble skrudd opp til et moderat nivå.

     

    janerlen

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    03.11.2003
    Innlegg
    273
    Antall liker
    16
    Torget vurderinger
    3
    Chapter #3

    Som sagt trodde jeg SA10 skulle gjøre meg fornøyd. Dessverre skulle det ha seg slik at jeg spilte mindre og mindre musikk, og mistet interessen helt. Å ha et sjelløst anlegg til 15k som ikke blir brukt er bortkastede penger. Da er det bedre å betale det som må til, for å igjen oppleve musikkglede i stua. Det var konklusjonen, og strategien videre var dermed enkel å legge.

    2008
    Så, etter 3-4 år i dvale begynte jeg plutselig å tenke hi-fi igjen. Motivasjonen var der, og jeg hadde tenkt å vekke udyret og ta et "skudd". Visste det var stor fare for at jeg kunne havne på kjøret (audiophilia nevrosis), men musikk og lyd er moro og viktig, og må prioriteres.

    I og med at jeg ikke var fornøyd med noen av komponentene mine, var jeg inneforstått med at jeg måtte kjøre løpet ut, med å bytte komponent for komponent. Valgte å begynne med høyttalerbytte.

    Etter mye nettresearch, butikklytting og lesing av anmeldelser, endte jeg opp med Sonus Faber Concerto Domus, brukt, fra en nærfeltslyttende italofil på sentralen. Valget sto mellom denne og Grand Piano Domus (3-veis med litt mer pondus, men ikke like korrekt og nøytral). Da jeg fikk høyttalerne var kjøpet erklært storsuksess umiddelbart. Ingen framtredende skavanker, "forførende", tilbakelent, musikalsk og med den aller beste mellomtonen jeg hadde hørt i en stue noensinne.



    Mycket prisvärd, og et herlig stilrent design. Ikke mye dyrere enn høyttalere jeg hadde hatt før, men milevis nærmere mål.

    Musikkinteressen tok seg opp, men jeg savnet fortsatt mye på lyden, og ønsket å få utnyttet potensialet i Domusene fullt ut. Første oppgradering var på forsterkersiden. HK-receiveren ble byttet ut mot Hegel H200.



    Også denne, et produkt som danket ut samtlige forsterkere jeg hadde eid tidligere. Topp match med Sonusene var den også. Det begynte virkelig å svinge, men med en billig DVD-spiller som kilde måtte jeg gjøre noe med denne også for å oppnå den lydgjengivelsen jeg ønsket. Er tilhenger av enkelhet og stilrene system, så for min del var det ikke mange kandidater til Hegel cd-spiller når jeg først hadde valgt forsterker. Fant først et pent eksemplar av Hegel CDP2A på brukten, som jeg benyttet med bravur i et halvår, før jeg fant en pent priset CDP4A i sort. Stilmessig og lydmessig prefekt sammen med H200.

    http://www.minhembio.com/bilder/bild/?pic_id=321105.jpg [/img ]

    CDP4 mk2 gav ett løft i forhold til CDP2. Bedre detaljering, nøytralitet og, i mangel på en bedre beskrivelse, sortere bakgrunn. Noen kabelbytter senere var jeg storfornøyd, og spilte mer musikk enn noensinne. Interessen var tilbake, og jeg hadde lært mye i prosessen. Musikkinteressen hadde også tatt nye veier. Spilte før hovedsakelig rock, metall og ECM jazz, og klassiske kvalitetsinnspillinger fra KKV. Med ny giv gikk jeg dypere og bredere i jazzen, både moderne og tilbake til 50-70-tallets klassikere. I tillegg fikk jeg virkelig øynene opp for klassisk muzak. Slik musikk og gode innspillinger krever mye av høyttalerne, selv mer enn det Domus kunne gi. Domus er en flott høyttaler, men har sine begrensninger. Det er en gulvstående høyttaler, men med begrenset kassevolum, kunne den like godt vært en stativht med 180mm bass/mellomtone. Bassegenskapene var meget god, men noe beskjedne i min L-formede stue på ca 50m2. Fin definisjon og kontroll i bassen, men jeg savnet både dypbass og mellombass. Bunnoktaven fra 20-40 kan jeg greit leve uten (det er bare en fordel å unngå for mye her når man bor i blokk). Men gjengivelse ned til 40Hz, og godt nivå i øvre bass nedre mellomtone er minimum suksesskriterie i mitt rom, for å matche min smak. I tillegg er jeg en sucker for detaljer. Concerto Domus er en engasjerende og forførende dame, det er lett å bli glad i, men noe sterkt detaljfokus vil jeg ikke si de kan skryte av. Enkelte høytalere drar frem lupe for å fremheve mikrodetaljer og instrumenttekstur for lytteren. Med Concerto ønsket jeg hele tiden at jeg kunne ta frem en slik lupe, og gå dypere inn i musikken. Med en annen match hadde jeg nok blitt enda mer fornøyd med disse høyttalerne. Ryktet til tross, det finnes mye mer nøytralt og analytisk utstyr enn H200 og CDP4A.
     

    janerlen

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    03.11.2003
    Innlegg
    273
    Antall liker
    16
    Torget vurderinger
    3
    2009
    Nå hadde jeg gått runden, og hadde god amp, kilde og kabler (til og med brukt noen hundrelapper på strømkabler). Men med noen små ankepunkter klarte jeg ikke å slå meg helt til ro på høyttalersiden. Med ønske om en 2-veis gulvstående med begrenset volum, respons ned til 35-40Hz, tonal korrekthet, analytisk, men allikevel musikalsk, og med like god mellomtone som Concerto Domus, skjønte jeg at det kom til å koste. Fant flere kandidater på øverste hylle, men ingen som jeg kunne forsvare å kjøpe. Så, helt tilfeldig kom jeg over en av toppkandidatene på bruktmarkedet, og til 1/3 av nypris er det mulig å kjøpe high end. Vips var jeg den lykkelige eier av Merlin VSM MMe.



    VSM=Very Scary Merlin. Denne skumle trollmannen kom i utgave MMe, som er priset rundt 70000,- i Norge. E-endingen til slutt indikerer at det er aller siste versjon fra amerikanske Bob Palkovich, tweaket med ledninger 100 % uten bly. MMe-versjonen har matt lakkbehandling, mens den dyrere MXe har blank glanslakk i ulike farger. Lakkeringen påvirker kabinettresonanser, og derfor er det også små forskjeller i filterkonstruksjon, og tonal gjengivelse. MXe er utelukket en match for rørforsterkere, mens MMe passer like godt med en god transistor amp som med rør. Når MXe i tillegg er 30000,- dyrere, var det lett å velge bort pianolakken og fp billigere og bedre lyd i stedet.

    I utgangspunktet er dette en no-nonsense 2-veis, med en 6,5” bass/mellomtone er tunet til et sted rundt 45Hz uten festpukkel. Dette er godt, men high-end publikummet krever mer av en ht til 70-100.000,-. VSM leveres derfor med en ekstern boks, BAM (Bass augmention module), som er deisgnet av Palkovich, og fungerer kun på disse høyttalerne. Denne plasseres mellom kilde og pre/integrert, og forsterker dypbass med over 5dB sentrert rundt 35Hz. Dette gir, så lenge rommet tillater det, mulighet for flat respons ned til 30 Hz.

    Diskanten på denne høyttaleren er Dynaudio Esotar T330. Velbrukt i High-end DIY, og hos enkelte produsenters toppmodeller. Med Sonus Faber Electa Amator, Minima, Extrema og Guarneri Homage på samvittigheten var dette en diskant jeg var så nysgjerrig på at jeg var villig til å kjøpe ”uhørt”.

    Merlinparet ble en klar forbedring på alle lydparametre utenom mellomtonegjengivelse, spesielt kvinnelig vokal. Fikk heller ikke bedret den tonale ubalansen jeg håpet på. Klaver låt fortsatt noe farget, og veldig CD. Nå var jeg begynt å komme sterkt inn på pirk, og med bedret bassgjengivelse som gav naturtro stortrommer, full utblåsning fra Tuba og de aller dypeste strengebasstonene spilte anlegget musikk som fikk rockefoten til å gå. Det eneste reelle ankepunktet var egentlig en svak hardhet i kvinnelige vokaler, nettopp dette som Concerto Domus var så overlegen på.
     

    SOEDAL

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    22.03.2002
    Innlegg
    3.099
    Antall liker
    497
    Veldig artig og gjennomarbeidet tråd. Gleder meg til å følge med på den videre.
     

    ceroxol

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    1.217
    Antall liker
    186
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    9
    Morsom tråd! Gleder meg til fortsettelsen.. :)
     

    janerlen

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    03.11.2003
    Innlegg
    273
    Antall liker
    16
    Torget vurderinger
    3
    Senere i 2009
    Som sagt, noen få ankepunkter greide jeg å finne med Merlin VSM i anlegget. Helt i mål var jeg altså ikke, men det spilte så godt som jeg håpet på, så jeg var fornøyd. Meget fornøyd! Tenkte som så, at skulle jeg komme hundre prosent i mål måtte jeg starte på nytt med forsterkerbytter, for å finne optimal match mtp på dempefaktor og klang. Timesvis med leting, evt feilkjøp, salg med tap, og det var det ikke verdt. Jeg hadde blitt glad i Hegellyden, og de få anmerkningene jeg hadde var snarere bagateller og pirk enn reelle problem. Samboeren min hadde større problemer med de mastodone blokkene, for å si det sånn. Jeg hadde bare vage drømmer.

    Tiden gikk, og jeg spilte musikk.
    For moro skyld følger jeg med på hva som rører seg på bruktmarkedet. Benytter til og med noen autosøk på div klenodium for å følge med på hva som rører seg. Har bla. et søk som er merket med strengen ”Guarneri”. Bare sånn for moro skyld, og just in case.

    På sensommeren dukket det opp et treff på nettopp et par Guarneri Memento på børsen her inne. Tror ikke det sto mer enn høyttalernes navn i annonsen, så jeg ble selvsagt veldig nysgjerrig. Om ikke annet, kunne jeg jo slå på tråden for å høre hvilken farge de var. Kanskje kunne jeg spørre om prisantydning, og hvilke erfaringer vedkommende hadde hatt med høyttalerne.

    Fargen var Rød Violin. Memento, i den finishen er i mine øyne en av de peneste høyttalerne laget. G Homage er nok penere i finishen, uten at jeg har sett den i live, men jeg liker Memento bedre pga helningen bakover, og en noe mer moderne utseende baffel. Så ja, jeg er svak for denne høyttaleren.

    En annen årsak til at Memento er mer min greie enn Homage er at jeg pga praktiske årsaker ikke kan / vil benytte rørforsterkere. Memento, derimot, liker seg godt når den holdes stramt i sjakk. Ikke nødvendigvis med masse effekt, men en god strømforsyning og god demping er å anbefale. Memento har også mer å fare med nedover i frekvensregisteret. Litt mer pondus kommer godt med dersom sub ikke er tema, og musikksmaken allsidig.

    Ikke at egentlig spilte noen rolle, hvordan det averterte høyttalerparet så ut. Jeg var jo fornøyd med Merlin. Jeg var også innstilt på å forbli fornøyd med amerikanerne da jeg fikk høre prisforlangende, som var et stykke over det jeg betraktet som aktuelt. Dette var midt i ”finanskrisen” så jeg fryktet Merlinsene ville bli tunge å omsette, og mellomlegget ville bli alt for stort til at et bytte med risiko for å tape var noe tema. Rett etter ferien var det heller ikke overflod av penger til hifi-investeringer.

    Men så begynte vi å diskutere hvilke høyttalere jeg hadde. Selgeren ble meget ivrig da jeg nevnte hva jeg eide. Han var meget interessert i Merlin VSM, og MMe spesielt. Jeg ble også meget interessert (understatement) da jeg fikk høre hvordan han prissatte mine Merlin. Resultatet ble et høyttalerbytte, og et symbolsk mellomlegg fra min side. For å si det sånn; avtalen kom i boks lørdag, og søndag morgen sto jeg opp tidlig, kjørte 540 km til Oslo og fikk madonnaene trygt inn i varebilen.

    Kunne jeg nå få tilbake Sonus Fabers mellomtoneeleganse som jeg hadde i Concerto, og samtidig beholde den nøytrale og oppløste lyden jeg hadde i Merlin? Hvordan passer Hegel med Memento? Var Merlin Nirvana? Turen hjem til Trøndelag ble veldig lang.
     

    tore_v1

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.09.2007
    Innlegg
    2.181
    Antall liker
    102
    Torget vurderinger
    2
    Du trakterer tastaturet på en måte som gjør at savnet etter bilder blir større og større!
     
    K

    Kaare G. Opsahl

    Gjest
    Det er noen av de vakreste høytalerene jeg vet om :) fantastisk
     

    GjeEsp

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    15.09.2006
    Innlegg
    575
    Antall liker
    111
    Sted
    Arendal
    Torget vurderinger
    2
    Gratulerer med flotte høytalere og et stilrent oppsett :)
     

    gwikse

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    10.02.2006
    Innlegg
    1.091
    Antall liker
    253
    Leser ivrig gjennom en godt fortalt historie om sykdommen eller velsignelsen som kommer i sammenheng ved det å være "audio...man" (narko...man).

    Ser vi har vært innom mange av de samme stadiene. Kan ikke rediggjøre like godt for mine steg ;)

    Må følge med videre her. Aner at det kommer nye harde stunder for lommeboken her også ;D

    Smell lekre høytalere :thumb:
     

    Ludo

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.08.2008
    Innlegg
    3.027
    Antall liker
    533
    Sted
    Sandefjord
    Torget vurderinger
    1
    Herlig lesing, en morsom reise du gir oss del i! Og høyttalerne er flotte, et skikkelig kunstverk :) Kjør på med bilder!!
     
    R

    RoDa

    Gjest
    Herlig tråd og VAKRE høyttalere.
    (Kun slått av sine forgjengere...)

    Bare peis på med flere bilder. 8)

    Mvh
    Rolf
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Artig og velskrevet lesning, kjenner meg igjen i mye, bare ikke siste hoppet opp på de øvre fløyer.

    Nydelige de Sonusene...
     

    janerlen

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    03.11.2003
    Innlegg
    273
    Antall liker
    16
    Torget vurderinger
    3
    Vinter -09/-10

    Jeg hadde kjennskap til Concerto Domus og Cremona AM i egen stue fra før, og har lest det som er å lese om alle Serblins konstruksjoner. Jeg elsker designet på disse høyttalerne, og er svak for italiensk håndverk generelt. Jeg var, som sagt godt fornøyd med Merlin, men magefølelsen sa at det var mer å hente dersom jeg gikk tilbake til SF. Med leilighet i blokk og anlegg i stua må jeg ta hensyn til naboer med tanke på bassrespons, og samboer når det gjelder det estetiske og bruk av tiltak for å bedre akustikken. Slike hensyn begrenser en del, og dermed må man ha litt flaks, og treffe de rette komponentene i systemet, skal man komme nær ideallyden.

    Pga begrensninger på plasseringsmuligheter og bassrespons var Stradivari og Amati ute av bildet. Pengebingen tåler kanskje heller ikke slike innhugg, hadde jeg hatt råd til Stradivari ville den uansett blitt for stor og krevd for mye luft i forhold til plasseringsmuligheter i stua. Jeg kunne nok ha hatt mye glede av Cremona Auditor eller Auditor M, men når muligheten først gav seg var det bare å gå ”all in” og prøve Memento.

    Med bassrespons ned til 39Hz på papiret spiller Memento dypere enn det moderate bass-mellomtonelementet og beskjedne kabinettet skulle tilsi. Ikke like dyp og god bass som Merlin, men dyp nok til å dekke de instrumenter som er av interesse. En konsekvens av denne dype tuningen er at den krever mye av plassering, og stålkontroll fra forsterker. H200 har god demping og mye strømresever, men er langt fra noe referanseprodukt. Til prisen gjør den en bra og tilfresstillende jobb med å mate disse høyttalerne. Klangmessigt er matchen også bortimot ideell. Følsomheten er ok, og impedansmessig kreves ikke all verden av kvaliteter fra forsterkeren.

    Mellomtonen er lik, og minst like god som på Concerto. Concerto var snill og tilbakelent i frifelt. Behagelig og forførende, men som en bekostning av nettopp det, litt vel resevert, og tilbakeholden på gjengivelse av ”tillegsinformasjon”. Med tilleggsinformasjon mener jeg det lille ekstra rom virkeliggjør instrumenter, gjenskaper rom og reiser gåsehud. Slikt som er nødvendig for ultimate lydopplevelser, og som bør forventes av anlegg som nærmer seg sekssifrede beløp.
    Som dere sikkert har skjønt svarte Memento til forventningene, og jeg håper og tror de blir værende i anlegget lenge. Men den ene foten som var i paradis ble ikke værenede veldig lenge. Lukten av fugl var der, men det må da være mulig å gjøre enda mer…

    Med drømmehøyttalerne på plass, ble det naturlig å rette kritiske blikk mot resten av komponentene.
    I tilleg til musikkavspilliing benytter jeg anlegget daglig til TV-titting og ukentlige filmer på TV og/eller DVD. Med et anlegg i spitzenklasse og en solid TV i Pioneer 5080, er det klart at det finnes et større potensiale i å utnytte anlegget. Som utdannet akustikker er det også meget interessant å bevege seg mot romkorreksjon for å utnytte digitale framskritt.
     

    janerlen

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    03.11.2003
    Innlegg
    273
    Antall liker
    16
    Torget vurderinger
    3
    Svært lite tid (om ikke ingen tid) er brukt til hifisentralen og hifinevroser på nettet den siste tiden. I stua derimot, spilles musikk daglig. Nok om det.

    Jeg startet på denne tråden for en god stund siden, og nå er det på tide å oppdatere. Jeg er på etterskudd i kronologien, og fortsetter med noen ord om hva som skjedde på utstyrsfronten i fjor.

    2010 - Status post Memento:

    Samtidig som nye høyttalere var i hus, begynte ideer å spire, og det var igjen tid for å gå "all in".

    • Jeg ønsket muligheten til diskbasert avspilling og romkorreksjon
    • Jeg ønsket en DAC av høy kvalitet, som gir optimal lyd både fra TV, videoavspiller, cd-spiller og hard disk.
    • Beholde et minimalistisk preg på anlegget, samt unngå å sette opp eget alter for alle komponentene.
    • All evt påvirkning av signal skal gjøres digitalt. Dvs alle komponneter må være transparente.
    • Jeg ønsket HD bildeavspilling.

    Jeg starter med det siste punktet. Tanken tidlig å bytte ut en utgått og middelmådig DVD-spiller med Oppo Blu-ray (BDP-83). Denne ville være mer enn god nok til video. Påkostet versjon med 32bits Sabre DAC ble vurdert, men funnet unødvendig, da jeg heller ønsket å bruke de ekstra pengene på dedikert ekstern DAC.

    Med en slik DAC ville også Hegel CDP4 bli unødvendig å eie. Å fylle racket med drivverk til 20000 er tull i mine øyne. Spesilelt i lys av at diskbasert avspilling var noe som fristet, og kanskje var noe jeg ville foretrekke i framtiden. Det måtte i alle fall prøves, og skulle det vise seg at cd-plata var det eneste rette, måtte kravet være en DAC med kvalitet minimum med nivå på de som finnes i cd-spillere til 20kNOK.

    Ang. diskbasert avspilling og romkorreksjon, må jeg innrømme at jeg ikke gadd å utrede alle mulige løsninger fullt ut. Jeg ønsket å gjøre det enkelt, prisgunstig og fleksibelt, og ble raskt fristet av Logitech Transporter. Denne gjør diskbasert avspilling lett, inneholdt en DAC som skulle være hur god som helst, og hadde akkurat nok med digitale innganger, ettersom musikk fra disk flyr gjennom eter’n. I tillegg var muligheten for 24 bit/96kHz et stort pluss. Et minus var mangel på analoginnganger, som gjorde at jeg mistet muligheten til å avspille SACD gjennom systemet uten en annen forforsterker. Og dette ønsket jeg ikke. Et annet spørsmålstegn var hvor godt denne ville gjøre jobben som pre. Jeg er ikke prinsipielt skeptisk til arbeid i digitaldomenet, tvert i mot. Spørsmålet er bare - hvor mye kvalitet kan man egentlig greie å presse inn i en plastikkboks til et firesifretbeløp. Uansett hvor godt denne boksen er skrudd sammen, gjøres signaldempingen i preen digitalt, slik at SNR reduseres og potensialet i dynamikk begrenses ved dårlig match mot sluttrinnets gain og følsomhet.

    Vel, vel, for ca 1500 billige USD var Transporteren et kjøp, sikkert som banken.
    CDP4A MK2 ble lagt ut for salg, og det samme ble H200. Jeg bestemte meg for å satse på å bruke TP som pre, og bruke 10-30k på det optimale effekttrinn.
    Hegelsettet ble rask solgt, og Transporter og Oppo bestilt. I mellomtiden kjøpte jeg en brukt Jungson integrert, for å kunne spille musikk til jeg hadde bestemt meg for effekttrinn.
     

    _RoDa_

    Ikke så veldig hifi-freak lengre
    Ble medlem
    06.02.2010
    Innlegg
    12.807
    Antall liker
    13.466
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    8
    Vakkert, lekkert, strøkent!!
    Veldig bra historieoppdatering, gleder meg til fortsettelsen.

    R
     

    janerlen

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    03.11.2003
    Innlegg
    273
    Antall liker
    16
    Torget vurderinger
    3
    Fortsettelsen kommer (vi er vel fortsatt på høsten 2010).

    Hvor var vi? Jo, vi manglet effekttrinn til det nye anlegget. Transporter og Oppo drivverk var kommet i hus, og letingen etter effekttrinn var i gang. Hegel H4se, DP A1, Bryston 4B, Audionet med flere ble vurdert og noen av dem auditert. Jeg var egentlig veldig i tvil, og var egentlig mest fristet til å kjøpe en H4se på brukten, da jeg hadde levd en stund med Hegel tidligere, oh var godt kjent med merkets styrker og svakheter.

    Etter å ha startet en tråd for tips på forumet http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,42559.0/all.html, klikket det kjapt inn en melding fra et forummedlem som visstnok hadde godsaker å selge. At han kunne beskrive sine preferanser likt med mine, og at dette paret hadde danket ut Gryphon Diablo på AP Caldera, var gode salgsargumenter som gjorde meg nysgjerrig.

    Forsterkerene var monoblokker fra amerikanske Nuforce. Merket begynner etterhvert og bli kjent også i Norge, kanskje mest for sine mindre konsumerprodukter, som DACer og headamps mm. På forsterkersiden lager de altså egenutviklinger basert på patentert kl-d. Hvorfor skulle da noen amerikansk-japanesiske ingeniører med bakgrunn innen digitalteknikk og styring av
    stridshodemissiler lage bedre lydprodukter enn mer utprøvde løsninger fra B&O, JR, Rotel osv?

    Ville du kjøpt hifi av denne gjengen?


    Basert på erfaringer fra selger, brukere på audiogon og andre amerikanske hififora, samt uavhengige tester falt valget egentlig ganske raskt på Nuforce Reference 9 v2. Forrige eier kjøpte disse direkte fra Upgrade Company i USA, som har vært forhandler og drevet med modifisering av Nuforce og Oppo-produkter. Denne var da altså oppgradert til Signature Edition for USD 1500.
    Ikke det at dyre komponenter trenger bety at det låter bra, men 2x190w klasse-d for over 40kNOK nytt låter kompromissløst.
    8-10W forbruk standby, meget bedskjeden størrelse og sort, sobert design var også plusser som bidro til kjøp.
     

    janerlen

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    03.11.2003
    Innlegg
    273
    Antall liker
    16
    Torget vurderinger
    3
    Hvordan låter så anlegget med TP, Memento og Nuforce?

    Jeg var knasende fornøyd med Hegel H200. En meget god og klangnøytral forsterker var det. Lav utgangsimpedans og god demping gav kontroll nedover og noe jeg trodde var stålbass. Lite eller ingen farging gav den, men det var noe syntetisk ved den, som hindret den fra å nå opp til toppsjiktet hva gjelder oppløsning og musikalitet. Et annet ankepunkt, som kanskje er mer en smakssak er at den var kanskje litt vel fleskfattig i grunntoneområde.

    Nuforcene kom inn med storm. Det første man legger merke til med disse forsterkerne inne er en overbevisende ro i lydbildet. En fullstendig sort bakgrunn og god instrumental separasjon er også umiddelbare styrker. Dette er godt å høre, da disse parametrene står høyt på ønskelista for drømmelyden.

    Jeg hadde før disse aldri hørt klasse-d i seriøse anlegg, og ble mildt sagt blown away av måten de klarer å kontrollere basselement på. Jeg trodde Hegel var gode, men god klasse-D overgår H-200 på en høy gang. Densen skal også være rå på dette, men en lovprist effektamp som B-320, med hurtigstemplet kjempestrømforsyning har ikke sjans i havet mot Nuforce. Nuforce har en helt annen kontroll og ro over elementene, og høres samtidig naturlig og musikalsk ut. Densen er kjapp og rytmisk, men det hele ble bare masete, og passer i alle fall ikke med min smak eller i mitt anlegg.

    Jeg spiller mye musikk med vokal i fokus. Tonal troverdighet i stemmer og instrumenter prioriteres kanskje høyest av hifi-parameterne. Der er komboen Nuforce og Transporter i sitt ess. Dette er en klar 8-9/10 i absolutt tonalitet, og kanskje as good as it gets i forhold prisen (vi snakker om kilde og forsterkeri, som til sammen har annenhåndsverdi under 25.000,-).
    Sobert, nøytralt, stramt og oppløst beskriver totallyden.
    På minussiden kan jeg trekke fram at det til tross for god musikalitet har blitt et litt sært anlegg. Slik er det nødt til å bli om man skal utnytte Sonus Faber, og prioriterer jazz og klassisk. Det spiller så korrekt at mindre gode innspillinger framstår som nettopp dette. Jeg nevnte tidligere at jeg kunne tenkt meg litt mindre korrekt og slank bassgjengivelse. Litt mer flesk i øvre bass og grunntoneområde ville gjort seg, og kan være det som må til for å få f. eks rock til å funke godt. Nå er det mer gåsehud enn rokkefot. Kan være at stua er ørlite for stor for Memento?
    Samtidig mangler jeg noe på 3-dimensjonalitet. Spiller på langvegg, og har god bredde og høyde, men dybde blir litt kompromittert da ht ikke kan stå i stuas gangvei. 90 cm fra vegg til frontbaffel får klare seg. Ellers savnes selvsagt bunnoktaven, men den får komme i neste evt. bopel.

    Mange er kritiske til å bruke digital pre-amp som jeg gjør, men jeg føler slettes ikke det er noen som helst kompromisser hva gjelder støygulv eller snr i anlegget her. For å få til dette bruker jeg XLR dempeplugger fra Rothwell på -10dB. Ligger da hele tiden ved seriøs lytting mellom 85-100 % av 3Vpp ut fra Transporteren, som gir lite digital kompresjon. Optimalt? Sikkert ikke, men jeg synes det funker bra.
     

    Bjørn ("Orso")

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    03.11.2008
    Innlegg
    11.296
    Antall liker
    2.903
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    2
    Pent anlegg. Ser dog ikke mye av akustikeren i deg i dette. Er det WAF som hindrer deg?
     

    janerlen

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    03.11.2003
    Innlegg
    273
    Antall liker
    16
    Torget vurderinger
    3
    Jepp. Kall det gjerne WAF, men jeg er heller ikke spesielt ivrig på å ha ht midt på gulvet, og akustikkremedier stående fremme.

    Jeg har benyttet mobile 50mm rokwoolplater (4 stk), drevet med lukking av gardiner og persienner for demping og diffusjon, men så lenge det ikke er permanente løsninger gidder jeg ikke holde på med det. De ble støvsamlere og havnet på brukten.

    Hadde det vært et dedikert lytterom, og ikke stua, hadde det blitt noe annet. Da ville jeg satset på HH og diffusorer heller enn absorbenter. Er ingen fan av overdempede rom.

    Har Audiolense og en ok mic, og har spilt en stund med romkorreksjon via Inguz, men er akkurat nå inne i en periode der jeg synes det funker best uten.

    Tror det er kvaliteten på målesløyfa som gjør at jeg preferer lyden ubesudlet.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn