Jeg er nå i farspermisjon og har litt tid på dagtid når småttisen sover. Tenkte derfor at jeg kunne legge frem min lyderfaring i det sped. Har ikke tenkt på dette som en mulighet før jeg fulgte ErosLovekings sin føljetong. Er derfor inspirert av han. Han får kjærligheten til musikken frem. For meg er det også musikk først og deretter skaffer jeg de midlene (les: hifi) som må til for å kommunisere den musikken jeg brenner for. Dette betyr at jeg kan digge musikk på en Tivoli radio, i bilen, hjemme hos venner som har et surroundanlegg til to lapper osv. Musikken først!
Men, det er noe med god musikk som spilles på et anlegg som bærer det emosjonelle budskapet frem. Det er jo selvfølgelig ennå bedre.
Min beskjeftigelse med hifi begynte i 18 års alderen, sen debut. Jeg kjøpte en Kenwood receiver, B&W høyttalere og en Denon cd-spiller. Det tok noen måneder så forstod jeg at dette ikke var en lur investering. Solgte det hele til en kamerat, som ikke var like lidenskapelig opptatt av de sorte bokser. Kjøpte så en Doxa 70, Denon preamp, Acoustic Energy AE1 med orginale stativer og beholdt Denon Cd-spiller. Jeg levde med dette i 15 år. Opplevde det som helt rått, men jeg visste jo heller ikke bedre. Greia var det at jeg var student i mange år og hadde dårlig råd. Jeg kom til et punkt der jeg bestemt meg for at jeg måtte legge interessen for elektronikken vekk for å greie å nyte musikken. Det var jo uansett ikke realistisk med innkjøp av dyr hifi. Dette fungerte i 15 år. Så oppdaget jeg slitasje. Gummiopphenget til basselementet i AE1 var slitt ut. Doxaen var klar for nok en service, så jeg bestemte for å kjøpe nytt. Begynte å lese anmeldelser og hifi-blader. Gløden for utstyret kom tilbake, for elektronikken og duppe-ditter. Gikk for AudioPro Black Diamond høyttalere sammen med Vincent SV-236 og CD S-6. Dette ga meg erfaring med rørenes magi. Begynte å kjøpe ulike rør og fikk litt erfaring med hvordan dette påvirker lyden. Nå var jeg sjelelig solgt. Rør ville jeg ha mer av.
Så jeg fortsatte letingen etter musikknirvana. Oppdaget horn høyttalere, mer rør og atter mer rør. Nå begynte det stille og langsomme arbeidet med å bearbeide kona, finne åpninger økonomisk til å virkelig gjøre drømmekjøpet. Men spørsmålet var jo, hva var drømmen. Jeg drev i flere år og komponerte virtuelle anlegg i fantasien: var innom en masse kombinasjoner og merker. Over tid var det noen merker som gikk igjen og jeg ble gradvis mer og mer opptatt av å matche, å finne synergien. Ble også gradvis mer bevisst mine egne preferanser. Jeg er ikke primært opptatt av nøytralitet og flate frekvenskurver. Ikke at jeg ser problemer med det, men jeg vil at musikken skal engasjerer, berøre meg, sette meg i stemning.
Jeg synes Robert Deutsch (2009-februar) beskriver det bra i Stereophile: en audiofil er en person som er devoted to exploring subtle differences. For min del er jeg ute etter subtile forskjeller i musikken og ikke i elektronikken. Grad av detaljer, nøytralitet og transparens er underordnet nærvær, dynamikk, stoffelighet, flyt. Disse siste parameterne fant jeg at formidler det emosjonelle i musikk det som får meg til å gråte, få fot, danse eller lysten til å dele et musikkstykke med en annen.
Så mitt oppsett er styrt av musikkinteressen. Her er et lite knippe av musikk jeg hører på. Jeg måtte finne et anlegg som kunne presentere denne musikken på en måte som berører meg:
Men, det er noe med god musikk som spilles på et anlegg som bærer det emosjonelle budskapet frem. Det er jo selvfølgelig ennå bedre.
Min beskjeftigelse med hifi begynte i 18 års alderen, sen debut. Jeg kjøpte en Kenwood receiver, B&W høyttalere og en Denon cd-spiller. Det tok noen måneder så forstod jeg at dette ikke var en lur investering. Solgte det hele til en kamerat, som ikke var like lidenskapelig opptatt av de sorte bokser. Kjøpte så en Doxa 70, Denon preamp, Acoustic Energy AE1 med orginale stativer og beholdt Denon Cd-spiller. Jeg levde med dette i 15 år. Opplevde det som helt rått, men jeg visste jo heller ikke bedre. Greia var det at jeg var student i mange år og hadde dårlig råd. Jeg kom til et punkt der jeg bestemt meg for at jeg måtte legge interessen for elektronikken vekk for å greie å nyte musikken. Det var jo uansett ikke realistisk med innkjøp av dyr hifi. Dette fungerte i 15 år. Så oppdaget jeg slitasje. Gummiopphenget til basselementet i AE1 var slitt ut. Doxaen var klar for nok en service, så jeg bestemte for å kjøpe nytt. Begynte å lese anmeldelser og hifi-blader. Gløden for utstyret kom tilbake, for elektronikken og duppe-ditter. Gikk for AudioPro Black Diamond høyttalere sammen med Vincent SV-236 og CD S-6. Dette ga meg erfaring med rørenes magi. Begynte å kjøpe ulike rør og fikk litt erfaring med hvordan dette påvirker lyden. Nå var jeg sjelelig solgt. Rør ville jeg ha mer av.
Så jeg fortsatte letingen etter musikknirvana. Oppdaget horn høyttalere, mer rør og atter mer rør. Nå begynte det stille og langsomme arbeidet med å bearbeide kona, finne åpninger økonomisk til å virkelig gjøre drømmekjøpet. Men spørsmålet var jo, hva var drømmen. Jeg drev i flere år og komponerte virtuelle anlegg i fantasien: var innom en masse kombinasjoner og merker. Over tid var det noen merker som gikk igjen og jeg ble gradvis mer og mer opptatt av å matche, å finne synergien. Ble også gradvis mer bevisst mine egne preferanser. Jeg er ikke primært opptatt av nøytralitet og flate frekvenskurver. Ikke at jeg ser problemer med det, men jeg vil at musikken skal engasjerer, berøre meg, sette meg i stemning.
Jeg synes Robert Deutsch (2009-februar) beskriver det bra i Stereophile: en audiofil er en person som er devoted to exploring subtle differences. For min del er jeg ute etter subtile forskjeller i musikken og ikke i elektronikken. Grad av detaljer, nøytralitet og transparens er underordnet nærvær, dynamikk, stoffelighet, flyt. Disse siste parameterne fant jeg at formidler det emosjonelle i musikk det som får meg til å gråte, få fot, danse eller lysten til å dele et musikkstykke med en annen.
Så mitt oppsett er styrt av musikkinteressen. Her er et lite knippe av musikk jeg hører på. Jeg måtte finne et anlegg som kunne presentere denne musikken på en måte som berører meg:
