Jeg starter litt forsiktig med anlegg nr. 1 - i stuen.
Stuen er på drøye 40 kvm med anlegget stående på den ene langsiden godstolen på den andre. Godstolen er egentlig helt overflødig - anlegget spiller imponerende uansett hvor jeg sitter. T.o.m. når jeg sitter i arbeidsrommet ved siden av noe som faktisk er hovedregelen smyger musikken seg rundt pipeløp og døråpninger. Jeg har sweetspot overalt.
Squeezeboxen er den eneste synlige kilden. Den står kledelig beskjedent på hyllen over en nesten like kledelig beskjeden Mark Levinson 320S forforsterker med innebygget RIAAtrinn. Det eneste utover dette som er synlig fra sweetspot er høyttalerne - et par ProAc Response D25. Av en eller annen ukjent og mystisk grunn er de logofrie. Jeg spiller alltid med grillen på høyttalerelementer er stygge ting å se på. Sier jeg. Kona har gitt grønt lys for å spille uten hvis jeg vil men det vil jeg ikke. Alle elektronikk så langt og høyttalerne er kjøpt brukt. Legg merke til konas bruk av høyttalerne som lampettstativ - en liten detalj som ikke unngår å vekke en viss oppmerksomhet blant lydinteresserte på besøk, men som ikke har den minste betydning for min lytteopplevelse. Snarere tvert i mot - jeg synes selv at dette er en vellykket utvidelse av høyttalernes bruksområde.
Bak hver høyttaler står det en Bryston PowerPack PP300 SST monoblokk - som i prinsippet er et 4B SST effekttrinn delt i to. Ganske diskret - selv på nært hold. De kom fabrikknye fra Canada for drøyt to år siden. Jeg bruker Wireworld kabler inn og ut. Single wire til høyttalerne. RCA fra forforsterkeren. Med Monster eller var det Biltema? vinkeladaptere p.g.a. den korte avstanden til veggen bak. XLR er utelukket av samme grunn (les: avstand til veggen bak).
I skapet over Squeezeboxen står det en Rega Planar P3 platespiller med Rega Elys pickup. Den ble kjøpt ny på Hifiklubben i 1996 og jeg har ikke gjort den minste ting med den siden dengang. Den er plugget rett inn i MLens RIAA-trinn med den originalmonterte, fislete kabelen. Det fungerer helt greit for meg spiller nesten ikke LPer lenger. Ved siden av står strømuttaket for alle komponentene ingen elektroinspektører har funnet på å snoke i skapene mine håper de fortsetter med det også etter denne hjemme-hos-reportasjen.
Helt øverst troner Benchmark DAC-1. Kontinuerlig påslått den har ingen på-av-bryter og alltid usynlig. Akkurat denne Benchmarken er vel den jeg kjøpte ny på ProLyd. Den har koax inn fra Squeezebox og optisk inn fra reserve-CD-spilleren en Denon DCD-1015 fra 1996 - som står gjemt i skapet under Mark Levinson. CDspilleren ble sist brukt rundt påsketider 2008 - det var da jeg koblet den opp. Man må jo være forberedt på at dataen sier takk for seg en eller annen gang. En EC XLR-kabel fra DACen sørger for kontakten med Mark Levinson ellers hadde det blitt smalhans m.h.t. lyd.
Stuen er på drøye 40 kvm med anlegget stående på den ene langsiden godstolen på den andre. Godstolen er egentlig helt overflødig - anlegget spiller imponerende uansett hvor jeg sitter. T.o.m. når jeg sitter i arbeidsrommet ved siden av noe som faktisk er hovedregelen smyger musikken seg rundt pipeløp og døråpninger. Jeg har sweetspot overalt.
Squeezeboxen er den eneste synlige kilden. Den står kledelig beskjedent på hyllen over en nesten like kledelig beskjeden Mark Levinson 320S forforsterker med innebygget RIAAtrinn. Det eneste utover dette som er synlig fra sweetspot er høyttalerne - et par ProAc Response D25. Av en eller annen ukjent og mystisk grunn er de logofrie. Jeg spiller alltid med grillen på høyttalerelementer er stygge ting å se på. Sier jeg. Kona har gitt grønt lys for å spille uten hvis jeg vil men det vil jeg ikke. Alle elektronikk så langt og høyttalerne er kjøpt brukt. Legg merke til konas bruk av høyttalerne som lampettstativ - en liten detalj som ikke unngår å vekke en viss oppmerksomhet blant lydinteresserte på besøk, men som ikke har den minste betydning for min lytteopplevelse. Snarere tvert i mot - jeg synes selv at dette er en vellykket utvidelse av høyttalernes bruksområde.
Bak hver høyttaler står det en Bryston PowerPack PP300 SST monoblokk - som i prinsippet er et 4B SST effekttrinn delt i to. Ganske diskret - selv på nært hold. De kom fabrikknye fra Canada for drøyt to år siden. Jeg bruker Wireworld kabler inn og ut. Single wire til høyttalerne. RCA fra forforsterkeren. Med Monster eller var det Biltema? vinkeladaptere p.g.a. den korte avstanden til veggen bak. XLR er utelukket av samme grunn (les: avstand til veggen bak).
I skapet over Squeezeboxen står det en Rega Planar P3 platespiller med Rega Elys pickup. Den ble kjøpt ny på Hifiklubben i 1996 og jeg har ikke gjort den minste ting med den siden dengang. Den er plugget rett inn i MLens RIAA-trinn med den originalmonterte, fislete kabelen. Det fungerer helt greit for meg spiller nesten ikke LPer lenger. Ved siden av står strømuttaket for alle komponentene ingen elektroinspektører har funnet på å snoke i skapene mine håper de fortsetter med det også etter denne hjemme-hos-reportasjen.
Helt øverst troner Benchmark DAC-1. Kontinuerlig påslått den har ingen på-av-bryter og alltid usynlig. Akkurat denne Benchmarken er vel den jeg kjøpte ny på ProLyd. Den har koax inn fra Squeezebox og optisk inn fra reserve-CD-spilleren en Denon DCD-1015 fra 1996 - som står gjemt i skapet under Mark Levinson. CDspilleren ble sist brukt rundt påsketider 2008 - det var da jeg koblet den opp. Man må jo være forberedt på at dataen sier takk for seg en eller annen gang. En EC XLR-kabel fra DACen sørger for kontakten med Mark Levinson ellers hadde det blitt smalhans m.h.t. lyd.
