Jeg har disse høyttalerne, stående på Dynaudios stativ, halvfylte med sand. De erstattet et par gulvhøyttalere fra B&W som Dynaudio Focus 140 faktisk tok innersvingen på, etter innkjøring.
Alt dere har lest om at disse skal spilles inn er helt riktig. Rett ut av boksen var de tørre, og ble utrolig nok hardere før de plutselig kom hjem igjen. Var det ørene mine som tilpasset seg? Nei, det var faktisk elementene og kassen som fant hjem - men hvordan Dynaudio kan vite at det blir riktig til slutt, og likt i begge kasser, det aner jeg ikke.
Jeg har til og med byttet rundt på dem for å kunne fastslå om de har kjørt seg inn likt, og det har de.
Lyden? Klar, detaljert, presis, musikalsk, stor. Har lydbilder med gode innspillinger som strekker seg langt ut på hver side, forbi høyttalerne. Fin høyde og bredde, og noe dybde, om enn ikke som med de største dybdeopplevelsene jeg har hatt i så måte.
I mitt lytterom, og med mine ører, finner jeg det vanskelig å skulle gi avkall på disse på lang tid ennå.
Uten skumpropp i bassportene så pulser de en bra bass (er ikke bassglad selv, så derfor savner jeg ikke en sub). Harald Johnsens bassganger kommer godt frem, mens Gustavsens piano defineres fra bunn til topp.
Vokaler er hinsides. Senest i dag satt jeg og lyttet til en 24bits/96kHz version av Mozarts Requiem (Scottish Chamber Orchestra). Focus 140 forbløffet meg med et stort og nåleprikkdetaljert lydbilde - jeg kunne "se" lepper bevege seg!
Har kun hatt én downer med disse, og det var på Kind of Blues Flamenco Sketches. Riktignok er vispebruken i dette sporet hinsides, men med mitt oppsett ble det skraping på grensen til feilopptak. Skal undersøke det nærmere, siden det er min eneste skuffelse så langt. (Og sier det siden jeg har hørt dette sporet gjengitt bedre med andre oppsett).
;D
